Litlajentå sitt Selskap, Bonuspoeng og ein liten Tjuvperm..

Igår hadde Litlajentå bursdagsfest for jentene i klassen sin.. Planen va egentlig å laga te på fredagen, sånn at me ikkje måtte gjera alt på lørdagen.. Men det gjekk jo rett i dass.. Jaja, Kånå fekk nå laga te kakeformen, dekka bordet og litt sånt småtteri.. Men hussvask, siste finish av kakå og opphenging av ett speil Kånå hadde anskaffa seg.. Det rakk me ikkje..

Eller for å sei det fint.. Eg fant rett og slett ikkje tid te min del av gjøremålene som venta.. Det va for mye anna som frista ein kjekk fredagskveld..

Eg beroliga Kånå med at sjølsagt sko eg gjør det neste dag.. Hu sendte meg ett nåke smånervøst blikk, men som samtidig hadde nåke mørkt og udefinerbart øve seg.. Eg kjente ivertfall at ein eller anna alarm gjekk av i nervesystemet, og ett kjølig drag som suste flyktig gjennom luftå.. Og tenkte med meg sjøl at det muligens va best for meg sjøl, om eg holdt denna dealen..

 

” Så på fredagskvelden gjekk Kånå te sengs med god samvittighet, mens eg lå ei stund å funderte øve detta nya eg hadde sett i Kånå sitt blikk.. Denna litt udefinerte dunkle mørkheten..

 

Selskapet sko begynna klokkå 12:00 og vara i 2 timar.. Så Kånå spratt opp som ei gaselle på dei afrikanske steppene, når klokkå hennas ringte.. Ein alarm som egentlig va såpassa unødvendig, at eg har nesten ikkje ord.. Kånå hadde planlagt å stå opp i 8 tiå.. Men når visaren såvidt hadde tippa 6, kom Mini’en tuslande stille inn..

Før han begynte maurdansen sin der i midten.. Gudhjølpe meg.. Det e som om man har 40 grevlingar, som kniva om alt for lite plass der i midten..

Eg har skrevet om det før, men det blir ikkje bedre for det.. Heller verre.. Det e som om fjotten har spist ei skål med snop, 4-5 is og drukket ett glass ublanda Fun saft.. Han finne ikkje roen.. Å bæra han inn på sitt rom igjen e fånyttes, for då skrike han som ein grisababy som blir tatt fra mor si.. Og vekke garantert resten av huset.. Han e taktisk smart og, den der fysakken..

 

” Så man ligge meir eller mindre bare å vente på at klokkå ska ringa om morgenen.. Til og med i vekedagane..

 

Men når den spenstiga gasellen hadde forlatt “Oasen”, med grevlingane på slep.. Så lå eg nåken minutt å slumra, før ein fjern alarm gjekk av langt inne i hjernebarken.. Eg hadde heilt klart nåke ugjort som måtte gjerast.. Ivertfall fant eg ikkje roen te å la slumringå ta øvehånd, og senda meg inn i drømmeland igjen..

Det va heilt klart best å forlata skyttergravå, og komma seg opp på slagmarkå..

Når eg kom opp på kjøkken va Kånå i full gang med sine gjøremål, med kakeklargjøring, frokostlaging og lignande.. Flokken va i full oppstandelse og infernoet nærma seg ett skingrande crescendo.. Eg sko egentlig spurt mine skaperar om dei kunne ha Han i Midten, men det hadde eg sjølsagt glemt..

 

” Så Kånå fyrte igang Svigerfar tidlig på morgenen, og fikk utplassert katalysatoren te det “komplette hysteri” der..

 

Eg fikk supa i meg ein kjapp kopp kaffi, før eg skred te verks med mine definerte oppdrag.. Henga opp Kånå sitt nya speil.. I samme slengen hadde Kånå funnet ut at eg absolutt burde henga opp ett bilde.. Ett bilde eg hadde lova å henga opp i april ein gang.. Ivertfall om man sko trudd på Kånå..

Akkurat der og då så va eg såpassa smart, at eg gjorde det.. Trudde på Kånå..

Nåken ganger komme man lengst med å meina det samma som Kånå, enn motsatt.. Man ende som oftast opp med størst gevinst då.. Det e ett slags ritual som går inn i ett større mønster, om man forstår ka eg meina, liksom.. Så, når både speil og detta berømta bildet va kommen opp på veggen, og Svigerfar kom opp trappå for å henta “Fyrverkeriet” våras..

Va det ein slags innbyrdes forståelse fra ein mann te ein aen.. Når Kånå fornøyd proklamerte om min eminente opphengings jobb, denna morgenen..

 

” Ein slags usagt felles forståelse av at, “Joda, somme ganger e det best å gjør, som Kånå befale” ..

 

Itte svigerfar hadde gått treiv eg te meg støvsugaren, som lå og slang i stuå.. Og durte avgårde på kryss og tvers i stuå, uten mål og meining.. Mest fordi det då ivertfall såg ut som eg gjorde nåke fornuftig, istedet for å setta meg i sofaen.. Eg hadde ein mistanke om at idag sko det lite te, før Kånå sin vrede flomma over..

På ett tidspunkt fornemma eg ett takknemmelig blikk i nakken.. Men eg snudde meg ikkje..

Sånne bonuspoeng tar man bare med seg i sekken, te innkassering på ett seinare tidspunkt.. Heilt klart.. Men, det e viktig å ikkje venta for lenge med høsting av sånne poeng, då har de som oftast forsvunnet i lausa luftå.. Snodige greier det der..  Itte at gulvet garantert ikkje hadde ett fnugg av støv igjen, bar eg den fint ner på vaskerommet og hengte den og opp..

Før eg rusla opp på kjøkken og tok over pyntingå av nåken muffins.. Te Kånå sin store forbauselse.. Det lå heilt klart ett slør av belønning i luftå idag..

 

Så når klokkå bikka 12 va alt i skjønnaste orden.. Kakå va meir eller mindre perfekt pynta av Kånå, muffinsene stod og skinte i glansen fra solå og Litlajentå smila fra øyra te øyra.. Hu va storfornøyd med tilberedelsene, og lyste av forventning.. Gjestene strøymte på og ittekvart satt de som nåken lys rundt bordet..

Bare for og sei det, så e det meir eller mindre ein fornøyelse med ein flokk skolejenter rundt bordet.. Enn 8-10 spinnville gutar som kauka og spinne i alle retningar.. Gudhjølpe meg..

Så når det så ut som Kånå hadde full kontroll, lurte eg meg ner trappene med ein kaffikopp i håndå.. Og lurte meg bort te 2 naboer som stod og prata i gatå.. Kånå klara seg heilt sikkert aleina nåken minutt.. Eg kjente litt fotballprat oss mannfolk imellom, va godt itte å ha tilbringt den siste timen med ein haug kaklande småjenter og Kånå..

Balsam for sjelå rett og slett.. Men, plutselig kjente eg ein dirrande følelse av nåke udefinerbart, igjen..

Det va mobilen som vibrerte i baklommå..

 

Kånå hadde funnet ut at eg va “Missing in Action”, og kommanderte meg sporenstreks på plass.. Friminuttet va heilt klart over og ein siste anstrengelse måtte nok te.. Min lille tjuvperm, hadde heilt klart oppløst alle hardt opptjente bonuspoeng te støv.. Så det va bare å hoppa i det igjen.. Heilt klart..

Selskap med ein flokk skolejenter e nok meir enn mental prøvelse, enn ka ett selskap med gutar e.. Der man gjerna løpe mellom fantastreker og spillopper i ett bankande kjør..

Så man bruka meir hovudet og all mental styrke, for å holda styr på ein flokk småjenter.. Men, eg trur det gjekk over all forventning, og når klokkå tippa 14:00 og selskapet va over satt me igjen med ei storfornøyd Litlajenta.. Som hadde kosa seg glugg ihjel med skolevenninnene sine..

 

” Kånå tok jentå med seg for å handla litt, mens eg parkerte meg sjøl i sofaen.. For å henta meg nåkenlunde inn igjen..

 

Men, det tok ikkje langa tiå før eg skreid te verks, for å gjennoppliva nåken av bonuspoengene som forsåvidt lå i grus.. Og sette igang med litt rydding av heimen igjen..

Det e sant som Bjørn Eidsvåg synge så flott.. Det kan bli bål av gamle glør, innimellom..

Om man bare spele kortene sine rett og ikkje lar glørnå dø ut, men heller blåse litt liv i ett utdøande bål.. Bruka man litt tennvæska kan man til og med enda opp med litt skogbrann, om man e heldig..

Men det e ein anna historia.. Det e alltid ein anna historia, det som skjer ittepå.. Når blikkene e vendt ein anna vei..

 

Men, eg ska ikkje ta ein sånn “Anna Rasmussen” .. Eg har ikkje 18 års aldersgrensa på bloggen min..

Her får man bruka fantasien sjøl..

Eg har meir sans for karma.. Alt du gjør eller ikkje gjør, vil sannsynligvis laga grunnlaget for stien videre i livet.. Summen av dine egne gjerningar, vil forma ditt neste liv..

Eller uka.. På ein måte..  😉  🙂

 

Kånå, vår Eminente familiebil, og ett Dørhåndtak te besvær..

 

Eg va godt igang med arbeidsdagen idag og sko bare levera sista leveringå i byen, før eg suste innnover i distriktet med resten.. Men, akkurat når eg hadde rygga lastebilen innte varemottaket der eg va, så ringte telefonen.. Det va Kånå.. Eg kikka på klokkå og tenkte det va nå litt tidlig at hu ringte allerede nå.. Hu har jo meir eller mindre fått god gang på rutå våras, og trenge mindre veiledning om kor kundene hu ska levera te, holde hus..

Uten å gjerna øvedriva for mye..Så må eg nesten få sagt, at eg e jaggu meg imponert øve kor kjapt hu har lært seg å lasta, legga opp ei ruta og styra med håndterminalen..

Man kan vel gjerna strekka det så langt å sei, at hu muligens e ett lite naturtalent.. Bare ikkje sei det te na, om dåkke ser hu.. Då har eg det gåande i lange tider.. Men, nå va hu altså i andre enden av røyret og høyrtes meir eller mindre nåke oppgitt ut, både øve dagen idag og bilen våras.. Eg hadde vel ett lite håp når me oppgraderte den gamle Chrysler Voyager’en  me hadde, te denna her Mercedes V-Klasse så me har nå..

 

” Så sko eg få litt mindre pes om alt som gjerna va gale med bilen våras.. Men neida..

 

Det begynte forsåvidt i vinter når batteriet va tomt nåken dagar på rad, fordi eg ikkje hadde kobla om Dvd-skjermane i nakkestøttå.. Som stod og trakk strøm heila tiå.. Så va det eksosluktå i kupeen, fordi det va hull i annlegget, midt unna bilen.. Når det va utbedra va det egentlig stille ei god stund, før hu bestemte seg for å glemma å slå av lyset 2-3 ganger.. Og endte med ein steindau bil, lika mange ganger..

Me hadde jo sånn pipegreier som varsla at lyset stod på, men den tok visst plutselig kveld, uten å gi beskjed te Kånå.. Men det har forsåvidt stabilisert seg litt nå da.. Trudde eg..

Men idag, så va det nåke heilt anna som hadde råka Kånå, og sendt na lukst ut i periferien, med ett smell.. Årsaken kan me nok heilt sikkert diskutera, men det kan virka som om all jobbingen virkelig har gjort susen.. Sånn muskelmessig.. For når hu kom te ein kunde og hasta ut av bilen for å levera, så hadde hu røska te dørhåndtaket for å dra opp skyvedørå.. Men, istedet for at dørå glei opp på sitt sedvanliga vis, når man nappa i håndtaket..

 

” Så løsna heile driten og sendte Kånå avgårde på ein liten heisatur, før hu styrta i bakken med ett mildt sagt forbausa uttrykk..

 

Eg holdt på å setta kaffien i halsen mens latteren kom pressande fra magen, når hu fortalte ka som hadde skjedd.. Men holdt maskå sånn nåkenlunde.. For eg såg det jo føre meg, der hu satt på bakken med dørhåndtaket i den eina handå, håndterminalen i den andra og lurte på ka i all verden som hadde hendt.. Eg sleit sånn med å holda meg alvorlig, at eg klarte nærmast ikkje snakka.. Så eg svara så kort og så lite som mulig..

Tjera vena meg.. Eg trur ikkje eg ska legga meg ut med Kånå med det førsta, hu har heilt klart fått uante krefter..  🙂

Sjølsagt hadde ein bil med 2 arbeidskarar inni, stått og hatt førsterad plass te Kånå sin forestilling.. Og når Kånå fortalte det, så sprakk det for meg..

Eg fikk så krampelatter at eg va sjeleglad for at lastebilen stod i ro, og håndbrekket va på.. For beinå gjekk av seg sjøl i latterkrampå.. Kånå va nå litt på låtten hu og, av heila greiå.. Både oppgitt, lattermild og forbanna, på vår eminente 7 seter som for tiden fungere som bud-bil.. Eg fikk te slutt stotra fram ein bekymring, om det hadde gått bra med hu, innimellom latterhikstene.. Og heldigvis va nok stoltheten meir skadeskutt, enn sjølve legemet..

 

” Eg trur ikkje Kånå va imponert øve kor lang tid eg brukte, før eg hadde tenkt på hennas ve og vel.. Men, skitt au.. Eg trur ikkje eg har ledd så godt på lenge..

 

Så med detta får eg vel bare ønska dåkke ein lattermild og god fredagskveld..

Her har det ivertfall vært mye lått og løye idag..

Det e ivertfall heilt sikkert.. Uff, nå begynne eg fader meg å le igjen.. Mens eg sitte her å ser hendelsesforløpet føre meg, mens eg skrive..

Stakkars Kånå..  😆

 

2 Småtroll som Rotta seg Sammen..

Mini’en og Litlajenta har ein tendens te å enten vær litt i tottane på kvarandre, eller vær uadskillige.. Litt sånn Dr Jekyll and Mr hyde.. Noen periodar så ska de gjør alt sammen, mens andre ganger kan de nærmast ikkje vær i samma rommet.. Forsåvidt nett som dei to eldste gutane, skjønt dei e meir på i tottane på kvarandre enn perlevenner.. Men de har sine øyeblikk dei og..

I det sista, så har det vel vært litt sånn at Litlajentå har gått Mini’en litt på nervene.. Man kan vel gjerna sei at hu har vært ei lite torn i siå på guten, der hu har erta seg inn på han..

Mini’en bryr seg som oftast ikkje første gangen, eller andre.. Men når hu komme for tredje gang så e han klar, og fyke rett i mot hu som ein okse i tyrefektar arenaen.. Av og te klara hu å vri seg unna motangrepet, og trekke seg klokelig litt tebake i bakgrunnen.. Mens Mini’en har jentå i øyekroken, for sikkerhets skyld..

Andre ganger går hu på ein kraftig smell, og blir gjerna rent i senk av ein liten kraftfull bulldozer som har fått nok.. Og enda plutselig opp sittande fortumla på gulvet, med ei mildt sagt forbløffa mina om andletet..

 

” Ka i all verden skjedde nå.. På ein måte..

 

Begge utfallene ende stort sett opp med ett resultat Mini’en kan sjå seg fornøyd med.. Han e stort sett ei tålmodig sjel som tåla litt baluba, men når nok e nok så e han heller ikkje redd for å visa det.. Og som oftast klara Litlajentå å respektera akkurat det, eller ivertfall så tør hu ikkje å vekka vreden te Mini’en, igjen.. Uansett har hu 2 andre brødre som kan irriterast litt, alikavel.. Eller ett par utslitte, smågretne og travle foreldre, som har ei lunta kortare enn pipen te ein mygg..

Men.. Så har man dei der andre øyeblikkene.. Når hu moderlig går å trøsta han på lekeplassen når han kanskje har slått seg, og ikkje vett at me ser de..

Eller dele fra snopeposen hu har fått i ett selskap, eller lignande.. Og som han og fikk lyst på, når hu kom trampande inn dørene.. Og sjølsagt kauka ut at alle må sjå ka hu har fått..

 

” Eller som ikveld..

 

Når eg gjekk ned for å sjekka dei 2 småtrollene våras, og ikkje kunne finna Litlajentå i sengå på rommet sitt.. Og marsjerte irritert ut på våras rom, som hu har fått klar beskjed om å ikkje gå å legga seg på.. Men.. Ikkje va hu der heller.. Akkurat då kjente ett sånt kaldt gufs komma øve meg, og eg holdt på å kauka i vill panikk opp te Kånå.. Før det slo meg, at hadde det ikkje vært litt hvisking og tisking mellom rommene deiras, når eg rusla opp trappå itte siste sangen..

For eg har fått klar beskjed om å ikkje sova litt med Mini’en, når han ska legga seg.. Eg trur Kånå har funnet mitt siste lille vindu med å snika te seg litt egentid..

Der eg som oftast slokna lenge før Mini’en, og når Kånå begynne å leita itte meg.. Så finne hu ein lys våken Mini, som sitte i sengå si og bruka meg som leketeppe for bilane sine.. Den som sko sova e våken og han som gjerna sko legga sammen klær, han snorka som ett grussverk.. Så derfor ska me bare lesa ei bok, synga ein sang og to eller 3 og gi kvarandre ein klem..

 

” Før eg går rett ut av rommet hans, og melde meg hos Kånå te tjeneste…

 

Og jaggu meg hadde eg gjort det idag.. Eller nesten ivertfall.. Han fikk lov å leka litt, mens eg hadde meg ein minilur.. Før eg rusla ut og opp i stuå.. Og nå så stod eg der, å fant ikkje Litlajentå, men kom i hug denna her småkviskringå deiras..

Eg gjekk bort te Mini’en sitt rom.. Og der, sovande så søtt ved siden av Mini’en.. Der låg Litlajentå..

Den der snøsokken har vel klart å smiska seg inn hos søster si.. Ei søster som sikkert hadde litt dårlig samvittighet, itte hu egla seg inn på han idag.. Når han nettopp hadde våkna, fra ein liten lur på sofaen i ittemiddag..  Itte ein hard dag i barnehagen..

 

” To herlige små, som kan vær kranglefanter deluxe mot kvarandre.. Men og den de rotta seg sammen med, når det gjerna blir litt skummelt å sovna aleina..

 

=D

 

Ein “goe” kopp Kaffe..

Litt mikronlogging fra skapet i lastebilen idag, mens ein “goe” kopp kaffe blir fortært.. Itte å nesten ha vassa te nakken i varer i lange tider så ser det rett og slett skralt ut idag.. Det e nesten så eg ikkje trur mine egne auger, når eg ser på den litle slumpen med gods som ska kjørast ut idag..

Men det e godt med ett lite pusterom innimellom.. Sjøl om me trives best med full pakke action og ein terminal som flomma over av gods..

Det e då man kjenne man leve og går heim fra jobb med ein utslitt kropp men god følelse i topplokket.. Øve at man har utført ett grepa stykke arbeid.. Åsså blei eg jaggu litt øverraska øve den labre responsen på innlegget fra igår.. E det rett og slett bare eg som har ett innhuga instinkt itte å å vinna einkvar diskusjon eller disputt med Kånå..??

Det nekta eg nesten å tru.. Ingenting e så fælt som å tapa ein diskusjon med Kånå.. Tjera vena meg..

Eller gubben i heimen då, om eg tar lesarskaren min i betraktning.. Det e jo ein kjennsgjerning man gjerna må ta te etterretning, når øvetallet av dåkke leserar, forsåvidt e Kåner.. Kanskje va det der eg bomma.. ??

 

Jaja.. Nå får eg hoppa i det her.. Så eg ikkje går på ein smell og feilberegna heilt her..

Goe tirsdagen.. Folkens..

Alt komme an på Timing og Blikkontakt ..

Ingenting e verre i hverdagslivet eller lignande, enn når man finne ut at man har feil.. Eller har gjort feil.. Spesielt ikkje når det gjerna e Kånå som e den andre part, eller som overhøre når andre poengtere feilen man sjøl har gjort.. Det e nåke merkverdig øve akkurat den der greiå der.. Eg kan godt snu i ein diskusjon med andre som kanskje har dårligare argument, enn ka gjerna Kånå hadde..

Eller innrømma for kunder at det forsåvidt va min feil, når nåke ikkje e heilt e som det ska.. Og andre lignande hendelser, kor Kånå ikkje e inkludert som ein slags part..

Men med ein gang det drar seg te med Kånå, og man havna i ein eller anna diskusjon, disputt eller andre ting man kan vær uenige om.. Då komme piggane ut og man står bastant på sine meiningar eller krav.. Ikkje tale om at man ska innrømma at man har gjort eller sagt nåke galt.. Tjera vena meg.. Sjølsagt gjør man jo ikkje feil.. Ka du trur.. Og e man heldige, så har man ei Kåna som e akkurat på samma nivå.. Eller verre..

 

” Ei Kåna som står lika hardt på sine krav og meiningar, og ikkje går av veien for å bruka ufine knep.. For å vippa saken i rett retning..

Sinn retning..

 

Det e ikkje få ganger eg har gitt itte og endt med å sagt meg enige, mens Kånå holde hovudet mitt godt fast i ett skrustikke tak.. Eller blitt vippa av pinnen midt i ett strålande gjennomtenkt argument, fordi Kånå har lagt hovudet litt på skakke.. Mens hu gjerna bøye seg litt ekstra godt fremover, og samtidig presse armane godt innover.. Sånn at mjølkefabrikkane nærmast strutta ut av ein småsnerten topp.. Eller kanskje hu bare gjør det enkelt, og legge ei hånd på låret mitt..

Ikkje for lavt ner mot kneet, men heller ikkje for høgt opp mot “lillehjernen” .. Men akkurat i rett posisjon te at ein “småsulten” Fatter’n, blir heilt satt ut av fatning..

Kanskje kikka hu deg rett i augene, mens hu blinka ett par ganger ekstra og, mens hu seie  – Nei det trur eg ikkje stemme, eller ….. ? .. Herregud.. Hu hadde sikkert ikkje trengt å tatt ein spørrande tone eingang, når hu sa det.. Fatter’n va solgt i det sekundet handå traff låret.. Garantert.. Sikkert før og, vil eg tru.. Alt komme an på timing og blikkontakt..

 

” Og der e Kåner meir eller mindre upåklagelig synkronisert i sine bevegelsar, tima med spørsmål man aldri får svart på.. Sånn at dei fleste fedre går rett i fellå, og stort sett har tapt på forhånd..

 

Det hende jo ein gang i skuddåret at Fatter’n kanskje går av med seieren.. Men, du kan ta fanden på at det e glemt, meir eller mindre samme dag eller tidligare.. For når man gjerna i ein anna disputt på ett seinare tidspunkt, komme på at Kånå ga itte i ett lignande dilemma, tidligare eingang.. Og triumferande har kjørt akkurat det kortet, og forvente full overgivelse fra den andre part..

Men ende opp med ett totalt spørrande andlet fra Kånå, mens hu garantert utbryte – Ka for nåke.. Nei det har nå aaaaaldri eg sagt.. E du heilt dust eller… ? 

Igjen ei spørrande greia som egentlig ikkje ska besvarast.. Kåner vett allerede svaret på det.. Der hu har grusa deg i senk med motsigelsar fra ein anna verden.. Og plutselig e temaet blitt skifta, punchlinen man hadde e lagt død og sannsynligvis må man forklara ett eller anna som man sjøl har gjort.. Istedet for å innkassera ein nådeløs sjelden seier, har man igjen blitt lurt opp i stry og ende opp som syndebukken..

 

” Kånå her i huset kjøre innimellom “silent treatment” når hu gjerna innser at kampen e tapt.. Nåke som e nåke så inni granskauen irriterande, men eg har lært det nå..

 

Itte 15-16 år sammen.. Så klara eg å ta det som ein seier.. Istedet for å absolutt få hu te å sei at hu hadde feil.. Somme ganger e ein stille seier akkurat lika god, enn ein som enda med trampeklapp og triumferande hopp på gulvet.. Fra Fatter’n.. Eg e jo ikkje ett hakk bedre enn Kånå, eg vett jo det.. Det komme nok alltid te å vær ein slags intens maktkamp, mellom meg og Kånå.. Om akkurat det der med kim som har rett eller ikkje..

Så idag då.. Når både eg og Kånå sko få lista fra kjøreledaren, og eg hadde svetta blod, eder og galle.. Med å sortera tidenes hav av småpakkar sånn at det stod klar, når Kånå kom på jobb..

Og muligens hadde sortert bittelitt feil, eller at håndterminalen kanskje ikkje hadde fått med seg at eg leste ei eska.. For den gjør ikkje alltid det, det e eg skråsikker på.. Eg har ivertfall ikkje glemt å pipa eskå med terminalen.. Trur eg.. Ja, då måtte jo Kjøreledaren vår slenga ut ein kommentar.. Ein kommentar som heilt klart ikkje gjekk min vei, når Kånå stod der og høyrte på og til og med fikk lista før meg.. Sjøl om eg kom inn først..

 

– Ka e detta ? .. Får hu lista før meg.. Sa eg med forbauselse i røsten..

– Ja, når du har gjort så mye feil idag morgens, så e det bare te pass te deg.. Repliserte Kjøreledaren kjapt..

– Kan du ikkje sei det eingang te..?? .. Kom det endå kjappare fra Kånå, mens hu sendte meg ett blikk..

Jack Nicholson blikket…

 

 

Joda.. Kånå har inntatt arbeidsplassen min og..

Men, men.. Det e jo litt kjekt og..

Sjøl om man har lyst å stappa ein stabel med sokkar i kjeften på na innimellom…

=D

 

Ein Søndagstur te Kringsjå..

 

Itte ein meir eller mindre turbulent morgen, med action i alle endar.. Så kom me oss te slutt ut av dørene heima og kommen oss te skogs.. Nåke anna alternativ va ikkje te å diskutera idag, i det nydeliga været.. 50 % av Flokken va klar som nåken egg for ein tur, den andre halvdelen sette seg kraftig te motverge.. Xbox og dataspill stod sjølsagt høgare i kurs, enn ein tur ut i fjellheimen som me har 5 minutt fra heimen..

” Ett terreng me har vært alt for lite flinke te å bruka i sumar.. Men te vårt forsvar så har det ikkje akkurat vært nåke særlig ver å traska rundt i byheiene, med 4 spinnville ungar på slep..

Det førsta kvarteret av turen blei forsåvidt brukt te å motivera 2 gutar, som absolutt ikkje syns detta va nåke god bruk av ein søndag.. Og itte ett par rømningsforsøk og surmuling te den store gullmedaljen, i den første bakken.. Så roa gemyttene seg når me kom opp te Kringsjå hyttå, og rusla videre opp te seteren med sauer, høner og kaniner man kunne kikka på..

Eg kunne forsåvidt lagt ut i det vida og det breia om resten av turen.. Men akkurat idag lar eg bilder få fortella resten av historien.. Eg trur det beskrive opplevelsen på best mulig måte..

” Så kos dåkke med litt søndagstur bilder, før middagen Folkens..

 

Første hinder på vei te topps.. =D
Kånå i godt driv oppover bakkane, med tunet våras som ein flott bakgrunn.. =D
Mini’en tar ein pust i bakken på Kringsjå.. =D
Han i Midten har sjekka toalett fasilitetene.. Han kunne heller venta te han kom heim.. =D
Flokken samla på ein gang.. Sjelden vare, egentlig.. =D
Ei grepa Kåna med ein bukett med ungar.. =D
Litt høner..
Mini’en mata ei Kanin.. Eller bombanderte ei stakkars kanin med ei gulrot.. =D
Nok ei høna.. Eller e det ein hane.. ?.. Den såg ivertfall nåke sleten ut.. =D =D
Man kunne nesten se te Stavanger.. Om ikkje Bokn hadde vært i veien.. =D
Kringsjå Seteren..
Kringsjå Hyttå..
Endå fleire høner .. Og Mini’en… =D =D
Eg og Sjefshønå .. =D
Litlajentå og Eldstemann.. =D
Gudhjølpe meg for ein herlige gjeng.. Flokken våras… =D
Litlajentå.. =D
Han i Midten og Mini’en.. =D
Han i Midten gir den eldre garde litt hjelp.. =D
Ein heilt tilfeldig Fluesopp.. På veien ner fra Steinsfjellet.. =D
Åsså traff me jaggu meg slektå te Kånå.. =D =D =D .. Neeeida..
Flotte dyr e det ivertfall.. =D
Så fant Kånå blodet på gardinene… Gulp… =D =D =D …

Ein morgen i Idyllisk harmoni – Sjølsagt..

Joda.. Mini’en satt og leka med ein liten legosak han kjøpte seg igår, idag morgens.. Me traff nemlig søster mi på Oasen igår, som stappa nåken kr i luringen som va med meg.. Først sko han ha seg ein is.. Men når me nesten va kommen te kassen på Clas Ohlson så ombestemte han seg, og ville nåke lego lignande greier de solgte der istedet.. Ganske smart tenkt av fjotten, for det va steikje varmt igår så eg hadde fått litt lyst på is sjøl og..

Så me handla jo kvar vår is ittepå alikavel.. – Nå hadde eg flaks, faktisk .. Glimta Mini’en frampå med å sei..

Han har fått det for seg med å legga te “faktisk” bak det mesta han seie nå.. Når han vil understreka ett eller anna.. Men.. Han satt altså å leka med denna legotingen idag morgens, og det herska ein sjelden harmonisk fred på rommet våras.. Itte ei litå stund kom Litlajentå med I-paden sin på slep, og slengte seg nonchalant opp i bingen.. Mini’en la legoen te sides og fikk se på filmen hu hadde satt på..

 

” Ei stund seinare, itte eg sikkert hadde duppa litt av..

 

Så va kidsa forsvunnen og me va heilt aleina i loppekasså.. Gudhjølpe meg.. Det har ikkje skjedd på så mange søndags morgener som eg kan huska.. Eg krøyp innte Kånå for å sjå om det kunne bli ild av gamle glør.. Men fikk ein kjapp albue i magen og ett bakhove øve nasaskaftet.. Nope.. Her va det absolutt ikkje “ild i torvå”.. Så eg hinka skadeskutt tebake te mi sida, og tørka nasablodet med gardinene..

Eg vett ikkje ka i all verden eg tenkte på.. Det va jo morgen, og ikkje kveld.. Man tulla jo ikkje med Kånå om morgenen, eg vett jo det.. Så mens eg lå der og fikk pusten igjen, høyrtes det mistenkelig stille ut i heimen..

Og alle som e foreldre.. Dei vett ka “mistenkelig stille” kan bety.. Det e ikkje 2-3 forskjellige scenario man kan forventa seg då.. Då e det garantert ett eller anna fantaskap på gang, ingenting e meir sikkert enn det.. Det glade vanvidd har sjelden svikta oss ivertfall.. Det e løye og.. Eg kan som oftast sova gjennom ein middels atomkrig, men våkna stort sett når heimen e “mistenkelig stille” ..

 

” Eg tenkte det va best å la husets nye MMA Fighter få sova litt te, det va heilt greit å bli knocka ut i første runde.. Ja.. Meir eller mindre før første runde va begynt, vil eg sei..

 

Ikkje hadde eg nåke ønske om omkamp heller.. Hu ska få lov te å inneha den tittelen så lenge hu vil.. Akkurat den innrømmelsen utløste ein slags følelse av lettelse.. Det blei nok ei stund te eg prøvde meg på ett sånt morgenstunt igjen.. Garantert.. Når Kånå vakna og såg dei blodige gardinene, så ordna nok det seg sjøl alikavel.. Hu e nok såpassa mye meir glad i gardinene enn meg, så det blir vel Bodå nåken veker nå.. Jaja, sikkert lika godt..

Det trengs ein liten opprydning der ute alikavel.. Så slår eg to fluer i ett smekk.. På ein måte..

Men, men.. Eg rusla ut på badet nåke krumbøyd, for eg va ømme i sideflesket itte albuen fra MMA kjempå ennå.. Sannsynligvis har dønningane i flesket rista litt i muskulaturen og, men når bølgene la seg og tanken va tømt.. Så pussa eg tennå og kikka på meg sjøl i speilet, mens eg lurte litt på når alle dei grå hårene og nye rynkene i pannen hadde meldt sin ankomst.. Og koffår..

 

” Jaja.. Skitt au.. Herifra og ut så går det bare ein vei.. Om eg ikkje sko bli verdens kjent av ein eller anna grunn, og får råd te litt vidunder sparkel og hårfarge..

 

Eg gjekk ut av badet og begynte på trappå.. Men, kom ikkje lengre enn å såvidt runda svingen, før det gjekk opp for meg kor både gråe hår og nye furer i pannen kom ifra..

For der oppe i stuå hadde 2-3 medlemmer av Flokken, meir eller mindre snudd opp ner på heile saligheten..

 

” Tjera vena meg.. Sa eg te meg sjøl, mens eg tok meg te kjeften.. Hadde bakhovudet te Kånå slått laus nåken tenner og.. ? .. Nei, nå skine det øve..

 

Men det gjør det heldigvis ute og idag.. Med strålande solskinn fra blå himmel..

Eg trur det blir ein liten tur i skauen idag.. For å slita ut litt ungar med energien på topp..

Ingenting e som nåken tablettar med solskinn og litt ulendt terreng, for kroppar med ei utømmelig energikilde..

=D

 

Mini’en, Tutten og ein Avledningsmanøver..

Mini’en kom inn i 6 tiå idag morgens og begynte si sedvanlige morgenrutine, der han legge seg så fint i midten.. Ei litå stund så trur eg faktisk han sove.. Ikkje lenge.. Men litt.. Før han får maur i blodet og begynne å vri og venda på seg, i alle retningar.. Det e derfor eg har opplevd å våkna med tåfisane hans opp unda nasen, mens han bruka ryggen te Kånå som puta, opp te fleire ganger..

Når han ikkje får liv i oss så begynne han å kviskra oss i øyra.. Sånn stille og skjørt i starten.. Før han blir utålmodig, og smelle te med ett skrik..

– Eg vil stå opp.. Kan han finna på å kauka ut.. Eller .. – Eg vil ha E-paden.. Som sjølsagt e I-paden.. Eller nåke anna lignande han vil ha eller gjør.. Klokkå alt for tidlig og før me har kommen oss ut av dvalemodus, der me ligge og blir dratt ut av søvnens barmhjertige favn med ett lite sjokk.. Funka ikkje denna sjokkterapien e neste trinn å meir eller mindre irritera fettet av oss..

Det mesta e som ett slags ritual, som går inn i ett større mønster..

 

” Då kan han finna på å stikka inn på Litlajentå sitt rom og vekka hu, kun på trass.. Sjøl om han så godt vett han ikkje har lov.. Men får ikkje han viljen sin, så ska det ivertfall vær verdt det.. Trur eg mottoet hans e..

 

Og ingenting e verdt det meir enn å vekka te liv The Princess of Darkness, om hu ikkje har fått nok søvn.. Nåke som Litlajentå sjelden har fått, klokkå 0600 om morgenen.. Ingen av oss har fått nok søvn då.. Ikkje sjølvaste Mini’en eingang.. Men det ser ikkje ut te å ha nevneverdig innvirkning på han, sånn stort sett.. Han kan bli nåke mutt utover ittemiddagen, men somme ganger henta han seg inn igjen med ein liten ittemiddagslur..

Ofta sovande på sofaen i ein eller anna merkelig positur.. Ein gang eg kom heim fra jobb, så lå han med overkroppen oppe i sofaen, mens beinå hang og dingla utforbi..

Men idag, som så mange andre helgadagar man har lyst te å sova bare bittelitt lengre.. Så dukka sjølsagt “Vekkarklokkå” opp.. Og for å ikkje vekke resten av “Mørkets krefter”.. Så va det bare å stå opp med morgenfuglen.. Så både Dronningå og Prinsesså av Mørkets Vrede, fikk sova ett lite øyeblikk te.. Det e løye med det, men Kånå og Litlajentå e som to dråpar vann.. Akkurat som gjerna eg og Mini’en gjerna har delt ein god porsjon med gener..

 

” Jaja.. Kanskje ikkje akkurat detta med å stå opp tidlig i helgå då.. Når sant ska seiast.. Der har me nok litt forskjellig syn på det med å stå opp tidlig.. Heilt klart..

 

Men.. Det tok ikkje langa tiå før småbarnsfabrikken va i full fyr idag, for Kånå heiv seg rundt i vendingane.. Og stod opp nesten med det samma hu og.. Han i Midten satt allerede oppe i stuå og så på barne-tv, med minimalt med lyd.. Eg sjekka ikkje, men eg tør ikkje vedda mye imot på at Eldstemann satt foran pc’en sin på rommet sitt.. Så.. Alt lå meir eller mindre te rette for en forrykande dag, hverken meir eller mindre..

Eg spant bort på butikken og handla nåken rundstykker inn, + kaffi te Kånå.. Hu va tom.. Og ei Kåna uten morgenkaffien sin.. Det vil man ikkje ha..

Eg hadde før gått inn i ett rom befengt med giftige edderkoppar, enn å glemma å kjøpa kaffien hennas.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Og eg e pisseredde edderkoppar.. Men.. Det ordna seg idag, eg hadde til og med kjøpt rett type, mot all formodning.. Så når folk og fe hadde fått maten i seg idag morgens, så stakk eg og Mini’en ut for å gjør nåken ærend.. Lysrøyrene på badet hadde tatt kveld, også måtte eg ha nåke greier på Clas Ohlson te data’en min..

 

” Så eg og Mini’en hadde oss ett lite friminutt idag.. Heilt aleina på Oasen kjøpesenter og kosa oss litt.. Det e kjekt med litt aleina tid med bare ein av medlemmene i Flokken og..

 

Det e ikkje så ofta man får sjangs te det.. Litt av årsaken va at han på ein eller anna vis, fant ein tutt unna sofaen idag.. Gudhjølpe meg vettu.. Me som trodde me hadde kvitta oss med heile beholdningen med tuttar, når guten slutta med de.. Men neida, ein hadde tydligvis gjemt seg bak ein sofafot, eller nåke lignande..

Det va som om Mini’en hadde funnet verdens største skatt, der han stod, med svære auger og ett saligt flir om kjeften.. Omtrent som når man vinne 7 rette i Lotto, vil eg tru..

Han gjekk jo rundt som ein liten zombie ittepå vettu, med tutten i kjeften og ett merkelig glimt i auga.. Så eg og Kånå blei enige om at me måtte setta hardt mot hardt og nappa tutten ifra han.. Så fikk eg ta han med meg som ein avledningsmanøver.. Som sagt så gjort, og når me hadde fiksa alle ærendene me sko.. Så hadde Mini’en heldigvis glemt ut tutten igjen..

 

” Og når me kom heim og inn på tunet der me bor, te tonane fra Alice Cooper og Poison.. Så fant me ut at me sko vaska bilen eg og Mini’en..

 

Eg vett ikkje heilt.. Men om det va det smartaste eg fant på idag, det ska eg ikkje akkurat sei.. For han spant jo rundt bilen og vaska i hytt og pine, både der eg hadde vaske og der me ikkje hadde vært.. Så eg endte meir eller mindre med å vaska bilen omtrent 2 ganger.. Ein gang sammen med Mini’en, og ein gang te ittepå, for å ta alle plassene han hadde skitna ut igjen..

Men han ska få for innsatsen.. Den va ivertfall upåklagelig.. Det e håp for denna karen her.. Han og Litlajentå.. For dei to eldste har aldri brydd seg med å jobba med Fatter’n..

Men.. Eg trur eg vett koffår.. For eg va vel ikkje akkurat så mye heima når dei to va små.. Med egen bedrift, ein flokk med ansatte og alltid ein haug med ting å gjør.. Eg har vært flinkare te å vær litt meir te stede med dei to minste.. Så det e vel gjerna derfor de vise litt meir vilje te å hjelpa Fatter’n..

 

” Man lære så lenge man leve, seie de.. Og akkurat det har eg lært på den harde måten.. Ein liten tur i den berømte veggen, og ein lang stund på innbyttarbenken, sånn jobbmessig..

 

Man finne som regel ut at familien e nåke viktigare, enn å slita seg totalt ut på jobb.. For gjør man det, så e ingen tjent med det.. I det langa løp..

Så det får vær dagens moralpreken..

Husk å nyt tiå med Kidsa dine.. For før du har fått snudd deg rundt, så kan det jaggu meg væra for seint.. Og fuglen har fløyet fra redet..

Og då e det som regel ein smule for seint.. Vil eg tru..

 

Goa nattå, Folkens.. Nå trur eg Kånå må bærast i seng.. For nå snorka hu som ett sagbruk her..

Eg sko gjerna lagt med ein liten videosnutt..

Men.. Då hadde nok denna bloggen sett sitt siste innlegg.. Garantert..

 

=D =D =D

 

Clickbait Boobies og Lignande – Liksom..

Når eg kom heim fra jobb igår så hadde Kånå og Flokken allerede begynt å spisa og nærma seg vel heller å vær ferdig.. Me satte vel meir eller mindre ny rekord igår, med tanke på kor mange stopp me kjørte ut.. Og eg hadde flesteparten av de, sjøl om Kånå jaggu meg hadde fått ein god slump med seg hu og.. Men siden eg forsåvidt hadde flest stopp og lengst å kjøra, kom hu heim lenge før meg.. Hu må jo henta Litlajentå på skolen klokkå 1 også..

Eg va vel ikkje heima før i halv 5 tiå, og sette meg med bordet med Kånå.. Mens kidsa forlot bordet ein itte ein for å gå ut å leka seg litt..

Igjen, så satt eg og Kånå å snakka om dagens begivenhetar, i ett meir eller mindre muntert humør.. Temaet gjekk øve ett vidt spekter men handla nå egentlig mest om jobb.. Kånå la ut om morosame episodar som hadde oppstått i løpet av dagen, mens eg satt å humra og lo.. Før gjerna eg drog ein klassikar fra gamle dagar, så me endte i latterkrampe der ved kjøkkenbordet..

 

” Det va jaggu meg i øvekant god stemning rundt bordet.. Me hadde jo nåke å snakka om, så ikkje innbefatta Flokken eller nåke lignande..

 

Itte ei litå stund stakk Kånå ut med Litlajentå litt, mens eg satte meg i sofaen for å la maten siga og pusta litt ut, itte ein travel dag.. Eg laga meg ein kopp kaffi og surfa gjennom nett avisene, og leste litt blogger fra andre bloggere..

Men.. Gudhjølpe meg og herrens hærskare..

Det e ivertfall lett å sjå at det ikkje e mangen av dei her såkalte toppbloggerne, som har utført nåke særlig med håndtverksarbeid før, ivertfall.. Der de sprada rundt med boobisane i fri luft, og liksom la gulv eller ka i all verden de holdt på med..

Ikkje vett eg, men uansett ka man holde på med i heimen av oppussingsarbeid.. Så e det nå ufattelig upraktisk med boobisar som henge og slenge i veien.. Det kan forsåvidt fort enda opp i småflaue arbeidsulykker, som gjerna ikkje e så kjekke å møta opp på legevakten med..

Det e jo derfor man gjerna har arbeidsklær, som man tar på seg når man ska jobba heima.. Så man ikkje i vanvare får litt Tec-7 mellom salighetane, så man plutselig ikkje får de i fra kvarandre igjen..

 

” For all del, det kan jo vær nåken syns det e praktisk med konstant kløft.. Men det passa seg gjerna ikkje i alle sammenhengar.. På ein måte..

 

At nåken gjerna laga ein liten parodi av orginalen, det forstod jo til og med eg.. Tjera vena meg.. Eg vett ikkje eg.. For meg så blir det for dumt.. Uansett kor mye man vil fremma “Likestilling” eller laga ein liten parodi.. Så va akkurat det der virkemiddelet meir eller mindre upassande.. Ivertfall for min del.. Å laga parodier av orginalen og gi ei som tydligvis gjør alt for litt ekstra klikk, endå meir ved på bålet.. Det syns eg også blir toskje..

Det e forskjell på å vær toskjen og idiot.. Men i detta tilfellet vil eg strekka meg te å sei at forskjellen ikkje e større, en avstanden mellom Odd-Bjørn Hjelmeset og Jens Arne Svartedal sine skotuppar.. På målfotoet fra 20km fellestart i Val Di Femme, 2008..

Gudhjølpe meg.. Vil man slå ett slag for likestilling, så kunne hu jo bare tatt å skifta dekk på bilen, snekra opp forskaling te ein mur eller lignande.. Mens den mannlige delen av husstanden gjerna tok husvasken, tørka litt støv og laga middag.. For så å laga ett godt skreven innlegg omkring det..

Men det hadde vel gjerna ikkje generert nok klikk.. Som 2 boobisar som duva øve gulvet..

 

Jaja.. Hver sine lyster, trur eg bare eg seie om den saken.. Rett og slett.. Det e mange måtar å fremma at ting gjerna ikkje e lika akseptert om de blir gjort av kvinner, som å pussa opp med boobisane i fritt fall.. Man trenge vel ikkje vær rakettforskar for å forstå motivet bak den løysningen som blei brukt.. Ikkje syns eg det va så morosamt heller.. Hverken orginalen eller parodiene..

Eg f.eks.. Eg vett at eg har et enormt potensial te å bli flinkare med huslige ting.. Setta inn i oppvaskmaskin, legga sammen klær og lignande..

Så, når eg hadde lest meg ferdig på diverse idiotiske blogginnlegg, og gjekk for å finna meg ein ny kopp kaffe.. Passerte eg ett kjøkkenbord bedekt av tacorester, grønnsaker og salatrester som lå som ett vulkanutbrudd utover bordet.. Det såg ikkje ut.. Normalt, så hadde eg bare gått forbi og funnet meg ein kaffikopp, men så slo det meg at Kånå jaggu meg hadde stått på idag.. Og virkelig leverte varene på jobb, bokstavlig talt.. I ett mannsdominert yrke..

 

” At eg då tok mot te meg og fant fram vaskefilla, rydda og vaska av bordet.. Det va vel gjerna ikkje meir enn rett og rimeligt..

 

Eg skylla til og med av fatene, før eg satte de inn i maskinen.. Før eg vaska av resten av bordet.. La dåkke merke te ka glass Mini’en og Litlajentå hadde brukt forresten..? .. Hvis dåkke kikka på bildet øverst, så e det gjerna ikkje så vanskelig å se..

Så slo me gjerna ett slag for likestilling eg og Kånå og.. Eller..?

Nei.. Tjera vena meg.. Å hjelpa kvarandre i hverdagen og lignande, har vel jaggu meg lite med likestilling å gjør.. Akkurat lika lite som å flasha boobisane mens man liksom pusse litt opp, har det samma.. Det finnes egne miljø man kan oppsøka, om man har behov for sånne krumspring..

Det må meir te enn litt puppeflash og nåken flåsete kommentarer på videoer i ittetid.. For at sånne stunt ska bli tatt alvorlig.. Meina nå eg..

Men tjera vena meg.. Når man e langt der oppe i toppen, så må man gjerna gjør sånt nåke.. For å holda plassen sin på listå.. Når topplokket gjerna e tomt for interessante ting å fortella om..

 

Ka sei dåkke leserar som komme innom hos meg om detta da?

E det greit å bruka sånne virkemiddel, bare for å få klikk..

 

” For det e vel bare det, e det ikkje.. Clickbait Boobies.. ?

 

Når Fatter’n muligens Tar litt Av…

Eg huska at eg skreiv ett innlegg om når me laga sandslott på lekeplassen, eg og Mini’en.. Det e ei god stund siå.. Men, eg kom på det igjen idag når eg endelig fant bildene av ett anna sandslott.. Det sandslottet eg nevnte enten i innlegget, eller muligens kommentarfeltet.. Den gangen me va i Palmanova på Mallorca.. Ein fantastisk plass forresten..

Spesielt når me va der tidlig i September, og dei fleste partyløvene som kosa seg i Magaluf hadde reist heim..

Ett lite paradis for barnafamilier med sine langgrunne strender, og mange aktiviteter for kidsa i gatene.. Og ikkje minst vår eminente favoritt restaurant El Mecca, kor Flokken storkosa seg.. Den gangen ein flokk på 3, med Litlajentå som minstemann.. Fantastisk mat, service på øverste hylla og strålande Live musikk på kveldstid.. Nå høyrest sikkert detta nesten ut som den reinaste reklame, men det får så vær.. Eg har ikkje nevnt kim me reiste med alikavel..

Eg huska bare den turen som ein av høyderane, av alle våras sydenturar.. Det e sjelden eg har fått slappa sånn av, som eg gjorde på akkurat den turen der..

 

Men, det va detta sandslottet då.. Som dei to eldste masa om eg ikkje kunne laga.. Eg hadde laga ett dagen før også, men litt lite research om grunnforhold og tidevann gjorde forsåvidt kort prosess med det slottet.. Te Flokken sin store glede, som jubla begeistra når tårnet på slottet raste sammen.. Fordi tidevannet flomma innover og drukna mitt imponerande byggverk.. Fatter’n satt vel på ett syden håndkle og stirra bedrøva på 2-3 timars arbeid, som rant ut i middelhavet igjen..

Kånå bare rista på hovudet, ga meg nåken euro og sendte meg i strandbaren.. Så eg kunne drukna sorgene i ei kalde ei.. Hjølpe meg, eg huska det nesten som om det va igår..

Herreguuud.. Folk miste heimane sine i orkaner og ekstremvær.. Så satt eg der på ein spansk strandbar og dreiv grøftagraving i sjelå, fordi strandslottet mitt blei drukna av ei tidevanns bølga.. Man burde nesten skjemmast vettdu, av å ikkje tenka litt større enn sine egne små sorger.. Men.. E man på ferie så e det vel lov å tenka mest på seg sjøl.. Så kan man bedriva litt ransakelse i sjelå si når man komme heim..

Neste dag sko eg jaggu meg ta hensyn te tidevann og avstand te sjøen, det va ivertfall heilt sikkert..

 

Så sjølsagt sko eg laga ett nytt sandslott te Flokken, einkvar Fatter’n med respekt for seg sjøl stille jo opp for kidsa sine.. Hjølpe meg, det sko nå bare mangla.. Mine egne ambisjoner om å overgå sandslottet som blei tatt av flodbølgå, før det blei fotografert av Kånå.. Det hadde sjølsagt ingenting med saken å gjør.. Det e jo derfor man e på ferie, for å kosa og leka seg sammen med sine egne barn.. Litt kvalitets tid på stranda, mens man bygge strandslott..

Så me starta jo ein god del lengre opp på strandå, enn dagen før.. Og gravde opp ei god haug med sand som me begynte å forma som ett slags slott..

Og det va vel her det begynte å skjera seg, når gutane bare ville ha ett høgast mulig tårn.. Så hadde Fatter’n meir tanke på estetikk og heilhet.. Kånå hadde vel begynt å ha ett auga på oss, mens det andra passa på Litlajentå som satt å kosa seg med ein spade og ett spann.. Til og med Litlajentå som bare va rett over året, forstod vel at her va det best å skygga litt banen.. Mens Fatter’n kjørte på med argument for å få viljen sin..

Ei stund, itte eg nærmast forviste Han i Midten ut av gropå, fordi han gjorde feil.. Så turte eg ikkje snu meg.. Det va garantert ikkje solå som steikte i nakken på meg, det va ivertfall heilt sikkert..

Når man fornemme “Blikket” te Kånå i nakken, bør man vær ytterst forsiktig..

 

Men når Eldstemann raste det eina tårnet, fordi han ikkje så seg for når han sko tømma ei bøtta sand ut av gropå.. Då kom smellen.. Eg heiv de ut av, Kånå klikka i vinkel og Flokken stod og grein.. Gudbevare meg vel.. Snakka om å vær på idyllisk familieferie.. Kånå nappa kidsa med seg og gjekk for å kjøpa lunch.. Mens hu bare kikka med ett lynande blikk på meg, eg såg heila våpen arsenalet hennas va armert bakom netthinnå.. Så eg snudde meg kjapt å fortsatte med sandslottet..

E det mulig.. Snakka om å laga styr, bare pga av ett usselt lite sandslott..

Kånå hadde forsåvidt gitt uttrykk for at meir kommunikasjon med meg, va utelukka på ei stund.. Så sjølsagt ropte eg itte na om hu ikkje kunne kjøpa ein soft is og ei iskald cola te meg.. Eg kunne lika godt ha dansa barføtt i ei maurtua med illsinte pissemaur.. Kånå snudde seg og løfta solbrillene øve augene.. Blodet mitt frøys te is, hjarta tok ett lite hvileskjær og ei mitraljøse av skumle følelsar skaut fart i kvar nervetråd i kroppen..

Detta va forsåvidt heilt i starten av den perioden, kor eg hadde begynte å tyda litt av livets kompass.. Livet med ei småsint, ilter men stort sett snill Kåna og den gangen, 3 barn..

 

Alikavel, va eg livredd for at hissigprompen som gikk med kidsa te restauranten for å spisa lunch.. Sko forvandla seg te ein blodsugande vampyrdronning og bare fly tebake og ta knekken på meg midt på strandå.. Men, så kom eg på at vampyrar ikkje tåle strålande sol, så eg slappa litt av igjen og fortsatte med byggverket.. Tjera vena meg.. Eg forstod vel gjerna at eg hadde tatt litt av når folk begynte å stoppa opp, og ta bilde av detta her famøsa sandslottet mitt..

Kånå hadde nettopp kommen tebake, men tatt håndklærnå å flytta seg nåken meter bort.. Så eg innsåg at her va det bare ein ting å gjør..

Uansett kor vondt det kom te å gjør.. Så eg kikka på sandslottet, la spaden forsiktig ner i sanden og så meg fornøyd med byggverket mitt.. Det va ferdig nå.. Ingen vits å dra det lengre nå, om eg ikkje ville tilbringa resten av ferien aleina da.. Så eg gjekk bort te Kidsa og ga de beskjed at nå va slottet klar te å lekast med.. Før eg rusla bort te Kånå, bøyde meg ner og ga hu ett kyss på kinnet.. Før eg nesten uhørlig kviskra “Sorry” inn i øyra på hu.. “Eg tok visst litt av”..

Men det gikk bra det og.. Eg blei tilgitt den gangen og.. Og Litlajentå storkosa seg, når hu raserte mitt imponerande arkitektoniske mesterverk..

Joda.. Det e vel muligens litt lett å bli reven med, når man har det kjekt.. Med Kidsa, på ein måte..

=D