Lørdag, høstvær og ein liten Bytur..

Det e heilt klart blitt høst, et sikkert tegn på det e alt løvet vinden drar med seg inn i carporten vår.. Regnet pisket ner fra ein skytung himmel, temperaturkurven e nedadgående og vinden stryke ivrig rundt hushjørna.. Me har forsåvidt vært nåkenlunde effektive idag å va rimelig tidlig ut av loppekasså.. Det va 40 % avslag på ein sportsbutikk i byen, så Kånå hadde planlagt ein tur ner for å sikra seg nåke treningsklær te Eldstemann..

Så itte ein kjapp frokost og ein god kopp kaffi, skyssa me kidsa inn i vidunderet vårt, og suste nedover mot sentrum..

Cd’en som står i bilen e meir eller mindre ihjelhøyrt og sikkert klar for å byttast ut, så eg sette heller på radioen.. Ein god gammal slager fylte kupeen og Kånå tok heilt av i setet sitt.. Kidsa humra og lo av si kjære mor så rocka i framsetet.. Eg måtte dra litt på smilebåndet sjøl og.. Hu e nå herlige og hu her Kånå mi, når hu slippe seg litt laust og lar hemningane fare te skogs.. Mens hu dansa å synge te musikken og laga grimaser som får kidsa te å brøla av latter..

 

” Man har det stort sett ikkje meir morosamt enn man laga sjøl.. Det e nå ihvertfall heilt sikkert..

 

Itte ærendet i sportsbutikken va unnagjort stod frisøren på tapetet for Eldstemann.. Han har nettopp fått montert “piggtråd” i munngarden, så Kånå meinte det kom te å gjera guten godt å få fiksa litt på sveisen.. At det va godt å føla seg litt vel, når kjeften gjerna ikkje føles så flott.. Så mens dei ordna skalpen te Eldstemann, kjørte eg, Mini’en og Litlajentå ein liten tur ner på Risøynå.. For å kikka på det beistet av ein plattform de bygge der nere..

Han i Midten fekk vara aleina heima litt.. Eg trur han trengte det.. Me fikk melding fra skolen på fredag.. At han hadde oppført seg meget bra den dagen..

Så klok av skade lot me guten få litt egentid, å dra han ut dørene itte ein fredag i et selvbeherskelses modus uten like.. Det kunne nok fort gått gale.. Eg trur ikkje at han e ein som ikkje oppføre seg på skulen, men på fredagen har de visst hatt vikar og ting har gått litt av skaftet, for nåken.. Så i ett forsøk på å få litt orden, har de visst premiert dei som oppføre seg, med ei skrytemelding heim..

 

” An va rimelig fornøyd med heila greiå sjøl og, for å sei det mildt.. For det førsta han spurte meg om når eg kom heim, va om eg hadde fått melding..

 

Kånå slapp oss av heima itte ærendene va fullført, og kjørte for å handla inn te helgå.. Hu trengte vel litt aleinatid hu og, itte ei veka heima med Mini’en.. Ein Mini som forresten e fullt restituert itte operasjonen, and then some.. Han e meir eller mindre høyt og lavt for tiå, og flyr rundt i heimen som ein røyskatt på speed.. Stemmen hans har forsåvidt fått seg ein liten oppgradering itte operasjonen.. Om det e te det bedre eller værre e me litt usikre på..

Den har ihvertfall gått nåken oktavar opp, kan man sei.. Og når han blir ivrig, så e det så det skingra i trommehinnene våre..

Me fikk beskjed om at han kunne vær litt hes itte operasjonen, så detta va litt uventa.. Men, me får satsa på at det e forbigåande.. Hvis ikkje trur eg me må reklamera litt på heila greiå.. Man kan jo ikkje ha ein Mini som nesten høyres ut som ein tegneseriefigur, når han snakka.. Tjera vena meg.. Drenet han fikk i øyra trur eg og har gjort underverker, for han har alltid kauka ut at me må skru musikken høgare når me kjøre bil.. Te sine søskens store fortvilelse..

Men idag va det stikk motsatt.. Musikken måtte ner for det va altfor høgt, kauka han i baksetet.. Og då hadde me lyden langt unna det nivået me pleie.. Snodige greier..

 

Så får eg bare takka for all oppmerksomhet og omtanke rundt mi maltrakterte litlatå.. Som har begynt å mista litt av blåskjæret.. Den va nok bare kraftig forslått og fått seg ein liten kilevink utenom det vanliga.. Heilt klart.. Så nåke røntgen trur eg ikkje blir nødvendig..

Så nå trur eg me legge den ballen død.. Det får vara måte på kor lenge man ska dra ut ein sånn sak..

Den har heilt klart kommen seg kraftig det siste døgnet, og nærmast krympa tebake te “normal” størrelse.. Det va litt spesielt å ha ei litlatå som va lika brei som storatånå.. Mildt sagt.. Så stakkars verneskornå som står å furta nere i gangen, itte å ha blitt forlatt heima på fredagen og.. Dei ska nok få tråkka avgårde på jobb, på mandag..

Men nyt resten av lørdagen, Folkens.. Det ska me.. Med ein ispisande liten vilter “Bjørn” i heimen.. ??

 

 

 

Litt kaffi, ett par joggesko og snart helg.. Juhu..

Stakkars.. De blei dessverre dimmitert idag og.. Itte ein hjerteskjærande test idag morgens.. ??

Ehem.. Ja, man kan vel sei det e nåke meir ømt idag, en det va igår.. Eg trur ikkje det e nåke øvedrivelse.. Ivertfall når eg tok sko på meg.. Det blir nok te å jogga rundt med andakt idag og, siå verneskornå absolutt ikkje va nåke fornøyelse å ha på.. Mulig dei smertestillande tablettane tok litt luven av smertetoppen igår..

For når skornå kom på og eg tok mine første skritt idag, så va det som det skar inn te marg og bein..

Hjølpe meg.. Men nå sitte eg nå her å lar tablettane virka mens kaffien går ner på høykant.. Heldigvis får eg hjelp av Kånå idag, for far min kunne ta ei økt med Mini’en.. Ein Mini som allerede e tebake i sitt ess, and then some.. Man sko absolutt ikkje trudd han hadde operert for nåken dagar siå.. Der han spratt rundt i sofaen som ei fjellgeit igår ittemiddag..

Men.. Gudskjelov.. Det e snart helg, og den kjenne eg komme te å bli kjærkommen.. Hverken meir eller mindre..

Så ha ein god fredag, Folkens..

???

Ein stjernesmell, Oddsrekord og ei Ravblå tå…

Egentlig, så fikk eg litt sjokk når eg kom heim idag og fikk tatt sokkane av, for å ta status på den her berømta litlatåen min.. Ei tå som meir eller mindre blei maltraktart av ei eska eg sko levera te Tess.. For tånå mi såg jo ikkje ut i månaskinn.. Det paradoksale oppi det heila her, det e jo at verneskornå mine, dei e kjøpt på Tess..

Men, for å vær ærlig.. Så trur eg ikkje det hadde gjort nåke fra eller te, uansett ka type vernesko man hadde hatt på seg..

For i løpet av dagen har eg spurt 5-6 stykker med vernesko på, om de kunne kjenna itte om littlatånå va beskytta.. Og ikkje ein kunne bekrefta det.. Alle hadde ei littlatå som meir eller mindre va totalt ubeskytta, ein hadde til og med 2 tær som dingla utforbi ståltånå…. Det e nesten besynderlig kor lite vernesko produsentane, bryr seg om lilletærna te arbeidsfolk rundtomkring..

Sjøl om den e fryktelig mye mindre enn storatånå.. Så gjør det garantert lika vondt, når man mista ein pakka fra ein 30-40 cm høyde, og rett ner på den stakkars lilletåen..

 

Sånn som eg gjorde idag.. Eg vett ikkje heilt ka eg tenkte på der eg stod å sorterte varer, men eg hadde nettopp posta ett lite morgen innlegg på bloggen.. For arbeidslysten den va som sunken i jordå, når eg kom på jobb idag.. Derfor satt eg bak i skapet på lastebilen og kosa meg med ein kopp kaffi, mens eg skribla ner ett lite innlegg..

Før eg fant ut, at om eg sko bli ferdige idag, så va det best å hoppa i det..

Itte ei litå stund begynte det å bli litt trangt om plassen, der eg samla alle småeskene te Frakkagjerd.. Men eg va sikker på at den eskå eg hadde i nevane, ville passa fint mellom to andre som stod i porten min, der eg lasta og sortere.. Men den gjorde ikkje heilt det, den havna liksom litt på skeivå.. Så eg styrte nå litt på for å få den te å passa..

 

” Og akkurat når eg forventa det minst, så glapp eg taket på denna forbaska eskå..

 

Eg hadde trødd den venste foten min litt inn der eg villa ha eskå ner, for å få riksa litt på dei eskene rundt.. Sånn at den eg hadde i nevane sko passa fint inn.. Men når taket glapp kom eskå med det spissa hjørna, susande rett ner på litlatånå.. Meir eller mindre som ein torpedo som traff midt i “Bulls Eye” ..

Herreguud.. Eg spratt te værs og dansa rundt i sluså mi, mens glosene kom som perler på ei snor..

Nett som ein halvtamme indianerhøvding rusa på Peyote, som snakka med åndene fra andra siå.. Bogdan, som lasta på siå av meg, stakk hovudet inn i porten min, med ett skrekkslagent andletet.. Han må jo ha trudd det hadde klikka heilt for meg.. Der eg hinka rundt i ring og banna som ein nordlending..

 

” Eg vett ikkje heilt kim eg va mest forbanna på, eskå som hadde truffet så perfekt.. Eller meg sjøl fordi eg glapp den fordømta kolliet..

 

Det va så forbaska vondt at svetteperlene begynte å pipla fram i pannen, og eg blei jaggu meg litt uvel.. Eg måtte rett og slett setta meg litt ner igjen.. Ellers trur eg at eg hadde gått rett i bakken.. Innimellom smerteriene, som heilt sikkert kunne likestillast med fødselssmerter, klarte eg å klappra ner ein kommentar på Facebook siå mi..

Og ikkje lenge ittepå, fikk eg ein lattermild melding fra Kånå, om eg savna hu der oppe.. Hu e jo heima med pasienten vår, denna ukå..

Tjera vena meg.. Eg va egentlig ganske så glad hu ikkje va der, for nåke vakkert syn der eg satt og syns synd på meg sjøl.. Det va eg ikkje.. Itte ei stund prøvde eg å jobba litt, men det va som om man stakk 1000 nåler i tånå, kvar gang eg trødde på foten.. Gudhjølpe meg, kossen i helsikke sko eg komma meg gjennom denna dagen, tenkte eg med meg sjøl..

Men, det va ikkje anna enn å bita i seg smertene.. Uansett kossen man snudde å vendte på detta, så måtte jo varene ut..

 

Når Kånå har fødd 3 ungar uten så mye som ein paracet i kroppen, måtte vel eg komma meg gjennom ein dag, med ei skadeskutt littlatå.. Med Mini’en så fikk hu faktisk epidural, og angra seg ihjel fordi at hu ikkje hadde gjort det med dei andre.. Men forsåvidt va nå det litt seint å tenka på då.. Det va nesten såvidt eg ikkje bestillte ein epidural sjøl, der eg hinka rundt..

Eg kan fader meg ikkje huska eingang, at eg nåken gang har hatt så vondt.. Og den forbaska eskå som hadde maltraktert tånå mi, den holdt eg nesten på kasta rett i bosscontaineren..

Men eg summa meg i siste liten, det blei for dumt å skylda alt på den fordømta eskå.. Eg måtte vel ta litt skyld i det sjøl og, som ikkje hadde hatt ett bedre tak på eskå.. Men, for å i det heila tatt få detta te, så må man jo meir eller mindre ha maks uflaks.. Det e jo så mange forutsetningar som må innfris, at det e nesten ikkje te å tru..

” Ka e oddsen for at man ska prestera å mista ei eska, på den einaste plassen man ikkje bør og for så å treffa med millimeter presisjon med tuppen av eskehjørna midt på ei lilletå..

Det sko jo nesten ikkje vært mulig.. Det e som å skyta med luftgevær på ein elefant, og tru at man ska ta knekken på den..

 

Men.. Der igjen.. Alt som meir eller mindre ikkje sko vært mulig.. Eller som e så usannsynlig at man hadde fått rekord odds, om man ville satsa penger på det.. Det e det vel nesten bare eg som kan klara å få te.. Heilt utrolig vettu..

Heldigvis hadde eg ein pakke Ibux i bilen, og itte eg hadda lasta ferdig så hinka eg ut å trødde ett par i kjeften..

Kånå og Mini’en møtte meg litt ut i rutå, og ga meg ett par joggesko.. Det va ikkje plass te tånå i verneskornå meir, og det hjalp ganske så mye.. Itte ei stund slo ibux’en og inn og smertene begynte å avta litt om litt..

 

Verneskornå ska eg forsåvidt frikjenna, for dei e egentlig kanonbra.. Og det e som sagt skrekkelig liten sjanse, for at man ska klara det kunststykket eg fikk te idag..

” Eg syns nesten litt synd på skoparet når eg kom heim.. Der de stod i gangen med ett bedrøvelig oppsyn..

Det va som om de følte skyld i at deiras eigar hadde gått i baret, tidligare på dagen.. Men om ikkje tånå blir verre enn den e nå, så ska de nå få lov te å vær med på jobb imårå.. Tjera vena.. Det e alltid best å komma seg kjapt i jobb igjen, itte ett hendigt lite uhell..

Det e nå ivertfall heilt sikkert.. =D ..

 

To meir eller mindre smådeppa vernesko, som absolutt ikkje ville meg nåke vondt.. Vil eg tru.. =D

 

 

Arbeidslyst kom til meg….

Arbeidslyst kom til meg og motstand du skal finne.. Hjølpe meg.. Idag e det akkurat som eg går i sirup.. Men.. Det e vel bare å drikka opp kaffien, få fart på legemet og gi gass..

Ingenting blir gjort av seg sjøl her i verden.. Man e nødt te å slita for føden.. Heilt klart…

Ha ein strålande torsdag, folkens.. Plutselig så e eg igang her.. Får eg håpa..

Puuh.. Møkkadag.. ???

Aldri før har eg Skyndta meg Seinare…

Joda.. Sånn ellers så går det jo heilt greit.. Kan man sei.. Eg sko ihvertfall henta Eldstemann på fotballtrening idag, han hadde fått haik med ein aen på laget te treningå.. Så det va ikkje så mye anna som stod på tapetet ikveld, foruten å henta guten.. Jaja, ittemiddagen har forsåvidt gått unna den, med ein Mini som blånekta å ta stikkpiller idag..

Så Kånå blei nødt te å peisa opp på apoteket, for å kjøpa flytande medisin for smertene..

Litlajentå va sporløst fordufta når eg kom heim, forsåvidt Han i Midten og.. De va visst på besøk hos vennene sine.. Men før eg for får henta Eldstemann, fant Kånå ut at det gjerna va på tide å hanka inn Litlajentå, ihvertfall.. Hu fant trollet borte på ein lekeplass i nærheten, og va absolutt ikkje fornøyd med å bli hanka inn..

 

” Eg snakka med mor mi på telefonen når de braste inn dørene, og måtte nærmast bare avbryta med ein gang..

 

De seie jo at likepola magneter ikkje heilt passa ilag, på ein måte.. Og dei to e jo to alen av samma stykke, så når den eine hente inn den andre.. Då kan man vel egentlig ikkje forventa nåke anna enn baluba.. Men trolljentå roa seg fort.. Det va bare te å finna litt mat det, så stilna opposisjonen ganske så kjapt..

Kånå føyk rundt å uffa seg øve utysket så ikkje ville lya, så eg fant ut det va lika godt å komma seg ut dørene.. Sjøl om det va litt tidlig..

Så eg lista meg forsiktig ner trappå og strauk på dør.. Somme dagar e det greit å søka tilflukt i ett kjærkomment lite friminutt, fra hverdagen i småbarnsfabrikken..

Det e ein liten smak av Indian Summer her på vest-landet, så alle vinduene røyk opp i bilen og steroen blei slått på..

 

”  Eg suste nerover hovedveien med vinduene på vidt gap, ein mild bris i andletet og sang muntert bedrøvelig med på Travis sin sang.. “Why does it always rain on me”…

 

Eg rygga galant bilen inn på ein ledig plass, og satte meg godt te i setet.. Det va fortsatt minst 25 minutt te treningå va over.. Så litt nettsurfing i avisene va absolutt på sin plass.. Forsåvidt fant eg ut at eg gjerna kunne gjør nåke fornuftigt, med det samma eg satt der.. For bilen e gått i nødmodus itte mitt lille reperasjons stunt her tidligare..

Så den har mista ein smule effekt kan man jo sei.. Den akselerere ivertfall ikkje som før, det e ihvertfall heilt sikkert..

Men, eg må nok belaga meg på ett lite verkstedbesøk, fant eg ut.. Det va ingen vei utenom for å få bilen ut av nødmodus, ikkje som eg fant ihvertfall.. Eller kanskje eg kan høyra med han eine eg levere varer te, han har jo meir eller mindre verksted på låven sin.. Det va absolutt ingen dum ide, vil eg tru..

Klokkå nærma seg, så eg jumpa ut av bilen og rusla mot hallen for å henta guten.. Men.. Når eg kom inn dørene så va det ikkje ein gutt å sjå fra fotballaget hans.. Null, nada og niks..

 

Herregud.. De va sikkert på gymnasbanene de trente på onsdagen ja, trudde eg.. Men, mens eg sette meg i bilen og fyrte den igang, tenkte eg det va best å ringa Kånå for å sjekka..

Du, det va på gymnasbanene de trena idag.. Og ikkje i hallen.. Spurte eg, nokså forsiktig..

– Ja, eg sa jo det te deg.. Det va det sista eg sa for du e jo så distre.. Svara Kånå oppgitt, før det blei heilt stille..

– Åja.. Jojo.. Svara eg..

Det e vel der du står nå, håpa eg.. Ellers står jo stakkars guten å lura på ka som skjer.. Kom det kjapt fra Kånå.. Nåke mistenksom va hu og, kunne eg høyra..

Jaja.. Tjera vena meg.. Sjølsagt gjør eg det.. Ka du trur.. Løy eg, så vakkert at eg nesten trudde på det sjøl.. Mens eg febrilsk lukka begge vinduene i ein fart, så hu ikkje sko høyra eg kjørte..

Sjå der ja.. Der komme han jo.. Fortsatte eg og kleiste på røyret.. Før eg slapp ein brakfis.. Men angra 4 sekund seinare.. Å spisa nesten ein heil sånn kartong med druer te dessert, det va gjerna ikkje så smart.. Og igjen trykka eg febrilsk på vindusknappane for å få vinduene opp igjen, så eg ikkje omkom av mi egen drittlukt..

 

” Gudhjølpe meg.. Eg må snart læra meg å gjør ting med måte, tenkte eg med meg sjøl..Mens eg gispa inn frisk eksoslukt fra landeveien..

 

Eg ga på det eg hadde.. Men ein sleten V-Klasse i nødmodus e ikkje akkurat nåke hurtigtog.. Og sjølsagt havna eg bak ein så hadde allverdens tid, med å komma seg der han sko.. Kanskje han grua seg te å komma heim te Kånå si.. Ei ilter, småhissige men stort sett snill ei.. Som kanskje va i øvekant trekte for ett eller anna..

Det e vel ikkje bare eg så har klippekort på å gå i baret, minst ett par ganger i vekå.. Me finnes vel overalt.. Til og med i ein Tesla Model X..

På Flotmyr suste eg forbi han og han forsvant i ei braksvart røyksky av eksos.. Det va såvidt eg så frontlyså igjen i tåkå bak meg.. Men skitt au.. Eg hadde ein emergency her.. Vidunderet våras tok høyresvingen i rundkjøringå med bravur, og det kvein i alt som kan kvina.. Før eg suste oppover Skjoldavegen i sneglefart..

 

” Aldri før har eg skyndta meg seinare, men det gjekk så fort som det kunne..

 

Og endelig så vrei eg skilpaddå inn på parkeringen ved gymnasbanene.. Spant øve grusplassen mens eg spratt i taket.. Det va ein haug med svære hull overalt.. Eg trur ikkje eg har høyrt ein bil gi ifra seg så mye ulydar på ein gang, uten å gå totalt i oppløsning.. Det va heilt klart Tysk kvalitet på sitt besta..

Eg nærmast skeinte inn på plass og va ute av bilen, nærmast før den stoppa.. Men eg såg ikkje ett spor av Eldstemann..

Eg formeligt kjente Kånå sin vrede velta øve meg allerede.. Nå hadde eg skutt gullegget, og lagt grunnlaget for ett par kjipe uker i Bodå.. Minst.. Herreminguuud.. E kikka motlaust ut i luftå, å lurte på om det va lurt å ringa Kånå nå.. Og avsløra heile fadesen min.. Bare det at eg hadde bløffa na kom te å svi nåke grassalt i rognpåsen.. Garantert..

Men.. Va ikkje det trenaren som kom gåande der.. Og ett par av guttane på laget..?? Eg holdt pusten mens eg kikka håpefullt på halen av gutar som kom bak han..

Og joda.. Der kom jaggu meg Eldstemann spankulerande og.. Eg hadde kommen meg bort, før de va kommen seg te parkeringen..

 

Eg knakk sammen i kneståande og pusta letta ut, men klarte sjølsagt å fortella Eldstemann om fadesen.. I ett svakt øyeblikk.. Han lova dyrt å hellig at han ikkje sko sei nåke te mor si, itte eg kjøpte 2 oreo sjokolader te han på Spar.. Og fornøyd som få rusla han inn dørene heima.. Eg kom tuslande litt bak, nåke fortumla av heile episoden..

Og når eg kom opp på kjøkken så kikka Kånå nåke småfrekt på meg.. Oioi, tenkte eg med meg sjøl.. E det den dagen idag..

Såpassa altså.. På ein onsdag og liksom.. Nå står ikkje verden te påske, tenkte eg fornøyd for meg sjøl.. Og gjekk bort å ga na ett dualigt kyss..

 

– Æssj.. Kom det ifra Eldstemann..

Hello, my dear.. Sa eg te Kånå, mens eg sendte hu det sultna blikket mitt..

– Ka i all verden sko den ambulansen på gymnasbanen da.. Spurte Kånå Eldstemann..

– Ambulanse.. ? .. Ka ambulanse.. Svara Eldstemann forundra..

– Nei.. Det va ingenting.. Svara hu kontant..

 

Eg va allerede på vei nedover trappå for å henta liggeunderlaget og soveposen.. I forfjamselen øve å ha vært på feil plass te rett tid, hadde eg glemt ambulansen eg passerte med Opelbygget, som kjørte med fulle sirener.. Rett før eg kleiste på røyret..

Så joda.. Neida..

Her går ting meir og meir tebake te normalen.. Meir e det vel egentlig ikkje å sei om den saken..

 

Godnatt…

Ihjelstekte fiskapinnar og potetstappa, som nærmast renne av tallerkenen…

Eg lese litt andre blogger.. Nåken av dei opp i toppetasjen som gjerna e i samme sjanger som meg, og ein del mindre bloggere som meg sjøl.. Som og gjerna skrive om ting i samma leiå så eg gjere.. CasaKaos e nok den eg gjerna kan identifisera meg sjøl mest med av dei der oppe, sjøl om Marte e mye flinkare enn meg te å gjerna ta opp viktige tema på bloggen sin..

Min, eller vår blogg blir nok meir ei slags humoristisk dagbok å rekna, i forhold te Marte sin blogg..

Men innimellom så skrive hu og sånne gapskrattande innlegg, kor man som småbarnsfamilie virkelig kjenne seg igjen.. Og det e vel den bloggen eg kosa meg mest med å lesa, når eg sette meg ner å lese andre sine.. Marte Frimand-Anda har den egenskapen at man ikkje føle hu e ein sånn fulltidsblogger som går rundt med kamerastativ, speilreflekskamera og heila tiå leita itte det perfekta øyeblikket..

Litt som meg sjøl.. Som nesten aldri sette opp arrangerte bilder for at det ska bli heilt perfekt.. Men heller kan bruka ett heilt ok mobil bilde, for å gjenspeila innholdet..

 

For all del, og heilt uten sammenligning altså.. CasaKaos bloggen e nok i ein heilt anna liga enn vår.. Men alikavel e me litt like.. Om man ser vekk fra Marte sin evne te å ta opp viktige tema.. Der eg heller lene meg mest mot hverdagslig humor, istedet.. Eg trur det e litt viktig å ha bloggere som faktisk gjenspeile ein “normal” hverdag.. Bloggere som gjerna har jobb i tillegg te å skribla ner nåken innlegg te dåkke leserar..

Bloggerar som ikkje har tid te å diska opp med sjukt flotte middager i hverdagen..

Men heller ser seg nødt te å slenga nåken fiskapinner på pannå, akkompagnert av potetstappa fra Mills og smelta smør.. For å få den daglige kabalen i ein strabasiøs hverdag te å gå opp.. Bloggere som løpe mellom jobb, henting av barn og fritidsaktiviteter på ittemiddagen.. Og som når kvelden komme ligge som halvslakta gårdsdyr på sofaen, og gispa itte luft..

 

” Og vett at morgendagen.. Den blir akkurat lika strevsom som dagen man nettopp har halt i land.. Med marginar lika små som rognpåsen på ein gullfisk..

 

Det e ikkje mange av dei oppe i toppeetasjen på blogglistå.. Der har de tydligvis tid te å laga fantastiske middager i alle regnbuens fargar, dandert med så mye dill og dall at man nesten får prestasjonsangst av mindre vett du.. Sånne middager som oss med litt øve gjennomsnittet travel hverdag, må gå på restaurant for å få oppleva..

Ka i all verden e galt med ihjelstekte fiskapinnar og potetstappa som nærmast renne av tallerkenen da.. Krydra med ketsjup og smelta smør..

Fastfood som man e pukka nødt te å laga innimellom, for å rekka trampett treningå, fotballkampen og Rg-lek.. Før man finne ett meir eller mindre tørt brød i brødboksen, som nesten kan tas for kavring.. Fordi man i kampens hete glemte å ta opp ett brød tidligare på dagen.. Og må laga toast eller rista brød te kidsa som kveldsmat, for å få i de litt næring før de ska te lading..

Det e jo sånn hverdagen te overtallet av småbarnsfamilier e, enten man lika det eller ikkje.. Eller trur på all propagandaen som mange fremme på sosiale medier..

 

Der man gjerna streba som løver for å fremstå som dei her oppe på topplistå, men aldri heilt klare å komma lengre enn ett perfekt middagsbildet.. Det man gjerna ikkje ser, det e dei skrubbsultne ungane som sitte rundt bordet og venta på å få spisa middagen.. For mor i heimen må ta det perfekta bildet av maten først.. Eller vaskerommet og gangen te sånne overivrige mødre som vil leva opp te idolene sine..

Som nærmast flyte over av klær, rot og lignande. Som dei fleste av oss egentlig har det.. Dei bildene komme aldri på Facebook eller Instagram..

Derfor syns eg det e viktig at man har sånne blogger som vår egen, og forsåvidt CasaKaos.. Som ikkje e redd for å visa hverdagen akkurat som den e, te heile norges befolkning.. Eller ivertfall dei som stikke innom og lese bloggene våre.. Flesteparten storkosa seg med gjenkjennelsesfaktoren, nåken bare nikka samtykkande mens fåtallet blir fryktelig provosert og har blitt tatt på kornet.. Sånn egentlig..

 

” Det e viktig med blogger som gjenspeile den realistiske hverdagen.. Og ikkje sette opp ett umenneskelig urealistisk press øve småbarnsfamilier..

 

Bloggere som lar vanlige husmødre og fedre føla at de e gode nok.. Sjøl om man ikkje laga gourmet middag te familien kvar dag..

Eller diska opp med ubersunne smoothies te kidsa, laga fra bunnen av og opp..

I ein travel hverdag så har man ikkje tid te sånn luksus.. Til helga kanskje.. I ny og ne.. Om man ikkje ska avgårde på fotballcup, stemner eller andre lignande ting som igjen stjele tid..

 

Jaja.. Det e nå ivertfall mi meining, sånn meir eller mindre.. Det e for lite fokus på at ett heilt “normalt” familie liv, det e jaggu meg godt nok..

Spør du meg..

Hverken meir eller mindre.. Men eg får vel sei som Svigerfar alltid seie te meg.. Når han komme med gode velmeinte råd..

 

” Men eg vett ikkje eg, det kan jo vær eg tar heilt feil altså…

Ein av mine Verste dagar, som Massebarnsfar..

Alt gikk bra under Mini’en sin operasjon idag.. Heldigvis sa legen som opererte ham, at både polypper og mandler va alt for store.. Sånn at me kom nok te å merka god forskjell på guten, med tanke på søvnkvalitet og lignande.. Hjølpe meg, hadde eg vært der når hu fortalte det, e det ein viss fare for at hu hadde fått ein dualige goe klem..

For hvis Mini’en får bedre kvalitet på søvnen, så vil vel det innebæra at det gjerna dryppe litt kvalitets søvn på meg og.. Men sjølsagt, godt at det ivertfall va verdt operasjonen..

Det blei forsåvidt litt av ein kabal som måtte gå opp, akkurat idag.. For Kånå måtte vær på sjukehuset seinast klokkå halv 8 idag morgens, mens eg bør vær på jobb seinast 07:00.. Når kidsa ska gå på skulen i 8 tiå så blei Bessen te Farmor hyrt inn som utkaster her i heimen.. Siå ingen av oss va tilgjengelige for oppdraget..

 

” I andre enden tok Besse te Mormor oppdraget med å henta kidsa på skulen.. Då me ikkje ana ka tid Kånå blei dimmitert fra sjukehuset..

 

Far min lurte forsåvidt på om me va heilt vel bevarte når han kom inn dørene tidlig på morgenkvisten, for nøklane stod jo i utedørå.. Men det va bare Kånå som hadde gjort alt klart te far min.. Hu brukte vel litt logisk tankegang, og gjekk ut ifra at eg gjerna har arva nåken gener, fra opphavet mitt.. Så hu tenkte vel at eplet ikkje hadde falt langt fra stammen..

Eller i detta tilfellet blei det jo forsåvidt omvendt då.. At stammen ikkje falt langt fra eplet.. På ein måte.. Jaja, dåkke meina ka eg forstår..

Kånå tar som oftast nåken forhåndsregler når hu gir meg oppgaver, som f.eks å setta fram middagen hvis eg ska laga den.. Eller hella oppi skyllemiddel og vaskepulver om eg ska setta på ein maskin med kler.. Sånne enkle småting som e så lett å glemma.. Om man gjerna kan ha ein tendens te å vær ein smule distre..

Eg e vel ikkje akkurat kjent for å væra flink te å leita itte ting heller.. Så derfor gjør Kånå seg litt flid med å legga te rette for meg..

 

” Hu e vel ikkje heilt på bærtur når hu tenkte det e best sånn med tanke på far min heller.. Me e ganske like på det området.. Vil eg tru..

 

Men far min hadde fått kidsa ut av dørene, og kabalen gjekk opp i likaste laget.. Eg må vel innrømma at eg ikkje heilt va meg sjøl når eg lasta bilen idag, tankane va på heilt andre plasser enn de burde vær.. Men eg fikk det nå te på ett vis.. Og når meldingen fra Kånå kom i halv elleve tiå, om at alt hadde gått strålande..

Ja, då slapp eg ut ett lettelsens sukk og ei usynleg bør, blei fjerna fra skuldrene mine.. Det har tatt litt på detta her, eg må væra ærlig å sei det..

Så når heila greiå va øve og eg fikk ett bilde av guten, så kosa seg med ein is på sengekanten.. Ja, då gjekk resten av dagen som ein lek.. Når eg trødde inn dørene heima itte endt jobbdag, så satt guten og leka som ingenting hadde hendt oppe i stuå.. Han hadde fått ein liten premie av Kånå, og den va an jaggu meg vel forunt.. Snakka meg om tøffing altså..

 

” Man la jo merke te at han gjerna va ein smule redusert, men det va jaggu meg ikkje lett å sjå.. Han e heilt klart ein hardhaus, Mini’en..

 

Men.. Sånn oppsummert.. Så trur eg detta har vært ein av mine verste dagar, som massebarnsfar.. Te nå, her i livet.. Tjera vena meg.. For all del, man har den gangen når Han i Midten brakk armen.. Når han sko tøffa seg å gå på utsiå av ett autovern, øve ein undergang.. Og presterte å ramla ner.. Eller når feberkramper og krupphoste har tatt oss på sengå..

Men då har man jo ikkje hatt tid te å tenka, før ittepå.. Detta har eg jo visst om og gått å grua meg te i lange tider..

Og ett lite tips te andre foreldre som gjerna e i samme situasjon.. Hold dåkke for guds skyld langt unna internett og google, før man ska i ilden.. Eg sko jo bare inn å lesa litt om ka denna her prosedyren innebar.. Men fant jo ett mylder av sånne saker med tragiske utfall, istedet.. Og sikkert la grunnlaget for all denna her bekymringå mi..

 

” Få heller den informasjon fra sjukehus eller fastlegen.. Istedet for å søka på nettet.. Det sko eg ønskt at eg hadde gjort..

 

Men.. Heldigvis gikk alt som smurt idag.. Og fjotten har mildt overraska spist is te den store gullmedaljen idag..

Kvar gang han fikk ett ja når han spurte itte is, slapp han ut ett triumferande – Yess.. 

Og nå ligge krabaten å sove som ein stein, itte dagens strabaser.. Det e nesten som om me merka forskjellen allerede, då det ikkje har kommen så mye som ett bittelite snork fra guten, eingang..

Han som pleide å høyrast ut som ein fullvoksen mann, når han sov.. Han sove stille som ei mus..

Herlig..

 

Det e jo Minstemann jo.. Mini’en min.. 

Herreguud.. Eg hadde ikkje tenkt å skriva om akkurat detta, men det får bli som ein slags terapi for meg sjøl.. For Mini’en ska inn og operera imårå.. Og den som e mest nervøs av alle.. Det e Fatter’n.. – Tjera vena meg.. Det e jo bare mandlene.. Seie Kånå.. Hu e jo såpassa avslappa at det sko jo ikkje vær mulig..

Til og med hovedpersonen sjøl e meir ubekymra te detta, enn meg.. – Ed ska få sånn dings i øyra og.. Seie han muntert, her i ittemiddag..

Gubbevaremegvel.. Men det e jo sant.. Pga av store mandler og polypper så har han visst godt med vann i øyra.. Så han ska få dren i det eina øyra og.. Uff.. Eg har grua meg i lange tider te denna dagen imårå.. Og ikveld, når me satt og så ein sånn infofilm fra sjukehuset, som de ville at me sko se med Mini’en..

 

” Då trur eg til og med Mini’en merka at detta va ubehagelig for Fatter’n.. – Det går heeelt fint pappa.. Ed ska bare ta mandelene.. Masse mandeler.. Åsså får eg is ittepå, faktisk.. Masse is.. Sa han.. Sikkert for å beroliga meg..

 

Og i slutten, når de viste at guten i filmen fikk is, då lyste Mini’en opp.. Så eg håpa jaggu meg de har is der imårå, ellers får de med ein illsint Mini å gjør.. Nåke har faktisk den guten fra Kånå og, sjøl om han e som snytt ut av nasen på meg.. Jaja, me kan jo bli sinte både eg og hu.. Eg trur vel ikkje eg e nåke bedre enn hu..

Men eg trur det e litt bra og eg.. Man trenge ikkje gå og vær redd for at nåken her i heimen, lide av ett slags innestengt aggresjon syndrom..

Her får man det ut i det sekundet den trenge seg på.. Enkelt og greit.. Det e ikkje nåke Pappahjerte vs KonaTil disputt, som man kan lesa om i hans ukas krangel føljetong.. Som minne meir om ein laaaaang dialog fra ein Woody Allen film, enn ein krangel.. Me e vel meir som Komikerfrue vs Ørjan.. Eller gjerna som Brad Pitt og Angelina Jolie i Mr & Mrs Smith.. I scenen når de finne ut om kvarandres jobb..  🙂

Ett helsikkens spetakkel i 2-3 minutt.. Så to stykker som går og skule skummelt på kvarandre ett par timar, før ein av oss har innsett at toskaskapen må ta slutt..

Og seie ett aller anna som den andre ikkje kan unngå å le av.. Og vipps så va den fighten over.. Me dvele aldri øve kim som vant..

 

” Begge vett at den andre tok feil.. Sånn e det bare.. Enig om å vær uening, på ein måte..

 

Men, men.. Sånn uansett.. Eg gleda meg grenseløst te dagen imårå e over.. Det e heilt sikkert totalt meininglaust å bekymra seg.. Mini’en e nok i de beste hender.. Men det e vel jobben min å vær bekymra.. Om eg ikkje hadde vært det, så hadde det vel ikkje vært heilt bra det heller.. Det e jo minstemann jo.. Mini’en min..

Kånå e heilt sikkert bekymra hu og.. Men når eg e heilt på tuppa, så må vel nåken vær sterke for den andre.. Eller nåke sånt..

Hu har alltid vært meir avslappa enn meg, sånn med tanke på kidsa og lignande.. Når dei to eldste for å klatra på steingarar når me gikk tur, når me bare hadde dei to gutane, før Flokken blei komplett.. Så va det eg som va hønemor, mens hu satt avslappa og kikka på dei to fjellgeitene.. Tjera vena meg.. Det va vel fordi eg huska ka eg sjøl fant på, når eg va mindre..

 

” Og alle besøk på legevakten som det medførte.. Men, hjølpe meg.. Om de datt ner så va det jo rett i graset.. Kor gale kunne det gått liksom..

 

Men.. Eg e glad eg har ei sånn Kåna.. Som tar sånne ting på strak arm.. Får tak i ambulanse når Eldstemann fikk feberkramper.. Vett ka som sko gjerast når Han i Midten fikk krupphoste og tok han med ut på trappå.. Mens eg sprang rundt som ein forvirra giraff i pyjamasen, og nærmast fikk åndenød.. Eller klara å holda seg rolig når Mini’en ska opererast, når Fatter’n slite som ein elg på djupt vann..

Ett grepa kvinnfolk som fikse opp i sånne ting.. Sånne ting som eg ikkje e så flink te.. Og bekymre meg ihjel for..

Så kan eg heller vær flink te andre ting.. Leka med kidsa, snekra i hop ein terrasse, eller ett heilt loft.. Kanskje bare å skru litt på bilen hennas, så den fungere tilfredstillande for ei Kåna som e gull verdt.. Muligens bare det at eg kom heim å rygga bilen ut av gårdsplassen våras..

 

” Før eg kjefta litt på E-Verket, som hadde skjært ner ett tre.. Som igjen sperra heile innkjørselen våras, akkurat når Kånå sko på jobb..

 

Me har vel alle våre ting me e gode på.. Og eg e glad Kånå e supergod på akkurat det som ska skje imårå..

Og følge Mini’en på sjukehuset..

Eg hadde sikkert besvimt allerede på venterommet.. Det e ivertfall heilt sikkert..

 

Himmel og hav.. Det va godt å få ut av systemet..

Takk for meg, for ikveld..

 

God kveld, god natt og God Morgen.. Som han seie i The Truman Show.. Han der Jim Carrey..

 

 

Ett Mirakel uten Sidestykke… 

Hjølpe meg altså.. Nå ikveld så trudde eg at eg hadde klart det heilt stora.. For eg tenkte eg sko sjå øve nåken småting med bilen våras, ting som Kånå har klaga seg litt øve.. Sånn som denna her pipingå når lyset ikkje e slått av, det eina nærlyset som e litt bingo og gjerna sjekka oljå..

Som sagt så gjort.. Eg fyrte igang itte me hadde spist middag.. Det e godt med det som e gjort..

Eg tok oljå først.. Og mot formodning så hadde den brukt mye mindre enn eg hadde forventa.. Tross halen av svart eksos den legge ifra seg, når man gir litt pådrag.. Rett og slett nåke småflaut, men e man forsiktig på pedalen, så minimere man forsåvidt røykskyå.. Nåke Kånå ikkje heilt har funnet ut av, eller bryr seg om.. Hu kjøre som hu har klogger på, det e enten av eller på..

 

” Så om nåken har havna i ei tåkesky av eksos, bak ein sølvgrå Mercedes.. Så får eg bare beklaga, på Kånå sine vegne..

 

Så tok eg for meg denna her pipegreiå te lysene.. Akkurat den har til og med Svigerfar hengt seg litt opp i.. Egentlig ganske så forståeligt.. Siå det e han som har kommen som ein reddande engel, med ladaren sin.. 3-4 ganger.. Men det va jaggu meg bare ein quick fix det og, siden gummien som lå rundt brytaren va blitt nåke tørr og hard med årenes løp..

Dermed så slapp den ikkje brytaren heilt ut igjen, når man åpna dørå.. Og pipingå uteble..

Nærlyset va og enkelt.. Ein jordledning hadde begynt å ta kveld, og dermed så va det dårlig kontakt.. Nåke som forklarte koffår me hadde nærlys annakvar dag på høyra siå.. Nok ein liten kjapp reperasjon, og nærlyset va igjen godt som gull.. På ikkje meir enn 10-12 minutt hadde eg ordna alt det Kånå har masa om i ett halvt år..

 

” Ingen ska komma her og sei eg ikkje e effektiv.. Når eg først komme igang.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Sikkert som banken..

 

Eg va så i flyt sonen at eg til og med begynte å tenka langsiktig.. For setevarmen virka bare på passasjersetet, så eg mistenkte at det gjerna va ein sikring som bare hadde tatt kveld.. Det e ivertfall best å ta det enkla først, istedet for å tenka verst tenkelig scenario med eingang.. Sånn som når eg leverte inn ein lastebil på verksted ein gang, og ikkje fikk den igjen på ei veka..

Den hadde mista litt effekt, og gikk ikkje meir enn 40-50 km/t.. Så verksted tok den inn og sette igang..

Eg vett ikkje heilt ka ende de hadde begynt å feilsøka i, men den lette enden va det iverfall ikkje.. Då hadde det ikkje tatt nesten ei veka, og heller ikkje blitt skifta halve innmaten i maskinen.. For te slutt så ringte han i skranken og sa at lastebilen va klar.. Og når eg spurte ka som hadde vært galt, svara han at det ville han helst ikkje svara på..

 

” De va rimelig småflaue når det viste seg at det bare va ett tett dieselfilter, som hadde strupa tilførselen av diesel..

 

Jaja.. Tebake te mi langsiktige tenking før vinteren komme, og drømmen om å slippa å sitta i iskalde skinnseter.. Men heller få ei god og oppvarma ræv, snarast mulig.. Eg fant fram te sikringane og begynte å sjekka de ein itte ein, men alle va nærmast i god stand.. Før eg fant ein som va gåen..

Og jaggu meg så hadde eg ein ekstra sikring, som passa inn der den ødelagte hadde stått..

Eg plugga den i og sette på tenningå, før eg trykka på setevarmaren.. Og trur dåkke ikkje den fyrte igang som eit fullblods St.Hans bål.. Rumpå blei varm i ein fei.. Bingo.. Snakka om å vær i seget altså.. Såre fornøyd med meg sjøl så vridde eg svitsen videre, for å kjøra bilen te parkeringsplassen..

Det va då eg oppdaga ett nytt problem.. Bilen va dau som ei sild i tomat.. Ikkje ein lite klikk kom det eingang..

 

” Tjera vena meg..

 

All rumpevarme i verden ville ikkje hjelpa meg mot Kånå sin vrede nå.. Om eg hadde drept bilen hennas.. Gud bedre meg.. Eg gjekk baklengs øve det eg hadde gjort, men ingenting hjalp.. Bilen va fortsatt død.. Herreguud.. Det e jo så forbanna typisk og, tenkte eg for meg sjøl.. Når eg endelig har fått fiksa 3-4 ting.. Så klara eg å ta knekken på heile driten..

Eg stod der nere i carporten og vrei skallen, som ei knusktørr oppvaskfilla.. For ingenting kom ut..

Kånå kom ner å lurte på ka eg holdt på med.. Eg svara bare som sant va, at eg hadde fylt på olja, fiksa piparen te lyså og ordna nærlyset.. Eg holdt klokelig kjeft om rumpevarmen og den drepte bilen.. Gode nyheter har alltid høgast prioritet.. Dårlige nyheter kan man venta i det lengsta med.. For plutselig så går de over av seg sjøl..

 

” Av og te så blir man ramma av ett mirakel, når man styra på med gamle bilar.. Det va ivertfall mitt einaste håp nå.. Ett mirakel uten sidestykke…

 

Men eg prøvde alt.. Sjekka på nettet, prøvde all slags smarte løysningar men ingenting såg ut te å gi meg detta etterlengta mirakelet.. Eg va meir eller mindre innforstått med at dei dårlige nyhetene si tid va kommen.. Og Kånå sin vrede fikk eg bare ta på strak arm.. Jaja, eg kunne jo bare gå over sikringane, ein gang te..

Bare for sånn sikkerhets skyld.. Det kunne jo vær ein av de hadde fått seg ett lite sjokk, og tatt kveld når eg styrte på tidligare..

Og når eg begynte å kikka nere i boksen, så va det liksom som ett eller anna ikkje heilt stemte med det eg hadde sett føre meg i hovudet.. Sko ikkje den kvite sikringen stått ett hakk ner, f.eks.. Eg angra sånn på at e ikkje tok ett bilde, før eg begynte å dra de ut å sjekka.. Då hadde eg visst det med ein gang..

 

” Uansett, så skada det jo ikkje å prøve.. Så eg nappa den ut og flytta den detta berømta hakket ner..

 

Eg sett svitsen i og vrei om… Vrooom.. Jiiiipey.. Jaggu meg fikk eg mirakelet eg hadde etterlyst.. Så eg kleiste lokket te sikringane på igjen, og stoppa bilen.. Og lovte meg sjøl at fra nå av, så sko eg absolutt huska å ta bilde av sånne ting som gjerna kunne skapa litt forvirring, når de sko settast i sammen igjen..

Eg lot bare bilen stå i carporten.. Det va ingen vits å ta nåken ubegrunna sjangser nå..

Før eg jogga opp te Kånå og Karoline, som satt å såg på tv.. Eg forstod forsåvidt at nærmast halve kvelden hadde gått, te å fiksa opp i ett problem eg hadde laga for meg sjøl.. Men eg fortalte sjølsagt ingenting om det.. Tjera vena meg.. Det får vær måte på kor toskjen man kan vær.. Det e jo ikkje alt man trenge fortella om.. Ikkje sant..  😉  🙂  😆

Søndagstur, Hoggorm og ett Ekko.. =D

Idag så har me vært ute på tur igjen.. Som sjølsagt starta akkurat på samme måte som sist søndag.. Ett reinspikka haraball for å få med oss dei to eldste.. På ett tidspunkt så låg Eldstemann flatt ut på gulvet i gangen i protest, og Han i Midten satt på loftet og nekta plent å forflytta seg nedover etasjene..

Å gå tur på søndagen e visst ikkje populært her i heimen.. Ivertfall ikkje blant dei eldste..

Men te slutt ga de opp og blei motvillig med.. Me voksne vett nå fra erfaring sist søndag, at den førsta motbakken tar knekken på all surskap.. Så når me kom opp te Kringsjå va de i full vigør, meir eller mindre smilande og blie.. Litt Pizzaboller gjorde og susen.. Mens de vandra mellom ein slags Flintstone-lekebil og buret med smådyr..

 

” Ei svær rotta som sikkert stjal mat av hønene, som for å hoppe i markå.. Gjorde og stor suksess.. Sjøl om Eldstemann va småsur fordi han ikkje så den..

 

Itte ein liten kosepause bestemte me oss for å gå videre.. Men idag så gikk me ikkje den vanlige stien opp te Steinsfjellet, men fortsatte fra toppen av Kringsjå-seteren og gjekk i markå på baksiden.. Ikkje akkurat perfekt for dei som ikkje hadde skodd seg skikkelig, men litt uten om det vanliga.. Han i Midten va meir eller mindre i harnisk øve dei våte beinå, men blei heilt i ekstase når me traff ein Hoggorm..

Det va ikkje store karen og me holdt nesten på å tråkka på den, der den ålte seg ein fotlengde foran beinå mine..

Mini’en hylte i ekstase, men Eldstemann som hadde jogga litt i fortroppene kom for seint te åstedet.. Og gikk glipp av heile ormen.. Det va jo sjølsagt ikkje populært siå det e han i heile familien, som e mest opptatt av sånne ting i naturen.. Så han va jo sur som ei potta den neste halvtimen av turen.. Hverken rottå eller hoggormen hadde han fått sett..

Kånå, Litlajentå og tantebarnet hennas, Karoline.. Dei fikk jo nærmast åndenød øve Mini’en sin forklaring, øve ka me hadde sett..

 

” – Det va ein tjempesvær slange, altså.. Superstor faktisk.. Fortalte han ivrig..

 

Og man kunne formelig se at Kånå ikkje akkurat va komfortabel, der hu stod i joggesko og sånne ankelkorte sokker.. Men det må ha vært ein ganske så ung Hoggorm me traff på, for den va ikkje superstor som Mini’en meinte.. Og som sikkert for han stemte og.. Ormen va ikkje meir enn 30-40 cm lang, og ganske så tynn..

Eg trudde først det va ein stålorm.. Før eg så dei karakteristiske stripene te hoggormen, på ryggen av ormen..

Kånå fikk komma litt te hektene før me rusla videre, og nådde veien opp te Steinsfjellet.. Sist helg så følgte me bare den ner, før me leka litt i Steinsfjellet Barnehage før me gikk heim.. Men idag fant me ut at me sko ta turen ner te Krokavannet, for så og følga stien ner te Stemmen, og gå langs veien heim..

Og som sagt så gjort.. Her va det grusa heile veien te Krokavannet, og det va jaggu meg ein flott tur.. Så dei med nåke øve gjennomsnittet våte sko, fikk ivertfall tørka litt..

 

Lika før den stien me gikk på møtte stien fra Djupadalen og opp te Krokavannet, så va dei ei litå bru.. Eg og Han i Midten såg me va ein smule foran dei andre.. Så me heiv oss ut av stien og gjemte oss unna denna broå, og når Kånå og resten av gjengen kom.. Dundra me på plankane unna bruå, og kauka ut kim som trampa på vår bro..

Forbauselsen va jo forsåvidt stor, når me kikka opp og så at Kånå og gjengen ikkje va aleina.. Nåken andre hadde tatt de igjen, og vandra øve bruå på samma tiå.. Tjera vena meg, kor flaut..

Men skitt au.. Man har det ikkje meir morosamt enn man laga te sjøl.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Kånå og Karoline stod litt lattermilde der på stien, når me kom oss opp igjen.. Dei som hadde tatt de igjen hadde ikkje akkurat nåke tradisjonelt turdyr med seg, som ein hund f.eks.. Neida.. Dei gikk på tur med ein undulat..

 

” Jaja.. Å sei undulaten gikk tur, e vel gjerna litt overdrevet.. For den satt i ett bur som den eine gikk og bar på.. Men for all del, alle må jo få lov.. Så koffår ska ikkje ein undulat få gå tur.. ??

 

Itte litt godslig lattermildhet øve denna spesielle turkollegaen, så rusla me videre nedover mot Stemmen.. Både Mini’en og Litlajentå hadde traska i vei uten så mye som ett klagande ord, men nå begynte det å røyna på.. Så litt bæring nedover bakkane, det måtte forsåvidt te.. Ett ekorn som plutselig hadde show i tretoppane øve oss, fikk endelig Eldstemann med seg og..

Det va ikkje måte på ka akrobatikk detta ekornet sko visa oss, og det va nesten verdt heile turen..

Mini’en såg forsåvidt “Ekko” øve alt ittepå, som sjøl om dei to eldste prøvde å forklara at det hette Ekorn og ikkje “Ekko”.. Bare repliserte – Ja, ekko.. Kvar gang de forsøkte å retta på han, og te slutt ga de opp.. Ekorn va sjølsagt “Ekko”.. Enkelt og greit.. Te slutt kom me ner te Stemmen og nå begynte til og med me voksne å kjenna det litt i beinå..

 

” Og når me kom halveis bortøve Eivindsvannet, og kikka opp mot Steinsfjellet.. Så gikk det vel litt opp for oss kor langt me hadde gått..

 

Men hjølpe meg.. Når me traska inn dørene, eg med nyvunnet gnagsår på ankelknokane, Kånå med søkkvåte joggesko og Mini’en og Han i Midten som kyssa gulvet i gangen av rein og skjer heimkomst glede..

Då har turen jaggu meg vært ein stor suksess.. Hverken meir eller mindre..

Nå har me voksne parkert i sofaen itte ein goe middag.. Dei to eldste sitte på loftet og spille på rommene sine mens Litlajentå og Mini’en e ute i gatå og leka seg.. Kor dei to har funnet ny energi fra, e for meg ei gåta..

Men gudhjølpe meg og herrens hærskare.. For ein fantastisk tur..

 

Eller så får eg bare sei goe søndagskvelden, Folkens.. Og tusen takk for at dåkke e innom og lese..  🙂  🙂

 

Litlajentå i upåklagelig Turantrekk.. Heilt klart.. 😀

 

Minien rir på ein bukk.. =D

 

Sånn går det når man ber Mini`en smila.. =D

 

 

Karoline og Mini`en =D

 

Åsså fant me ett troll og ja.. =D