Innlegg i Samarbeid med

Karmsund Kyokushin Karateklubb

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Ved skolestart begynne alle fritidsaktivitetene te kidsa opp igjen.. Fotball, turn og karate blir det her i heimen, denna høsten.. Så eg vil tru me går travle tider i møte fremover.. Men det e forsåvidt bare kjekt, for då blir man liksom ikkje sittande heima og stura, med oppgira kids i heimen.. Men får tatt de med ut på aktiviteter ,som slite ut den siste rest av øveskudd, før de ska te sengs..

Som eg har nevnt tidligare så e faktisk ikkje fotball for alle.. Sånn e det bare.. Han i Midten her heima hos oss f.eks, han syntes ikkje fotball va det heilt stora..

Så når eg kom i snakk med Kjell Håkon Falch på jobb, og han tipsa meg om Karate klubben han va trenar i.. Og at de hadde ei gruppa som kunne passa te Han i Midten, så slengte me oss på.. For å sei det mildt, så har me ikkje angra siden.. Her får guten bygd opp mestringsfølelsen, disiplin og lært seg å finna litt roen i seg sjøl.. Det har vært ein opplevelse å overværa treningar og gradering, kor guten står som ein stolpe og grasiøst utføre øvelsane han ska gjennom..

Og det e detta så e den store fordelen med akkurat ein sånn sport.. Når man har ett barn med som e utstyrt med ett monn av øveskuddsenergi og viljestyrke..

I denna sporten får man virkelig øvd seg opp i selvbeherskelse og disiplin.. Og me har jaggu meg opplevd merkbar forskjell hos guten vår, itte han begynte med karate.. For all del, det gjør ikkje underverker på ei trening og to.. Men itte ei stund, så såg me ei stor forvandling i måten han håndterte situasjoner her i heimen.. Istede for å vær oppfarande og verbalt høgt oppe, kunne han nå overse både sin eldre og sine yngre søsken.. Når de gjerna irriterte han.. Nåke som forsåvidt gjorde hverdagen nåke mindre oppstressa, for oss foreldre..

Så slite man med å finna ein aktivitet te sitt barn, og gjerna ikkje føle at fotball e det retta.. Så har Karmsund Kyokushin Karateklubb oppstart i neste uka..

Klubben har lokaler på Hemningstad bydelshus, tvers over Laastad & Co.. Ein heilt perfekt lokasjon både for kidsa og oss foreldre.. Der kan man ta med yngre søsken som leka i lekerommet og kosa seg med ein kopp kaffi fra kafeen, mens barnet e på trening.. Eg har faktisk skreven nåken innlegg på mobilen, mens eg satt å nøyt freden og roen i kafeen.. Mini’en har som oftast vært med og sprunget rett i lekerommet, så snart med satte foten innforbi dørå..

Rett og slett ein strålande kombinasjon, når man ska ta med seg sine håpefulle på aktiviteter.. Kidsa får slitt seg litt ut, mens Fatter’n sitte og slappe av med ein kopp kaffe..

Ein gang lurte Kjell Håkon på om ikkje eg ville ha meg ein test på voksengruppå og.. Men eg har forsåvidt pent takka nei, ivertfall te nå.. Eg e nåke småengstelig for at de bare trengte ein ny “Punching Bag” å slenga litt rundtomkringfallera.. Seinare kanskje.. Me får se..

Men nytt av året i Karmsund Kyokushin Karateklubb, det e at de holder selvforsvarskurs te jenter og kvinner, som e medlem av klubben .. Fra 13 år og oppover.. Et kontinuerlig selvforsvarskurs kor man har fokus på enkle men effektive teknikker.. Man får lært selvforsvarsteknikker på ein trygg måte, samtidig som man bygge opp selvtillit og kossen man kan unngå risikofylte situasjoner..

Man trenge ikkje ha nåken form for bakgrunn innen kampsport for å lære teknikkene.. Og selvforsvar e sjølsagt relevant for alle aldre.. Det med å trena virkelighetsnært selvforsvar, det lære man ikkje uten mange repetisjoner.. Blir man te slutt overfalt så ska øvelsane sitta i kroppen, og den muskulære hukommelsen vil reagera automatisk.. Då må det meir te enn eit enkelt kurs i selvforsvar..

Mange av forsvarsteknikkene er basert på Dinmak, som e trykk, slag og spark mot kroppens nervepunkt og senter..

Det man vil gå gjennom på kurset e f.eks:

• Enkle og effektive teknikker
• Demonstrasjon og praktisk øvelse gjennom virkelighetsnære situasjoner..
• Hvordan lese en person som er aggressiv
• Hvordan unngå risikofylte situasjoner
• Hva innbefatter risikofylte situasjoner for kvinner

Karmsund Kyokushin Karateklubb har respekterte og høgt graderte instruktører med over 30 års erfaring innen kampsport, judo, ju-jutsu og karate.. Kjell Håkon Falch oppnådde nettopp Svart belte med 2 Dan i stilarten fullkontakt Kyokushin karate..

Her e det bare å ta kontakt med Karmsund Kyokushin Karateklubb, om man ønske ett sånt opplegg.. Påbyggingsmoduler vil bli satt opp i løpet av høsten..

Og te slutt.. For alle som gjerna ønske å testa ut Karmsund Kyokushin Karateklubb.. Så e oppstart for gruppe 5-12 år, nå på tirsdag, 22/8-2017 klokkå 17:00 ..

Her i denna klubben e det høgt unna taket, mye sosiale tiltak og masse kjekke barn.. Og sjølsagt strålande kaffi i Kafeen.. Det kan eg skriva unna på ..

Så har du ett barn som gjerna ikkje e så opptatt av fotball, prøv Karmsund Kyokushin Karateklubb.. Eg kan virkelig anbefale denna klubben..

Kontakt :

Tlf : 915 83 588

Mail – [email protected]

Det e lørdag og helg.. Endelig og alt for tidlig.. Man går tidsnok på ein smell..

Eg hadde ein skikkelig “good feeling” på jobb igår.. Der eg suste rundt på rutå mi i strålande sol og nærmast blå himmel, så langt aua kunne sjå.. Men når eg nærma meg Bokn og enden på rutå, fant eg ut at ein synstest heilt klart e på sin plass.. For mørkare skyer enn dei som kom susande inn fra Nordsjøen, det va det lenge siå eg hadde sett.. Det va mildt sagt ett bedrøvelig syn.. Og sjølsagt på sin plass.. Eg sko jo snart ta helg.. Ka anna enn eit fantastisk regnvær fra ein anna planet, kan man forventa då..

Det e jo så inni granskauen typiskt og.. Eg så hadde store planar om å rydda ut av loftsbodå idag, og kjøra på bossplassen med eit lass.. Men, men.. Det e vel bare å finna fram oljehyrå og setta igang, seinare..

Det finnes jo ikkje dårlig vær, bare dårlige klær.. Eg syns eg høyre Kånå allerede.. Det e egentlig litt morosamt akkurat det, at man kan høyra Kånå si allerede, liksom.. Me mannfolk vett som oftast ka som må gjerast, men alikavel så venta me gjerna te Kånene våras klikka i vinkel.. Og kommandere oss igang med det me egentlig visste me sko gjera.. Men ikkje har begynt å gjør..

[perfect_quotes id=”6099″]

Jaja, det finnes jo unntak da.. Man har sånne “streberar” som me kalte de i millitæret.. Dei som løpe rundt i ein evigvarig tru.. På at om de utføre ein kvar ordre fra si kjæra Kåna, nærmast før hu har kommandert de ut på oppdrag.. Så får de lønn i himmelen.. Eller på “freddan”.. Tjera vena meg.. Som sagt så mange ganger før, det e forskjell på å væra Toskjen og Idiot.. Og jo før man slutta å vær komplett Idiot, og trur på at man får belønning i himmelen.. Jo bedre e det..

Det e bedre å sitta som ein Tosk i sofaen, og få kjeft for oppdrag man sko hatt utført for lenge siå.. Og heller gjerna overraska Kånene våras med å faktisk gjør det, innimellom.. Det får man belønning for det.. Heilt klart.. Trur eg..

Mens hvis man har løpt rundt som ein tøffelhelt på speed, i sin iver itte å imponera sin kjære.. Vil man alltid komma te det punktet kor man innser at man har blitt lurt.. Og oppdaga at man faktisk som “Idiot”, gjerna får mye mindre “belønning” enn om man bare va “Toskjen”.. Det e ingenting som fyre opp Kånene sitt belønningsopplegg, enn ein Sofatosk som plutselig henge på veggen og mala huset.. Eller snekra terrasse i bakgården.. Og lignande..

[perfect_quotes id=”6100″]

Det å balansera mellom Toskjen og Idiot, e som å gå på slakk lina øve Lysefjorden.. Vil eg tru.. Man må ha tungå beint i munnen og gå med andakt.. Somme ganger trør man feil og stupe lukst i fjorden, med ett magaplask uten like.. Men klatra man opp og fortsette ferden øve fjorden, må man jo vær Idiot.. Då e det bedre å ligga nere i fjorden å vaka i øveflatå som ein Tosk, mens man tenke at det magaplasket, det vil man ikkje oppleva ein gang te.. Man lære så lenge man leve, seie de jo..

Og kim vil gå på ett magaplask kvar dag, i hverdagens strabasiøse ferd mot evigheten.. Det finnes mye klokskap i alskens ordtak.. Og at det e forskjell på å vær Toskjen og Idiot.. Det e ivertfall heilt sikkert..

Det e liksom nåke muntert bedrøvelig øve det.. Jo før man innser at dei her forføreriske “Alvedronningene” me mannfolk blei betatt av og forelska oss i, plutselig kan forandra seg te frådande dragemonster med tenner skarpe som ein laserskåren kniv.. Jo bedre e det.. Hjølpe meg, eg seie ikkje at de alltid e sånn, dei her Kånene.. Men at de plutselig kan bli det, det bør man snarast mulig bli klar over.. Spesielt itte man gjerna har fått seg ett par ungar, eller fira..

[perfect_quotes id=”6101″]

Eller nåke lignande.. Eg vett ikkje..

Eg syns ivertfall eg høyre Kånå allerede….

=D

Så va dagen her igjen, den dagen som treffe oss som ett godstog midt i andletet, kvart einaste år.. Skolestart.. Spesielt når man har eit nytt medlem i Flokken, som har tråkka inn i rekkene av lærdomshungrige elevar.. Kånå måtte nemlig ta ein ekspress tur på klesbutikken igår, når de fant ut at 1 skoledag kjolen ikkje matcha skolesekken.. Gudhjølpe meg, tenka dåkke te katastrofe.. Det va jo nett som om verden sko gå under her heima, når man prøvde å bagatellisera dilemmaet.. Og foreslo nåke anna som hang å dingla i skapet.. Med lappen på ennå..

Det va visst mye viktigare med dei rette klærnå denna gangen, enn når dei 2 eldstegutane sko begynna.. Men, eg forstår det jo litt og.. De e jo nåken Divaer begge to.. Kånå og Litlajentå..

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Sjølsagt ska man komma standsmessig på første skoledag, det e jo nåke av det gjevaste i ett barns liv.. Øvegangen fra barnehage te skolen.. Så eg forstod jo fort at mine velmeinte råd, dei va forgjeves akkurat i detta tilfellet.. Så for å ikkje havna i “Bodå”, holdt eg klokelig kjeft.. Man legge seg ikkje ut med to bestemte kvinnfolk, som har rotta seg sammen om ein felles plan og mål.. Ikkje meir enn ett par ganger ivertfall..

[perfect_quotes id=”6085″]

Så har man detta med skolesekker.. Og arving.. Eldstemann måtte ha ny så det hadde Kånå fiksa tidligare i sumar.. Tanken va at Han i Midten sko arva Eldstemann sin, som forsåvidt fortsatt va nesten lika fin som ny.. Men det meinte ikkje Han i Midten, som sjølsagt ville ha lik den Eldstemann hadde fått.. Å forklara han at skolesekker ikkje akkurat va det billigaste man styra med, det va som å snakka te døyve øyrer.. Han dreit nå ein lang i våras økonomi.. Me kunne jo bare bruka kortet, om det va tomt i lommabokå..

Man kan jo ikkje anna enn beundra barns herlige logikk, sånn økonomisk sett.. Så då endte det jo opp med ett foredrag om kossen kortet fikk penger på seg då..

Det gjekk jo ikkje heim, før eg fikk den geniale ideen med å sammenligna det med kontantkortet på mobilen hans.. Som ikkje blir lada opp meir enn ein gang i månaden, sånn at han sko lera seg å porsjonera ut datakvoten sin.. Det blei ein lang første månad, for å sei det mildt.. Men han lærte itte den episoden, med ein 3-4 dagars ellevill Pokemon Go bonanza, før kortet va tomt.. Og likeså trur eg det gjekk inn, akkurat detta her med minibank kortå våras..

[perfect_quotes id=”6086″]

Så Kånå grua seg som ein hund te å stå opp idag morgens, og te at Han i Midten oppdaga at det ikkje va handla inn nåke ny sekk.. Men heldigvis så grua hu seg heilt forgjeves.. Han i Midten va som ei strålande sol i dag morgens, og morgenen te Kånå blei ein mjuk opplevelse som tok na høflig inn i dagen.. Både Eldstemann og Han i Midten rusla fint te skolen når tiå kom.. Med Kånå og ei meir eller mindre småyre Litlajenta på slep..

Ei Litlajenta som grugleda seg nåke heilt fælt te denna dagen.. Men som hadde småtrippa muntert ved siå av Kånå på vei te skulen.. Og når foreldrene fikk rødt kort og blei forvist fra klasserommet..

Så va det Kånå som sleit mest med å forlata Litlajentå på skulen, aleina.. – Bare gå du mamma, eg klara meg heilt fint eg.. Hadde Litlajentå bestemt gitt beskjed om, og lukst sendt Kånå på dør.. Ei Kånå som gråtkvalt ringte Fatter’n på jobb, for å avgi rapport om begivenheten.. Eg måtte nesten kvela ein liten latter der eg satt, og høyrte på stakkars Kånå.. Som meir eller mindre begynte å forstå, at Litlajentå hadde tatt ett stort skritt på veien mot voksenlivet..

[perfect_quotes id=”6088″]

Tjera vena meg.. Snakka om å bli regelrett smitta av Kånå sin melodramatiske oppdatering..

Så eg røyk jo på ett lite sekund av hverdags sentimentalitet, eg og..

Før me lo litt sammen av kvarandres hjarteskjærande øyeblikk av munter bedrøvlighet..

Hjelp… Nå e det bare Mini’en igjen.. Plutselig så e han ikkje nåke Mini meir, han heller…

=D

Den siste dagen i min barndoms verden..

Når trør man egentlig ut av den, min barndoms verden.. For Odd Børretzen va det den dagen klokkå på veggen stansa.. Eg huska at Farmor hadde ei sånn klokka.. Fra min barndoms verden.. På ein måte trur eg at man aldri trør heilt ut av den verdenen.. Man tar bare ein liten pause, glemmer den litt ut eller rett og slett bare blir litt for opptatt med å vær voksen..

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

[perfect_quotes id=”6071″]

Min barndoms verden va ein herlige verden.. Og nå eg e så heldige at me har 4 barn i heimen vår.. Så eg får leva litt i min barndoms verden, igjen.. Kor alle bekymringar forsvinne som dugg i plettfritt solskinn.. Eg kan sitta på golvet å leka med Duplo’en te Litlajentå og Mini’en, laga fantasifulle hus i alle verdens fargar.. Bygga båtar som aldri i den virkelige verden hadde bært så mye som ei fjør..

[perfect_quotes id=”6073″]

Som ikkje e lengre enn fra kommoden te Mini’en og te teppet unna vinduet.. Ikkje meir enn 1,5 – 2 metår, i den virkelige verden.. Men ufattelig mye lengre, i vår barndoms verden.. I vår barndoms verden.. Kor eg og Han i Midten spille fotball på plenen, mens han e Argentina og eg e England med 100 000 tusen på tribunen.. Som skrike så sveisen blir blåst bakøve når me score mål.

I den virkelige verden så e det bare Litlajentå og Mini’en, som sitte på tribunen.. Som egentlig bare e ei litå trapp opp te terrasse dørå..

I vår barndoms verden så sitte eg og eldstemann og leve oss heilt inn i Doktor Proktors univers.. Me sko gjerna bare lesa ett kapittel, men det e så spennande at me ofta blir nødt te å lesa ett par te.. Og blei det ved ett uhell smelt av ein liten sidevind i huset, ja då e det på an med ein gang..

Då leke me Promponautar som flyr rundt i verdensrommet, fullstappa på promponaut pulver..

I vår barndoms verden, kor me springe livredde rundt i ein jungel, eg og heile ungaflokken.. Med ei sulten løvinna i helane på oss, som vil spisa oss te kvelds. I virkelighetens verden, så e det bare hu mor så prøve å fanga oss.. For å få oss i seng.. For nå e det leggetid..

[perfect_quotes id=”6075″]

Og heima hos oss..  Så springe den rundt meg over alt, mine barndoms verdenar …

Vår barndoms verden….

Igår så ga Kånå meg ein telefon som Eldstemann sko få låna, siden hans egen va knust.. Eg tok imot den og syns den minna voldsomt om Han i Midten sin telefon, siden det stod Lenovo på den.. Men tenkte at det sikkert bare va ein lik telefon.. Eg la den på kjøkkenbordet og sko gi beskjed te Eldstmann idag.. Som eg forsåvidt glemte..

Så idag, itte Kånå stod opp i 1 tiå.. Siden hu va ein liten tur på vift igår på Sildajazzen og kom meir eller mindre ein smule bedugga heim inatt..

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Så hadde hu pakka sakene te Han i Midten og lagt den telefonen på kjøkkenbordet oppi sekken hans.. Eldstemann kom ner å lurte på kor denna telefonen han sko få låna va, så eg svara som sant va at den lå på kjøkkenbordet.. Han gjekk å kikka der men fant sjølsagt ikkje telefonen..

[perfect_quotes id=”6061″]

Nåke som Kånå Sjølsagt va omtrent 110% uenig i, det stod jo vitterlig Lenovo bak på denna som lå i sekken te Han i midten.. Så det måtte jo vær hans.. Den Eldstemann sko låna va ein Microsoft telefon.. Hu fiska den opp av sekken og skrudde den på og fikk bekrefta si meining.. Eg forstod fortsatt lite og ingenting på detta punktet, men stod nå på mitt..

Det va den telefonen Kånå hadde gitt meg dagen før.. Det va eg bombesikker på..

Nå begynte faktisk denna diskusjonen å bli nåke oppheta her oppe i stuå.. Det va akkurat pause i Watford – Liverpool kampen, som Liverpool lå under med 1-2 .. Så eg utstrålte vel ikkje akkurat måne og sol der eg stod.. Kånå hadde hovudverk og va sikkert nåke redusert itte gårsdagens sprell, så hu va vel ikkje akkurat nåke sunshine hu heller..

[perfect_quotes id=”6062″]

Jaja, tenkte eg for meg sjøl.. Eg hadde lova Kånå å handla hodepine tabletter te hu i pausen.. Så eg rusla ner trappene mildt irritert øve heile episoden.. Vel så e eg gjerna eldst av meg å Kånå, men det betyr ikkje at eg automatisk huska dårligare enn hu.. Så eg satte meg inn i bilen å kjørte te butikken..

Når eg hadde parkert utforbi her heim igjen, itte utført oppdrag.. Så tok eg å leita litt itte denna her mobilen, kanskje den lå her i bilen..

Men eg fant ingenting.. Ikke før eg åpna hanskarommet bare for å sjekka ein siste plass.. Der lå det bare ein haug med kvitteringar, ett cd cover og ein billadar te telefon.. Eg løfta på kvitteringane, og der, der lå jo denna her hersens Microsoft telefonen som Kånå visstnok hadde gitt meg igår..

Gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Eg sendte triumferande ein mms te Kånå..

[perfect_quotes id=”6063″]

=D

Så va det jaggu meg lørdag igjen og i motsetning te forrige uka, så har denna nærmast gått unna som ein tyfon.. Eg hadde egentlig ein overordna plan om å vær ganske så aktiv denna ukå sånn bloggmessig, men som alt anna i detta huset.. Så blir ingenting akkurat som man hadde planlagt.. Mildt sagt.. Det komme stort sett ett eller anna uforutsett i veien og forkludre planene våras.. Eller, ivertfall mine..

Mandag gikk greit, forsåvidt tirsdagen og.. Men derifra og ut så datt eg mellom 2 stolar og mista totalt fokus, på det som va den overordna planen..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For mandags ittemiddag når eg va ferdig på jobb endte eg opp aleina med kidsa når Kånå stakk på shopping med Svigermor.. Den har eg allerede dokumentert så eg ska ikkje rippa opp i den.. Tirsdagen blei ein skikkelig sløvedag siå eg va totalt utkjørt når eg kom heim.. Men akkurat det hindra ikkje Kånå i å gå og gneldra som ei skravlekjerring om alt eg kunne gjør, som ikkje va blitt gjort..

[perfect_quotes id=”6043″]

Man kan vel ikkje sei anna enn at neste ittemiddag, den blei tilbringt ute i bakgården, mens eg ferdigstilte terrassen.. Kånå va ikkje videre imponert øve løysningen eg valgte kvelden før.. Så hu stakk te naboen for litt slabberas med Kånene i gatå, med klar beskjed at om eg ikkje va ferdig te hu kom heim.. Så lå liggeunderlag og sovepose klar i Bodå.. Så då røyk jo den kvelden og då..

Mini’en som eg trudde sov, kom sjølsagt plutselig ut i pysjen og sko hjelpa te.. Tjera vena meg.. Det nytta jo ikkje å forklara han ka som stod på spill.. Men, itte å ha laga ett “fly” te han, av nåken overskudds lekter.. Så gjekk han heldigvis fornøyd å la seg..

Og eg va ca i ruta te å få gjør meg ferdig, før kjeftesmellå kom heim.. Det e merksnodigt og egentlig kossen Kåner plutselig kan finna det for godt, å klaga på alt mellom himmel og jord.. Og ikkje bare ein ting liksom, neida.. Då tar de for seg heila listå man har av synder i heimen, den langa listå av gjøremål man te stadighet utsette.. Og som sjølsagt derfor aldri blir mindre..

Men nå kan eg stryka terrassen fra listå.. Eg slapp ivertfall å overnatta i bodå.. Det e bare litt sånn “siste finish” greier igjen..

Så kom torsdagen.. Ein jobbdag av sjeldent kaliber som virkelig gjorde innhogg i energilageret, kor eg nærmast krøyp inn dørå heima, itte jobb.. Eg fikk ein liten delikatesse middag av Kånå, pølsa i brød.. Før hu sendte meg lukst avgårde te Gismarvik for å henta ei seng hu hadde kjøpt på Facebook.. Hu e blitt ein racer på å selge ting på dei her salgssidene.. Men e lika flink te å la gevinsten få bein å gå på..

For all del, me trengte ei ny seng i heimen.. Siden Mini’en forsåvidt hadde vokst ut av si, og sko arva Litlajentå si.. Mens Kånå hadde handla ei ny te Litlajentå.. Ei Ikea seng.. Som sjølsagt va demontert..

Heldigvis ikkje hela sengå, men nok te at eg reiv meg frustrert i håret, når den sko settast sammen igjen heima.. Sengabunnen som eg trudde va ein sånn vanlig sengabunn, va istedet ett infernalsk uforståelig system av lause planker.. Nåken sko skruast fast, andre bare pluggast ner i rammå med nåken pluggar.. Det va ikkje stort anna å sei enn at eg va i totalt villrede på kossen detta her sko vær..

[perfect_quotes id=”6044″]

Kånå rusla ut av rommet med ei oppgitt grimasa om kjeften, men når eg høyrte hu hadde kommen seg opp i stuå igjen.. Så fiska eg opp min egen mobil, skrudde av lyden og leita meg fram te denna her videoen Kånå hadde funnet.. Sko det væra noe håp om å få denna hersens sengå klar te leggetid, så va det bare å bita i det sura eple og juksa litt.. Men det trenge jo ikkje Kånå vita.. Hu trenge vel ikkje vita alt.. Ingenting e verre enn når man oppdage at man har tatt feil, og gjerna Kånå hadde rett..

Men som den sedvanlige helten av dårlig timing som eg e, så merka ikkje eg Litlajentå så sneik seg inn bak meg.. Og sjølsagt kauka ut så heila huset høyrte na..

– Måtte du se på den videoen alikavel, pappa.. !!??

Eg kikka resignert og nåke småirritert på Litlajentå, som svara med å legga armane ut te kvar sia mens hu løfta skuldrene opp unna øyre.. Ka då da, liksom.. Før hu flirte.. Jack Nicholson fliret.. Og sprang opp trappå te mor si.. Eg høyrte Kånå som klukka ein sjøltilfreds latter der oppe på kjøkken, mens Litla”trollet” trampa opp trappå..

[perfect_quotes id=”6049″]

Men, eg fikk nå satt sammen denna her sengabunnen te slutt.. Det va jo ei sånn uttrekks seng, som kunne bli dobbelt så stor.. Derfor detta innvikla planka styret..

Eg hadde nærmast ikkje fått sammen denna her sengabunnen, før Kånå fant det for godt å forlata heimen igjen.. Hu sko henta Eldstemann, handla inn te helgå og stikka ein tur innom foreldrene sine.. Eg rakk ikkje å protestera eingang, før hu skvatt ut dørå i ein fart.. Jippi, eg hadde vunnet vinnarloddet denna kvelden og.. Eg måtte setta meg litt i trappå, når ei mitraljøsa av euforiske lykkeilingar skaut fart gjennom kroppen..

[perfect_quotes id=”6046″]

Omtrent alt va galt.. Uansett.. Kveldsmaten va feil, plutselig lika han ikkje kvitost meir.. Eller, det va jo brunost han ville ha.. Når han fikk melkå han hadde masa om, så ville han ha saft.. Og sånn fortsatte det, heilt te me lå totalt utslitt i sengå hans og leste bok.. Eg trur eg sovna først.. Eg huska ikkje.. Kånå kom ivertfall heim og fant meg snorkande i sengå te Mini’en, dandert med ein haug bilar på magen, og Mini’en sovande søtt ved siden av meg.. Mens Litlajentå satt og såg på film i den nya sengå si..

Klokkå va kvart over leggetid for lengst, så eg fikk ikkje akkurat plusspoeng for eskepadene te Litlajentå.. Men gjekk vel omtrent i null siå sengå hennas ivertfall va ferdig..

Så.. Detta får bli ett lite oppklaringsinnlegg, om koffår eg muligens har vært nåke meir fraværande enn eg hadde tenkt.. Og har pøst ut med litt reprise innlegg..

[perfect_quotes id=”6053″]

Somme ganger må man prioritera.. Og for husfredens si skyld e det som oftast bloggen som får lida litt.. Eg har ikkje tatt føre meg fredagen heller.. Men kanskje seinare idag.. Me får sjå ka dagen idag har å by på..

Uansett… God helg Folkens.. =D

[easy-image-collage id=6026]

Bilde: Forsåvidt fra ein anna fisketur.. Men samma sumaren, eller vår.. =D

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har vært litt gjensyn med gamle slagere denna ukå, litt fordi det e innlegg som blei skreven når eg hadde halvparten av den følgar skaren som e nå.. Og litt fordi eg ikkje makta å skriva 2-3 innlegg te dagen.. Og ska man visa litt igjen her i bloggverdenen, så må man rett og slett vær litt aktiv.. Så bær over med meg, dei som gjerna har lest de før..

Det e sikkert mange andre som lese de for første gang.. Og fleire av historiane e jo rett og slett nåken latterkrampe befengte historiar fra virkeligheten våras.. Vår “normale” hverdag..

I det sista innlegget skreiv eg vel faktisk at eg gjerna ikkje hadde sett Kånå så sinte før, når eg skremte livskiten ut av hu.. Med ein spøk som gjerna va litt stygg.. Men, så kom eg på den gangen eg og Eldstemann stakk ut på fisketur med båten våras, litt utpå ittemiddagen ein nydelig seinsumar kveld, for ein del år siå.. Eg lura meg på om ikkje Litlajentå såvidt va født..

Ivertfall va det så flott fiskevær, at me hekta båthengaren på og kjørte te Førdesfjorden kor me slapp båten i vannet og kjørte utover..

Fjorden lå speilblank, solå stod lavt og me kjørte nå ett godt stykke utover, før me slapp slukane ner i dypet.. Men ikkje ett napp va å få, sjøl om kjørte litt sikksakk ute i fjorden, på dei vanlige plassane våras.. Kor me hadde fått godt med fisk tidligare.. Eldstemann elska detta når me stikke på fisketur, og det gjør han forsåvidt ennå.. Det e bare han eg kan stikka på fisketur med, og virkelig slappa av..

For Han i Midten har jo ikkje ro i rævå te å fiska.. Han ska helst i land på ei eller anna øy og gå på skattejakt.. Ivertfall den gangen.. Eg trur ikkje akkurat det har blitt bedre med årenes løp..

Men, når eg e med Eldstemann så kan me både sitta å babla i vei om ett eller anna.. Eller gjerna bare sitta i stillhet og nyte utsikten ute på ein speilblank fjord, kor solå ligge å vaka i vannskorpå.. Mens me sitte me kvar vår stang og fiska.. Men siå ikkje fisken beit denna sumarkvelden, så me bestemte oss for å pakka sammen og kjøra heim.. Sikkert lika godt huska eg at eg sa te Eldstemann, fordi mobilen va nesten tom for strøm..

Men lika før me kom inn te land, så såg Eldstemann at det kokte litt i vannskorpå på styrbord hånd.. Så me vrei båten øve og seig sakte mot der det kokte..

Det må vær makrell meinte Eldstemann og kasta ut sluken, nesten før eg hadde fått påhengsen i fri.. Og før eg hadde fått sukk for meg, hang dei ein svær makrell å dingla foran augene på meg.. Mens Eldstemann stod med ett svært glis.. Jaggu meg hadde ikkje guten hatt rett.. Eg og kasta ut sluken og fikk jaggu meg napp med ein gang.. Den ellers så kjedelige fisketuren hadde tatt ein kjapp vending.. Og makrellen datt ombord som perler på ei snor..

Baljen begynte kjapt å fylla seg opp, og både eg og Eldstemann glemte både tid og sted.. Ei litå stund så mista me stimen med makrell, men Eldstemann spora den kjapt opp igjen, med haukablikket sitt.. Tjera vena meg..

Me tok meir eller mindre heilt av og va i komplett ekstase øve det goa fisket.. Itte ei stund og når eg talte opp, hadde med langt over 30 makrell i baljen.. Så eg fant ut det gjerna va på tide å begynna å sløya de.. Ein flokk måker fant fort ut at her va det mat og få, og slo seg ner lika ved.. De kom fader meg så nærme, at eg nesten va engstelige for at de sko nappa fisken ut av nevane på meg..

Men då kom Eldstemann på den ideen at me kunne jo kasta fiskahovudene langt i fra oss, så eg fikk litt arbeidsfred.. Og planen den va god den..

Måkene endte opp i full slosskamp, når me kasta ut hovudene.. Det e nærmast utrolig kor glupske dei der måkene e.. Kor hovudene gjekk i gapet på det med ett einaste jafs.. Eldstemann hadde lagt stangå i fra seg nå og me stoppa vel på ca 43 svære makreller.. Me gleda oss allerede te kveldsmaten.. Men.. Å sløya fisk det tar jaggu meg litt tid det.. Mye lengre enn det tar å dra de opp.. Og når eg hadde kommen litt over halveis, så la eg merke te at det hadde blitt ganske så mørkt, egentlig..

Eg fiska opp telefonen for å sjekka klokkå, men den va sjølsagt fullstendig utlada.. Eldstemann begynte å gjespa og eg sette opp farten med sløyingå..

Eg begynte vel forsåvidt å forstå at Kånå sannsynligvis hadde forsøkt å ringa oss.. Eg hadde jo bare sagt at me sko ein liten tur.. Og nå va det jo nærmast mørkt.. På sumaren betyr det at klokkå e litt meir enn 7-8 tiå, som eg hadde sagt me ca kom heim.. Men endelig så va det bare ein fisk igjen å sløya, før me raste inn mot land, drog båten opp på hengaren og kjørte ladaren inn i mobilen.. Eg va litt usikker på om eg sko tørra å skru den på.. Men Eldstemann meinte eg måtte..

Ikkje før pinkoden va slått så begynte mobilen å pipa i ett infernalsk tempo, og stoppa ikkje før eg hadde fått 38 meldingar om ubesvarte anrop.. Fra Kånå..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare… Detta kom te å bli månelyst..

Eg slo nummeret te Kånå med skjelvande fingrar, og hu svar meir eller mindre før det hadde begynt å ringa.. Hu nærmast freste som ein rasande Puma øve linjå, og va sint som ein Lemen.. Hu va så sint at eg forstod ikkje halvparten av ka hu sa.. Men eg plukka opp ett eller anna med politi, redningssentralen og lignande.. Eldstemann satt bare i baksetet med svære auger, Kånå snakka så høgt at man sikkert kunne høyra na utenfor bilen..

Te slutt så va hu ferdige med tiraden av eder og galle som hu øste øve meg.. Den uansvarliga Fatter’n som ikkje hadde vet nok te å gi beskjed, eller ivertfall varsla om at eg hadde lite batteri..

Hu hadde vært ifra seg av redsel, mens eg å Eldstemann hadde hatt tidenes Makrell bonanza.. Og trudd at me hadde gått ner med mann og mus.. Men te slutt så fikk eg roa na ner og forklart at me va i høgaste livet, og beklagde meg på det sterkaste.. Eg sko sjølsagt aldri dra ut på fisketur med nesten flatt batteri meir.. Kors på halsen.. Hu va nesten normal i stemmen igjen, og eg høyrte Eldstemann trekka pusten av lettelse i baksetet..

Før han brølte ut..

– Me fikk 43 svære makreller mamma.. Skikkelig svære altså..

Og akkurat då slo det meg.. At me hadde gjerna ikkje så mye plass i frysen, te all denna her fisken.. I detta kombiskapet som stod på kjøkken..

Tjera vena meg..

Det smalt i andre enden igjen.. Så eg trykka bare mobilen av..

43 makrell va gjerna litt i øvekant te å spisa som kveldsmat, sånn egentlig..

=D

Eg vakna idag morgen med et svært flir om kjeften, garantert ett Jack Nicholson flir.. Lika stort som kjeften te ein breiflabb, minst.. For eg sko på jobb idag.. Endelig va det mandag og ei heseblesande helg, med sutrande værsjuke ungar va over.. For denna helgå va ufattelig tung å komma seg gjennom.. Mildt sagt.. Det e egentlig ganske så morosamt.. For forrige uka va grusomt travel på jobb, så helgå va meir enn velkommen når fredagens innsats på jobb, va over..

Men allerede før klokkå 12 på lørdags formiddag, lengta eg tebake te jobb.. Og den umiskjennelige følelsen av å gjera nåke fornuftigt.. Istedet for å sysselsetta bortskjemte ungar, som kjeda seg heima..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bare det å setta seg inn i lastebilen idag morgen, mens eg fyrte igang maskineriet.. Det va nærmast som ein euforisk lykkefølelese, ilte gjennom både kropp og sjel.. For all del, misforstå meg rett.. Eg kosa meg heima med Kånå og Flokken, men eg e steikje glad for at eg har ein jobb å gå te.. De seie jo det i deia her vanskelige tidene her på Vestlandet, sånn jobb messigt.. At man ska vær glad for at man har ein jobb.. Og i dag va eg det, sprellande glad til og med..

[perfect_quotes id=”6007″]

Og når eg kom meg igang og fikk begynt å levera te kundene, så fant eg forsåvidt roen igjen.. Det blir alltid litt hektisk om morgenen, før eg får oversikten og ser at eg sannsynligvis får plass te alt.. Man kava seg opp med å sortera småpakker og ser nesten ikkje ende på det.. Ivertfall ikkje idag siå det e snart skulestart.. Så halve terminalen flomma jo øve av varer te alle skulane på rutå mi..

Men som sagt.. Det gjekk seg te.. Og når dei siste pakkane va levert, og eg snudde snuten heimover igjen.. Då va eg jaggu meg rimelig fornøyd med dagen, for det hadde ikkje gått lukst te helsikke som eg hadde trudd..

Joda, klokkå blei nærmare 16:00 før eg returnerte mot byen, men alt va levert uten dei heilt store problemene.. Så eg satt vel sikkert i min egen lille verden når telefonen begynte å vibrera iltert, der den lå på midtkonsollen.. Det va sjølsagt Kånå som ringte.. Hu hadde ringt litt tidligare og, men då sko eg akkurat te å levera hos ein kunde.. Men nå hadde eg ingen unnskyldning, bilen va jo tom..

[perfect_quotes id=”6010″]

Og som passa på at eg svara nåkenlunde rett, når det blir stille i andre enden.. “ Ja,ja.. Mmmm.. Ja, det vil eg tru.. .. Nei, har du høyrt.. Det e det galnaste.. osv osv osv.. ” Dåkke skjønne tegningen.. Ein strålande egenskap å tilegna seg, om man bare passa på å ikkje la den ta overhånd.. Då går man på ein smell uansett.. Men eg følte det gikk greit idag.. Eg huska ikkje ett pip av ka me hadde snakka om ittepå, men satt igjen med ein god feeling..

Det må ha vært ein god samtale uten for mange feil.. Eg satt ivertfall igjen med den følelsen.. Det hadde ikkje vært nåken varslel lys som hadde gått av underveis, ivertfall..

Eg svinga innom terminalen og lossa bilen for innhentingar, før eg durte heimover og parkerte.. Det kjentes på kroppen at eg hadde vært på jobb, men eg rusla nå ved godt mot inn dørå heima.. Nå sko det bli godt å parkera i sofaen, få i seg litt middag og slenga beinå på bordet.. Eg synast at det e heilt kurant at Fatter’n får nåken minuttar te å samla seg på, itte ein hard dag på jobb..

[perfect_quotes id=”6011″]

Idag smalt det midt i fleisen som om eg hadde gått i ringen med Mike Tyson i toppform.. Og gjekk på tidenes Knock Out itte 15 sekund.. Gubbevaremegvel.. Eg hadde ikkje meir enn lurt meg inn dørå heima, før Kånå røyk ut dørå i motsatt retning.. Og eg va forlatt med kidsa resten av ittemiddagen.. Kånå sko på shopping med Svigermor..

Eg stod jo der lika forbausa som ein Pandabjørns første møte med snø.. Eg trur Kånå lukta luntå når hu såg reaksjonen min, før hu spurte om og ikkje hadde høyrt itte når hu ga beskjed på telefonen..

– Jojo, sjølsagt hadde eg høyrt itte.. Tjera vena meg.. Ka hu trudde da.. Mumla eg fram.. Mens dei siste restene av ansiktsfarge rant av som billig sminka.. Herregud, eg holdt på å slå meg sjøl i skallen, øve min egen idioti.. Som ikkje hadde fulgt med på ka Kånå snakka om idag.. Det e jo typisk at autopiloten ikkje va kalibrert, når Kånå ga sånne viktige beskjedar..

[perfect_quotes id=”6013″]

Karma altså……

Eg satt å kikka gjennom ein del gamle innlegg igår kveld, og for dei som følge bloggen på Facebook siå.. Så fikk de ett gjensyn med “Jesus Feis Og” .. Både eg og Kånå satt og lo så det grein igår kveld, når me gjenopplevde akkurat den episoden.. Det va forsåvidt ett av innleggene som virkelig tok av, og på ein måte satte bloggen litt på kartet.. Ingen av dei innleggene eg hadde skrevet te då, hadde tatt av som akkurat det innlegget gjorde..

Kor både foreldre og barnehagetanter gikk amok på Facebook, og leste, kommenterte og delte øve ein lav sko..

Det e då det e kjekt å vær blogger.. Når historien man har delt tar av som ild i tørt gras.. Man e som ein slags “nisjeblogger” som eg e, skrekkelig avhengig av sånne hjørnesteinsinnlegg.. Sånne som flyr øve nettet og sprer seg med lysets hastighet.. Spesielt når man ikkje tilknytta dei store aktørene som Blogg.no og lignende.. For sjøl om Facebook e ein utmerka markedsførings sted, har det med tiden blitt mye vanskeligare å visa igjen..

” Man e nødt te å skriva innlegg som engasjere dåkke leserar, og får dåkke te å bruka delefunksjonen, emojis og ikkje minst at dåkke kommentere innleggene..

Dei som starta tidlig og blogga fikk mye meir eksponering på f.eks Facebook, enn oss som gjerna har starta dei siste årene.. Mye pga av Facebook sine algoritmer som leita itte interessante innlegg, den gangen va mye meir “vennligare” innstilt te blogginnlegg.. Eller ivertfall innlegg på Facebook som gjerna genererte mye “likes”.. Det e ivertfall ein kjennsgjerning at det e mye vanskeligare å visa igjen på Facebook nå te dags, enn det va f.eks for 5-6 år siden..

F.eks så får man mye større spredning på innleggene sine, om man får leserne te å bruka dei følelsesladde emojis’ene, enn den vanlige tommelen..

Live sending på Facebook e og ein glimrande måte å auka spredningen sin på, og gjerna treffa på endå fleire nye leserar og få fleire følgere.. Det eg vil fram te, på ein måte.. Det e at det faktisk e ein ganske så stor prestasjon, av denna lille bloggen som dåkke følge, engasjere og lese øve ein lav sko.. Å ha kommen så langt som den har gjort te nå.. Til og med når den nesten utenlukkande har laaaaange andekdoter, skreven på dialekt.. Som igjen ikkje akkurat e optimalt, med tanke på Google sine algoritmer..

” Som igjen leite itte “populære” ord fortrinnsvis formulert på bokmål.. Og ikkje på kav haugesundsk.. Og fordi Live sending på Facebook ikkje akkurat e nåke eg e komfortabel med..

At ein blogg om og fra ein ellevill småbarnsfamilie sin hverdag, skreven på dialekt sko nå så langt.. Det e nesten som om ein ørkenrytter fra tjukkaste Sahara, sko vinna 5 milå i Holmenkollen.. Eg hadde ikkje i mine villaste fantasier trudd at detta sko ta sånn av som det har gjort.. Ivertfall ikkje med tanke på at eg ikkje har skrevet så mangen provoserande og dagsaktuelle innlegg.. Som skapa engasjement i alle retningar.. Men har vært tro mot den retningen eg ville at bloggen sko ha..

At den sko vær ein Arena for humor, Hverdagsgalskap og Finurlige Skråblikk fra Fatter’n.. Det sko vær ein godslig familieblogg som gjerna avvæpna det med å vær så inni granskauen perfekt.. Og heller vær ei slags motvekt..

Eg trur gjerna det e det som e ein av faktorene, te at dåkke leserar trykke denna bloggen te dåkkas bryst.. Fordi man som regel sitte med ein utelukkande god og positiv følelse itte man har lest ferdig.. Man kan jo bare ta ein tur inn på Facebook siden, å lesa alle anmeldelsene av bloggen, som dåkke leserar har lagt igjen.. Heile 63 anmeldelser.. 58 stykker har gitt 5 stjerner, 4 stykk har gitt 4 stjerner og 1 har gitt 1 stjerna..

Men han va ifra Pakistan.. Så eg kan jo forstå at han ga 1 stjerna, han forstod vel ikkje ett kvekk.. Men, det e jaggu meg herlig lesning, det mange av dei andre har skrevet.. Bare høyr..

” Denne bloggen er vondt-i-magen gøy, tankevekkende, helsprø, forfriskende, hverdagslig heseblesende og til tider medfølelsevekkende. Ellevilt og varmt, og viktigst av alt: Ekte. Skrevet med humoristisk gullpenn på en tilgjengelig og underholdende måte, en blogg som vil passe de fleste midt i blinken. Anbefales på det varmeste! ”

 

” Ein treng ikkje gå på angst- og depresjonsdempande medisinar så lenge ein held seg oppdatert på denne bloggen. ”

 

” Herlig og realistisk ærlig beretning om en barnefamilies hværdag . Sett fra pappa
sin side og gjenkjennekig for alle familier med flere barn. Aldri en kjedelig dag ”

 

” Herlig skråblikk og humor! Samtidig som det er gjennkjennelig for mange og med passe dose alvor inni. Gleder meg til hvert innlegg “

Det e så heidundrande kjekt å lesa at eg blir varm i både kropp og sjel.. At dåkke leserar sette pris på og lika det eg skrapa sammen og legge ut, ei ledige stund her i heimen.. Ikkje e eg nåke særs strukturert i når innleggene komme ut på døgnet heller, det blir litt i hytt og pine.. Men, det gjenspeile vel gjerna når eg har eit lite friminutt, te å setta meg ner å skriva litt.. Har eg ikkje nåke å skriva så blir det gjerna stille nåken dager, men alikavel så strøyme dåkke tebake..

Nærmast i samla flokk.. Spesielt dåkke som gjerna går litt igjen i kommentar feltet på Facebook.. Dåkke leserar som kjenne dåkke igjen, og dele historiar fra dåkkas eget liv..

Ikkje e eg nåke ekspert på “Click-Bait” overskrifter heller, eg slite faktisk ganske ofta med å finna på ei dugande overskrift.. Så det blir som oftast nåke enkelt og greit, som forhåpentligvis gjenspeile innholdet.. Eg kunne jo gjort som mange andre og skrevet klikkbefengte innlegg og overskrifter.. Men eg trur i lengden så skapa man mye meir “lojale” leserar, om man gjerna ikkje går inn for å lura leserane inn te bloggen sin..

” Eller masa om at de “må” dela detta innlegget.. For all del, eg har slengt med nåken “del detta” strofer eg og, innimellom.. Men ikkje i kvar einaste innlegg..

Det går vel nok på at man e bevisst sitt eget publikum, og lar dei ta valget om innlegget e godt nok te at man velge å dela det videre.. På ein måte.. Det handla vel om å ikkje undervurdera leserane sine, og tru at man må ta teskjei metoden te bruk.. Når man interaktere med leserane.. Har man skapt seg ett publikum så bør man ta de på alvor, det syns nå eg ivertfall..

Eg har sikkert skrevet det mange ganger før.. Men det e jo ein kjennsgjerning detta og.. Det hadde nok aldri blitt ei så stor greia ut av denna bloggen.. Uten alle dåkke leserar som strøyme på, nett som makrellen på sensumaren..

Så igjen må eg bare få takka alle dåkke leserar.. Dåkka som komme innom kvar einaste dag, ein gang i ny og ne eller nettopp stakk innom.. Og te alle så kommentere, dele og gjerna legge igjen ein anmeldelse..

Tusen Hjertelig Takk…. =D

Herregud altså.. Snakka meg om å bli trødd gjennom ei kjøttkvern and then some.. Idag har Flokken virkelig testa grenser her i heimen.. Man kunne gjerna lesa litt mellom linjene i innlegget mitt, idag morgens.. Kossen det meir eller mindre endra form og stemning, fra når eg starta å skriva te eg va ferdig.. For når eg begynte på innlegget så satt eg og Mini’en å storkosa oss.. Heilt te han glemte seg ut å trampa ner trappene, for å henta nåke på rommet sitt.. Og vekka The Queen of Darkness..

Te i slutten kor det meir eller mindre begynte å ta av.. Der ifra og ut så har denna dagen virkelig vist seg fram, i all sin prakt.. Og latt oss foreldre virkelig få kjenna på det at me forsåvidt har 4 barn..

Me hadde ein liten time og to, ikkje så lenge itte frokost.. Kor dei 2 minste va hos naboen og leka.. Men då fikk Han i Midten for seg både det eina og det andra, og gjekk nærmast amok.. Gud hjølpe meg.. Ei stund va det hakket før eg gjekk rett i Bodå, og satte meg der heilt frivillig.. Men for ein gangs skyld va det Kånå som nekta ein stakkars Fatter’n, litt “fritid” i Bodå.. Men Han i Midten røyk ivertfall lukst på rommet sitt..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kånå såg sitt snitt te å stikka på butikken akkurat då, siå Han i Midten satt og stura.. Og Mini’en hadde fått besøk av nabogutten..

Eg satt som ett slakt i sofaen og dopa meg opp, med ein kopp kaffi og to.. Men det e jaggu meg ikkje lett å holda følge med dei små.. Når det føles som om heile gjengen har fyrt seg opp på flybensin.. Eldstemann tok sekken med seg og rømte te ein kompis, og kom ikkje heim før nå i kveldingå.. Det e det eg alltid har sagt, den guten der e ikkje født bak om ett tre.. Akkurat idag så sko eg ønska eg bare kunne gått på jobb, eg og..

Eg tenkte eg sko ta med meg ett par av de å kjøra ein liten tur, itte at Kånå hadde vært å handla.. Men så kom eg meg ikkje avgårde med ein gang, siden Kånå mekka i hop ein Pizza..

Ikkje så lenge itte middagen, mens eg satt i sofaen å lot maten få siga.. Så ringte det på dørå.. Kånå loffa ner trappå for å åpna og føyk plutselig på dør.. Før hu duknakka kom opp i stuå igjen.. Hu hadde visst glemt å skrua lyset av på bilen, så den va jo sjølsagt dau som ei sild.. Toppen på kransakakå e jo at me nettopp hadde levert ladaren tebake te Svigerfar.. Itte at eg glemte det sist..

Eg tenkte eg sko ta lika mye på vei, som Kånå gjorde når eg tappa batteriet.. Men eg orka ikkje.. Itte dagens strabaser så va eg tom.. Egentlig sikkert lika godt.. Det e greit å ha nåke på kontoen mot Kånå og..

Ellers, så har eg måtta endra tebake te det gamla designet mitt igjen, idag.. Dåkke leserar har nok ikkje merka så mye te det, men det designet eg hadde laga så mye krøll.. At eg nærmast måtte re-installera både design og plug-ins ein gang i ukå.. Og itte ein smell idag morgens, så orka eg ikkje det tullet meir.. Fortærande e det litt og, fordi eg likte det designet.. Men når det ikkje funke så blir det bare eit irritasjonsmoment..

Sikkert meir eller mindre det samma som Kånå tenke om meg, innimellom.. Vil eg tru.. Men det går heilt greit det, det e så gjensidig atte.. Sånn e det vel i alle forhold.. Kan eg tenka meg..

Man har vel dagar kor man går sin kjære utkårede på nervene, og omvendt.. Man kan ikkje reisa gjennom ett langt liv, uten å vær uenige om nåke, vil eg tru.. Ivertfall ikkje i smabarnstiden med 4 barn trøande rundt beinå på deg.. Masende om ett eller anna eller alt og ingenting.. Jaja.. Når har me jaggu fått de i seng.. Eller rettare sagt, Kånå har fått de i seng.. Eg har vært ute av drift ikveld, itte denna heidundrande dagen..

Det e så herligt.. Når man har detta fantastiska regnværet.. Man blir rett og slett bare i dårligt humør av å sjå ut vinduet..

Jaja.. Man får bare legga sin lit te at det blir bedre i mårå.. Både været, Flokken og oss Foreldre..

For idag har eg ikkje mye å skryta om.. Hverken meir eller mindre..

=D