Grasiøs som ein Pandabjørn på skøyter …

Det va så fint vær idag, at me gikk oss ein liten tur når eg kom heim fra jobb.. Siå Han i Midten ville me sko kasta litt ball.. Altså kasta ein tennisball te kvarandre, det e visst nåke de holde på med på skolen og utforbi her om kveldane.. Litlajentå og Mini’en tok med sykkel og sparkesykkel, for det va ein slags vei med oppmerka striper på den eine lekeplassen..

Me rusla avgårde og når me kom opp, begynte eg og Han i Midten med denna her kastingå..

Småtrollå og Kånå gjekk te denna banen, kor de storkosa seg og sykla å sparka rundtomkring.. Men eg kjente fort at detta kast ball greiene, det måtte eg vara litt forsiktig med.. Det kjentes jo ut som om armen blei reven av, for kvart kast.. Eg blei nesten litt sjokkert, går det rett og slett an å vær i dårlig form i armen og, liksom.. Itte ei litå stund måtte eg bare kasta inn håndkle, før armen va ubrukelig på jobb imårå..

Så Han i Midten kasta litt med ein kompis han hadde med seg..

 

Eg gjekk nå litt der og myste mot solå, når eg oppdaga ein fotball liggande ved det eina målet på fotballbanen.. Og før eg visste ordet av det, så stod eg der å triksa med ballen.. Jaja, triksa og triksa fru Blom, forsøkte å triksa e vel meir rett og sei.. Det e ikkje det at eg har glemt gamle kunster, itte mangfoldige år på fotballbanen.. Men å sei kroppen lystra det hjernen tenkte og ville gjør, det e ein heilt anna sak..

Eg følte meg omtrent lika grasiøs som ein Pandabjørn på skøyter..

Der eg dribla litt rundt meg sjøl, og sendte nåken suserar i nettet.. Plutselig fikk eg te ett triks me øva som galne på i barndommen, itte å ha sett ein film med Pele på kino.. Der han tok ballen mellom hælen på den fremste foten, og tånå på den bakre.. Så vippa han den elegant i bue øve ett par forsvarerar, før han tok ett brassespark rett i notå.. Eg droppa forsåvidt brassesparket, sjøl om eg hadde fått te vippen bak fra hælen, og fram og over hovudet mitt..

Hadde eg forsøkt meg på det, trur eg ikkje det hadde blitt hverken jobb imårå, eller 17 mai tog, på meg..

 

Men, ein ting blei klart føre meg, ganske så kjapt.. Formen har nok aldri vært så langt i fra ok, som den e nå.. Grasiøse vendingar og finter kan eg nok glemma å få te meir, så treig og seig som kroppen føles, akkurat nå.. Det slo egentlig litt ner som ett lyn fra klar himmel, at dei litt oppi årå spelerane på Old-Boys laget, som eg alltid trente med itte våras egen trening, i barndommen.. Dei som eg gjerna drog meg forbi pga farten, eller finta te side med lekre finter..

Nå va eg ein av dei.. Eg va blitt ein litt klønete oppi årå fotballspillar, så ikkje e lika kjapp i vendingane meir..

Og eg såg nok nåke stiv og støl ut, der eg stod å triksa.. Det kjentes jaggu meg sånt ut og, rett og slett.. Beinå kjentes nesten meir ut som våte tømmerstokkar, istedet for smidige og godt trente bein.. Kånå stod oppe på høyden ovanføre kunsgrasbanen, og kikka lattermildt ner på meg.. Det va ikkje vanskelig å sjå, at hu hadde konstantert te det samma.. Der hu stod med ett litt fårete flir, som hu forsøkte å gjemma bak håndå si..

Eg sendte ett par skudd te i notå, før eg innsåg mine egne begrensningar og rusla nåke betutta av banen..

 

Når eg kom opp te Kånå så va det ikkje vanskelig å sjå, at hu higra itte å slippa nåken småsarkastiske bemerkningar.. Så eg kom na i forkjøpet og sendte na det skarpa blikket mitt, blikket så i all hovedsak sa “Hold kjeft”.. Det virka omtrent i 2 minutt, for når kidsa ville videre oppover og te dei kjekke rysjebanene..  Og eg prøvde å sei me heller kunne vær der me va, litt te.. Så kom kommentaren..

– Kom igjen Frode, du trenge jo litt trening vettu.. Slengte hu te meg, med ett ertande blikk..

Eg kunne nesten kaldkvelt hu der og då, men eg har jo ikkje tenkt å vær aleina om oppdragelsen av Flokken.. Så eg slo fort det ifra meg, og tusla slukøra itte de oppover bakkane.. Dei 10-12 minuttane med Pandafotball, hadde allerede satt sine spor..  Så eg sank i sammen på ein benk, når me kom opp..

Og tenkte for meg sjøl.. Nå e du nødt te å ta ett standpunkt Frode, og gjør ett eller anna for å forbedra formen litt.. Detta går ikkje lenger..

 

Det e ikkje nok å nærmast halsa seg gjennom arbeidsdagen, komma heim og meir eller mindre detta om i stuå.. Det e på tide at hardare skyts må te, og få legemet i ivertfall nåke bedre form..

Hverken meir eller mindre..

Så derfor ska eg melda meg på Djupadalten i år.. Siå eg forsåvidt har kommen meg igjen, itte sist gang eg sprang den.. Kor eg nærmast strauk med.. Det e på tide å forbedra rekorden min på 57 minutt og litt over 40 sekund, om eg ikkje huska feil..

Så nå e det offisielt.. Han i Boden har bestemt seg for å komma i form..

 

Tjera vena meg….

 

=D

Litlajentå, Mini’en og Kjeksmafiaen..

Idag, då sko me virkelig kosa oss med Flokken, gå tur, ta med oss stormkjøkkenet og traska avgårde ut i markå.. Å hei og hu kor kjekt me sko ha det.. Ittepå hadde kånå store planer om å fiksa klar 17 mai klærnå, sko og alt så følge med der.. Me hadde faktisk så masse på tapetet, at denna dagen meir eller mindre va ferdig booka, fra morgen te kvelds..

Joda.. Jammen meg har me ikkje fått gjort nåkenting, av alt det me sko gjør..

Jaja, me gikk ein tur med dei 2 minste opp på lekeplassen, den flotte svære oppforbi oss her.. Men ellers så e den langa listå med aktiviteter, meir eller mindre tom for kryss.. Eg trur nesten ikkje me har hatt det kjekt idag eingang, kidsa har vært i ett forrykande humør.. Fra de stod opp te de la seg..

Neida.. eller joda.. Me har jo hatt det kjekt.. Og eg har funnet ut ein liten triviell detalj i hverdagens omtvistelige tornado..

 

Mini’en e ein liten tyrann for tiå, og Litlajentå e ikkje ett snøfnugg bedre.. Mini’en satt i sofaen og plutselig brølte ut at han ville ha saft idag, såpassa høgt at der eg satt ca 15 cm te høyre for han.. Nærmast spratt te himmels og hjarta tok ett par ekstra slag..

Heldigvis landa eg rett vei, og hadde fortsatt puls når eg kjente itte..

Eller i dag morgens, når eg lå i min skjønnaste søvn.. Eg hadde registrert at både han og Litlajenta hadde landa i midten av sengå, men va fortsatt såpassa langt inne i Jon Blunds fantastiske univers.. At eg meir eller mindre ikkje va forberedt på skrikhalsen, så forsiktig la munnen ner mot øyra mitt..

Og kauka av full hals…

– Paaaappaaa… Ed vil se tv…!!

 

Gud hjølpe meg og Herrens Hærskare, gange 10….

 

Eg føyk nørmast ut av sengå og det ringte såpassa i øyrene, at eg trudde røykvarslaren hadde gått av.. Litlajentå og Mini’en satt og skrattlo oppe i sengå..

– Blei du skremt pappa.. ? .. Spurte Litlajentå, med ett flir om kjeften.. Det velkjenta Jack Nicholson fliret..

Det va ikkje vanskelig å egentlig sjå kim så va hjernen bak denna saken, der hu satt og godta seg.. Mens Mini’en hadde fått blod på tann.. Han ville sjå tv, og når han vil nåke så gir han seg ikkje med det førsta, mildt sagt..

Ein skrubbsvulten mygg på tokt, hadde misunt den karen viljestyrken og evnen te å gjennomføra saken han sloss for.. Litlajentå vett det, og e superflink på å vær den så kviskra guten i øyra, når me ikkje følge med..

Hu e fullt klar over sin lillebrors tyranniske metoder, for å få sin vilje.. Og bruka det for alt i verden, så hu slippe å havna i sakså..

 

Litlajentå og Mini’en e rett og slett ett radarpar, når det gjelde å finna på fantaskap i heimen.. Litlajentå e hjernen og planleggaren.. Mini’en e den så utføre Litlajentå sine planer, med utsøkt finesse og eksemplarisk utførelse..

Han e Litlajentå sin håndlangar, rett og slett.. Ein håndlangar av ekstremt dyktig kaliber..

Me kan sei nei te ein av Litlajentå sine mangfoldige krav, i løpet av ein dag.. Bare for å plutselig oppdaga Mini’en komma snikande rundt hjørna, som ein gepard på jakt itte bytte sitt.. Som regel har me ikkje fått tatt de på fersken..

Men i helgå har hu hatt litt for mange komplott på gang, sånn at ikkje alt har gått unna radaren våras..

 

Som når hu kom for tredje gang og spurte itte sjokoladekjeks, men fortsatt fikk nei.. Kikka på meg med ett skremmande lurt blikk, men bare kikka oppgitt ut i luftå og snudde tvert om og gjekk ner trappå.. Eg høyrte nåke hvisking og tisking nere i gangen, men tenkte ikkje nåke øve det..

Før det knirka såvidt i trappå og eg såg ein skygge, som forsvant rundt hjørna mot kjøkkenet..

Eg tenkte ikkje nåke meir øve det heller, før det rasla såvidt i nåke papir der ute.. Fanken og, tenkte eg for meg sjøl, nå har Han i Midten lurt seg opp i smågodt posen igjen.. Så eg reiste meg og trava mot kjøkkenet, klar for å ta den godteritjuven ein gang for alle..

På kjøkkenet stod ein krakk fint parkert innte kjøkkenbenken, oppå benken stod to små føtter og strakta seg mot kjekkshyllå våras.. Og va i full gang med å rana kjekspakken for innhold.. Eg trakk meg i all stillhet tebake, mens tjuvradden fortsatte raidet sitt..

Og når han va ferdig og lista seg som ein tiger nerøve trappene, følgte eg itte ett halvt minutt seinare..

 

Nere på rommet te Litlajentå satt Gudfarerinnen og delte ut tjuvgodset.. 5 kjeksar te seg, og 3 te den så hadde utført denna kriminelle handlingen.. Sjølsagt e det alltid den som tar den største risken, som får dårligast betalt..

Men Mini’en va storfornøyd med sin andel fra kuppet..

Eg kunne ikkje anna enn smila, og lurte meg opp i stuå igjen og fortalte det te Kånå.. Hu holdt nesten på å knekka sammen av latter, og det samma gjorde eg.. Egentlig, så burde me jo tatt de ei skrapa for detta fantaskapet..

Men som gode etterforskerar og foreldre som me e, tenkte me det va best å venta te me hadde nok bevis.. Nok bevis te å ta sjølve hjernen for fantaskapet, og ikkje bare håndlangaren..

 

Og heller la de vær i god tro på at de har overtaket på oss.. Forresten så ga det oss meir eller mindre nesten ein time fri, fra andre spinnville episodar med grufulle godt planlagde plott..

Med Litlajentå sittande bak i skyggen, mens hu styrte sin undersått der hu ville..

Og itte Liverpool sin overbevisande seier borte, mot West Ham.. Så rusla me oss faktisk ein liten tur opp te denna kjekke lekeplassen lika ovenfor her me bor..

Og når me sette oss ner, itte å ha leka litt sammen.. Fant Kånå fram den “tomme” kjekspakken, og sa at nå sko me jaggu meg kosa oss med litt sjokoladekjeks her på lekeplassen..

Siden de hadde vært så snille når me gikk tur…

Mens hu flira te kidsa.. Ett realt Jack Nicholson flir….

 

Å sei at reaksjonen og ansiktsuttrykkå te Kidsa va ubetalelige.. Det trur eg e mildt sagt..

 

=D =D

Litt info om Designet, og Sånn..

Då har eg endelig fått meir eller mindre nåkenlunde kontroll, og fått designet te bloggen slik eg hadde tenkt det.. Litt forklaring om nåken nye elementer, og gjerna eit lite tips om nåken så har vært der ei litå stund.. Det e vel gjerna på sin plass, eg har vel kanskje ikkje gjort det tidligare trur eg..

Men det e faktisk nåken kjempe kjekke funksjoner, som dåkke leserar kan bruka..

Men te informasjon, designet e nok litt forskjellig på mobil i forhold te laptop og nettbrett.. Men lika under logofeltet te bloggen, altså der navnet te bloggen står.. Der kan man søka inne på bloggsiden, den ligge heilt te høyre.. Den finne man igjen på alle plattformene..

Vil man f.eks lesa om Mini’en, så skriv det inn og trykk søk.. Då ska alle innleggene tagget med Mini’en, komme opp..

 

For dei så vil ha innleggene rett i E-post mappå si, så snart det blir lagt ut.. Så kan man registrera seg i Abonnement feltet øverst i høyre side-bar.. Det e absolutt ingenting anna som skjer, enn at man får innlegget rett i e-post mappå si om man registrere seg.. Og det  fullt mulig å melda seg av abonnementet, om man ikkje ønske det meir..

For alle som ikkje følge bloggen gjennom Facebook, e jo detta ein genial måte å holda seg oppdatert på..

Nedenfor Abonnement feltet har eg laga ein Kategori meny, kor man kan trykka seg inn i dei forskjellige kategoriene.. Eg prøva så godt som eg kan å tagge innleggene, i forhold te kategorinavn.. Men for all del, det e nok nåken så gjerna har havna der de ikkje sko vær.. Den som e navngitt Blogg, e nærmast det samme som tidslinjen te bloggen, alle innleggene får den taggen..

Man kan ivertfall lesa seg litt meir opp, i dei forskjellige kategoriene..

 

Eg har og laga ein arkiv funksjon som ligge i venstre side-bar.. Den vil muligens ikkje visa på mobil og nettbrett, som ein side-bar.. Men heller komma under alle innleggene, på nettbrett og mobil..  Men, den kan man altså trykka på, og se innlegg etter månaden de e lagt ut.. Den e ein sånn nedtrekksmeny, som komme fram når man trykke på den..

Ikkje minst har eg lagt te ein slider-funksjon øverst, som rotere alle innleggene..

Der kan man plutselig finna ett innlegg man gjerna ikkje har lest tidligare.. Ein funksjon nye leserar sikkert kan dra litt nytte av.. Eg syns det va ein kjekk liten sak, og satt faktisk sjøl å trykka litt vilkårlig på innlegg som dukka opp.. Det e jo blitt ein del innlegg ittekvart, så eg huska ikkje alle ordrett eg heller..

Men det va faktiskt kjekt å lesa de igjen, ei god stund itte eg har forfatta de..

 

Det e og andre funksjoner man ta i bruk for å følga bloggen, foruten E-post abonnement delen.. Øverst lika under Logoen te bloggen, ligge det linker te Facebook, Twitter og Bloglovin.. Alle dei tre programmene e synkronisert med bloggen, og vil få innleggene delt på samme tid som de blir lagt ut.. Så der går det og an å legga seg te..

Eg trur faktisk det e utrolig mange som har blitt invitert på Facebook, og som følge bloggen.. Men som ikkje har svart på invitasjonen, så det hadde vært supert om dei så har lyst hadde svara positivt på den..

Det e jo ikkje så at det e flaut å følga denna bloggen, vil eg tru.. Som man gjerna syns om mange andre bloggar man lese, men ikkje vil visa at man følge.. Det e vel forsåvidt Facebook så e den største kanalen inn te bloggen, men legge man seg te på E-post abonnement delen.. Så e man nok sikker på å få det mesta med seg..

 

Bloggen har og ein Instagram konto knytta te seg, men eg ska ikkje skryta øve at eg e superflink å oppdatera der.. Men eg leste ett innlegg i starten av min karriere som bloggar, av ein så ga nåken knakende goe tips.. At hvis man ikkje følte seg komfortabel med nåke, så ikkje stress med det.. Det va viktigare å vær god på ein av dei sosiale kanalene, enn halvgod på alle..

Så min største satsing har vært å bygga opp ei god Facebook sida, som den største kanalen inn te Bloggen..

Og utroligt nok har det vært ein fantastisk suksessfaktor, som nok har hjulpet denna bloggen opp og fram.. Det e på Facebook det mesta skjer.. Heilt klart.. Men det skjer ting innimellom på Instagramkontoen og, bare ikkje lika ofta som dei andre..

 

Ellers, vil eg bare beklaga litt for styret det har vært denna helgå.. Eg blei faktisk litt stressa når Svigerfar ymta frampå om at bloggen låg nere, og fikk litt angst for om den va blitt hacka igjen.. Men det heila viste seg å vær ein feil i designdelen, kombinert med ein korrupt database på WordPress..

Heldigvis har eg sånn live-chat support, gjennom dei så levere domenet mitt..

Og fikk strålande hjelp gjennom den, te å lokalisera problemet og ikkje minst få ordna det igjen.. Så sånn oppsummert, sjekk ut de nye og “gamle” funksjonene eg har tipsa om nå.. Legg deg gjerna te på Facebook om du har fått invitasjon.. Eller kos deg med nye og “gamle” innlegg gjennom søk, kategori eller slider-funksjonen..

Ha ein flott søndagskveld videre, Folkens..

=D

 

Eg, Kånå og Flyskrekk Tabletten …

Itte 2 uker på ferie med Kånå og flokken våras, har den “harde” hverdagen innhenta oss.. Kjente eg “grua” meg heilt fryktelegen, te å tuttla meg opp på jobb idag.. Men eg klarte te slutt, å trø øve dørstokken og løysriva meg, fra ferien sitt siste åndedrag.

Kjenne forsåvidt at eg eg glad eg ikkje ska ut å fly på ei stund og.. For eg ska vær den fyste te å innrømma, at eg ikkje e øve gjennomsnittet glad, i å fly.. Nåke så Kånå lett kan bekrefta, vil eg tru.

Turen ner te Sydenland trur eg Kånå mest vil gløyma, for ein ting e når eg flyr aleina.. Då e det bare å setta seg ner, spenna setebeltet og kun bekymra seg for seg sjøl…

 

Det ein heilt aen ting å sitta me Kånå og flokken, innestengt i ein blikkboks med motorar og ett par vinger.. Då må eg jo bekymra meg for dei og.. Hjølpe meg, akkurat som eg ikkje har nok med meg sjøl, liksom.. Men, eg har jo valgt det sjøl, det e ikkje det.

For Mini’en, han føyk fram og tebake øve seteryggen som ein tornado på veien ner.. Å legga seg fint ner å sova, som me hadde planlagt og håpa på.. Det hadde han ingen planer om, å eg va vel ikkje akkurat tålmodigheten sjøl hellår, forsåvidt. Så kim som va verst, det e ikkje godt å sei.

Stakkars Kånå…

 

Så før hjemreisen, hadde Kånå alliert seg med Svigermor, og trygla te seg nåke beroligande.

 

Te meg…

 

Tjera vena, det e jo Mini’en som e problemet, prøvde eg å sei. Men det va som å snakka te døve øyrer, enten så tok eg denna tabletten, ellår så fekk eg ta neste fly.

Fyst va eg jo frista te å ta detta tilbudet, men det va før Kånå forklarte at det va forskjell på ultimatum og tilbud.

Så eg tok nå denna tabletten då.

 

Me sette oss på på bussen og durte mot flyplassen. Mini’en va i full vigør på siå av Kånå, så eg fekk klar beskjed om at fra flyplassen av, så va han mitt ansvar.

Og såg hu så mye se luggen hans på vei øve seteryggen i flyet, kunne eg belaga meg på ett par uker i bodå, når me kom heim.

Jojo, denna her tabletten begynte å siga inn, så eg smilte så fint eg kunne, mens eg betrygga na om at sjølsagt sko eg gjør se eg blei fortalt, ka du trur.

 

Me kom oss inn på flyplassen, fekk med flokken og bagasjen inn og durte gjennom 40 sikkerhets kontrollar, sjekka inn koffortane og va klar for tax free’en.

Nå hadde Eldstemann blitt bilsjuk på bussturen, og blitt nåke bleike om nebbet. Men han va Kånå sitt ansvar, siå eg, småredd for boden. Hadde tatt jobben me å passa på dei tri andre.

Hadde hørt rykter om at sumaren ikkje akkurat hadde kommen hjemma ennå, så bodå frista ikkje.

Så mens me trålte gjennom TaxFree’en, for hu på leit itte toalett, i tilfelle Eldstemann måtte tømma magasekken.

Det klarte an ikkje før me kom te fly dørå, heldigvisen hadde me hanka te oss ein pose, så det gjekk nå så bra så det kunne gå. Egentlig va me vel heldige se fekk vær med, at de ikkje trudde det va noe værre.

 

Me kom oss nå omsider inn og hadde fått plass på første rad, Kånå og Eldstemann satt rett bak oss.

Eg sette meg ner, spente fast belte på meg, Mini’en og Han i Midten, Litlajentå klarte det heilt sjøl. For pappa måtte forstå at hu va store jenta nå

 – Passa på Maxi du, mamma sagt du må det, ellår sova bodå ” sa hu, nåke veslevoksent.

Ja, me vett jo alle kor hu hente inspirasjonen ifra, så eg fant ut det va best og lya….

 

Mini’en hadde forsåvidt slokna i innsjekkings køen, der han hadde hengt i ein bæresele på ryggen min. Men låg nå i fanget, og sov så søtt, der me satt i flysete. Ein kjekke flyvertinnemann bøye seg ner og hviske te meg.

– Skal finne en seng til den lille, når vi er kommet i luften, jeg ” og sendte meg ett Colgate smil…

Tabletten hadde jo gjort underverker, så eg takka fint og blunka tebake, te an.

Mens eg tenkte

– Hjølpe meg, ka va det i den tabletten. “

 

Eg priste meg sjøl lykkelige, at eg ikkje hadde tatt den tabletten når eg satt i frisør stolen, te Tyrkia’s mest innpåslitne frisør. Måtte jo holda hendå i fånget når eg satt der, for an gnidde jo gosakene sine innte over alt, mens an svinsa rundt å klyppte litt her og der.

Men sengå kom, Mini’en havna oppi. Han i Midten som hadde fått reisesjuke tabletten Eldstemann burde fått, slokna fortare enn svint.

Litlajentå klarte å smiska seg opp i fånget te kånå, uten at eg hadde nåke med den saken å gjør. Eg holdt klokeligt kjeft eg, når hu spurte Kånå.

Så eg slokna øve Istanbul og våkna ikkje før me passerte øve Danmark.

 

Kånå derimot, hu hadde vært så heldige å få ei pratesjuke 9 år gammal jentå, på siå av seg.. Som nåken tydligvis hadde gløymt de hadde med seg. Litlajentå hadde slokna på fanget te Kånå, halveis inn i Nord Europa. Men hu sove jo akkurat så ein våte hund gjør når an tørke seg. Og Eldstemann hadde vært ein håndfull, han og.

Så hu hadde ikkje fått blund på aua i det heila tatt….

 

Men for ein gongs skyld, kunne hu ikkje takka nåken andre enn seg sjøl. Sjølsagt så e eg ikkje så toskjen at eg sa det te na, e jo ikkje heilt idiot hellår.

Eg har lært meg at sjøl om eg ikkje har vore skyld i nåke, e det ikkje långe veien fra uskyldig te skyldig i sånne tilfeller.

Men sånn uansett, trur eg me begge e jysla glad for at hverdagen har innhenta oss…

 

Og at det e lenge te neste ferie, ja det trur eg ikkje gjør nåkenting…

 

=D

Ett infernalsk godt Humør, ein Stjålen båt og Ett herligt Eventyr…

Eg e i ett infernalsk sprudlande godt humør idag, og eg ana ikkje koffår.. Det formeligt boble over av ubegrunna goe vibber, smil så komme rett fra hjarterotå og fakter man bare sko trudd man henta fram når Lotto tallene slo inn te full pott..

Og eg har absolutt ikkje ein einaste anelse kor detta komme ifra..

Det har ivertfall ikkje nåke med været å gjør, for det e fader meg biringt.. Regnet pøse ner, det e vasskaldt og eg e altfor dårlig kledd.. Eg tok bare ei t-skjorta unna jakkå idag, sikkert kun på grunn av eit brennande ønske om at våren hadde slått rot..

 

 

Eg ska vær med Kånå å arrangera badeselskap for Han i Midten i ittemiddag, så garantert heller ikkje e årsaken te at fliret henge fast ved øyreflippane.. At vittige kommentarer komme på løpande bånd, og får kundene mine te å bryta ut i gapskratt.. For eg har grua meg i ei veka te å slenga på Speedoen, hoppa i bassenget med min vinterbleike “pappakropp” med gryande carport øve juvelane..

Lastebilen e fylt te randen, kapasiteten e sprengt og det va rett før skapet sprakk når eg kjørte fra terminalen..

Nåke så burde ha stressa meg rimelig godt opp, men ikkje idag.. Eg ser ikkje ikkje svart på det eingang, sånn som eg pleie når man vett dagen e i øvekant fylt opp med ei lang lista av leveringar.. Lika lang så ei viss handlelista fra Kånå for nåken år siå, skrevet te meg i ett øyeblikk av demonisk fandenskap.. Kor ikkje ein ting va skreven i rekkefølge, men sendte meg ut på ett orienteringsløp inne på Obs..

Sikk sakk gjennom jungelen av grønnsaker, shampoo og truseinnlegg..

 

 

Eller kan det vær fordi Justin Timberlake av ein merksnodig grunn har gått på repeat 3-4 ganger på stereoen i bilen.. ? .. Med den der sangen fra “Trolls”.. Så eg egentlig e møkk lei av, itte Mini’en og Litlajentå har sett den filmen i fillebitar.. Rett og slett ett “I cant stop the feeling” øyeblikk.. Godt mulig, men vagt troverdig..

Kanskje det e ett “I took a pill on Ibiza” moment..?

At nåken har sluppet nåke ner i kaffien min, idag morgens.. Ei lykkepilla fra himmelen, av sterkaste sort.. Eg trur ikkje det.. Eg stod sjøl å skrudde på lokket itte kaffimaskinen hadde fylt koppen med den smørjå an slippe fra seg, når me trykke på “kaffe” .. Kunne lika godt stått “Sort materie med ein beisk smak av bek, blanda med litt bakterie infisert vann”..

For an smaka forjæveligt.. Men det e Koffein i an.. Så då drikke me det..

 

 

Til og med “Styggen på Ryggen” av Onkel P får meg i godt humør.. Her eg sitte å kauka med på teksten, så ein av dei galnaste medlemmene fra “Gjøkeredet”.. Det e uforståeligt kossen man kan få ett sånt inn i granskauen strålande humør, ut av ingenting..

Blir eg meir euforisk glad nå, vil sikkert sikringane i topplokket gå av.. Alle på ein gang..

Og når eg landa føle eg meg sikkert 10 år eldre, totalt utbrent og ende som ett slakt på gulvet heima ikveld.. Kanskje får eg ein “Myk Landing”, sitert Onkel P.. Og ende i ein “Stjålen Båt” sammen med Matti Røssland, mens me kauka på “To Fulle Menn” av Jokke..

Ett sånt humør bør jo ha ett opphav??

 

 

Det e sikkert fordi eg fikk ett lynnedslag i hjernebarken her i lastebilen.. Så igjen fyrte igang den kreative avdelingen, og spydde ut detta innlegget her..

Ett innlegg som om det gir dåkke 1 promille, av mitt overstadig forrykande goa humør..

Vil gi dåkke leserar ein lykkefølelse som ett herlig eventyr, for vakre unge mennesker, Tyske, Danske, Norske, Svensker.. Fra goe trygge hjem med lomma full av spenn.. På jakt itte ein venn de kanskje aldri ser igjen..

Ja, det er romantikk så grense opp til poesi..

 

 

Ja.. Nettopp.. Kanskje det va det.. Romantikk så grensa opp te poesi.. Som Michael Krohn nærmast synge uten å ta ett einaste innpust, i “Hun er fri”..

Eller va det bare ett grenseløst oppkvikkande øyeblikk av ein tsunami av kreativitet, i hverdagen..

Inspirert av playlistå på Spotify’en min..

Heilt klart det, vil eg tru..

Ha ivertfall ein fantastisk torsdag folkens.. Det har eg…

 

 

Ka-Boom.. “Im back” .. I beste Terminator stil..

Men nå.. “Hasta la vista” folkens.. Eg må skunta meg ut med varene på bilen, så eg ikkje komme for seint heim te Kånå..

Då e nok godt humør, fånyttes..

 

=D

Eg, Kånå og Hank Moody blikket …

Eg kom heim fra jobb idag og formen va rett og slett mye bedre enn igår.. Middagen stod på bordet, Flokken satt og så på ein film.. Karsten & Petra eller nåke.. Så eg fekk satt meg ved bordet å spist, meir eller mindre i fred..

Jaja, Mini’en kom sjølsagt bort, for å fortella kor masse han hadde spist..

Og alt e “masse” for tiå..

 

– Ed spiste opp alt idag, pappa.. Masse..

– Ed har feber pappa.. Masse..

– Ed vært lurjing idag, pappa.. Masse..

 

Dåkke skjønar, ikkje sant… ;D .. Han e bare herlige den guten der.. Men han stakk tebake te filmen igjen, og eg spiste opp resten..

Kånå satt i sofaen og skreiv handlelista, hu klaga seg litt for hu hadde ikkje brød.. Eg kikka bort på na og blinka med det eina auga..

 

– Jammen, det kan nok ordnast vettu.. Svara eg eplekjekt, og sendte hu Hank Moody blikket mitt..

– Supert.. Svara hu kjapt, og la te.. – For eg orka fader ikkje kjøra på butikken idag…

 

Herreguud.. Eg kikka på na igjen, men hu satt bare der å skreiv.. Uten så mye så å løfta blikket eingang.. Ett heilt Hank Moody blikk, brukt opp for ingenting.. Snakka om å vær hjernedød, altså..

 

 

Jaja, man kan ikkje grina øve spilt melk.. Eller nåke sånt.. Hu tok heilt klart ikkje mitt nåke øve gjennomsnittet amorøsa hint.. Så eg fant jakkå, trødde på skornå og kjørte på butikken..

Fant alt så stod på listå, uten å leita for mye.. Sjølsagt når eg begynne å bli kjent på butikken.. Då ska me flytta..

Kom heim og slengte varene på disken, tok ett par Ibux og hoppa i badekaret.. Og det va rett og slett ein nytelse, itte ei uka med sjukdom, kav og galne ungar.. Eg pøste på med varmt vann, og kjente det littla så e igjen av muskler i kroppen, virkelig slappa av..

Eg låg så lenge at eg skvatt te værs, når eg plutselig døste av og fekk halve kjeften full av halvlunka såpevann..

 

 

Kånå hadde fått kveldsmat i Flokken, og putta 2 av de te sengs.. Og satt nå som ett slakt i sofaen, mens hu scrolla opp og ner på mobilen sin.. Eg gjekk og fant meg ein kopp kaffi og slengte meg ner eg og.. Nå va det Netflix tid igjen, og ett par kapitler te med Californication før leggetid..

Eg va rett og slett i godt humør, og sterkt på bedringens vei..

Kånå skvatt plutselig te værs og skremte nesten livskiten av meg.. Der eg endelig satt i fred og ro, og full harmoni med meg sjøl og glodde på tv.. Før hu utbrøyt ..

 

– Nei, eg får vel hoppa i badekaret, eller ta meg ein dusj… For eg får vel slå te på det tilbudet ditt, vettu.. Sa hu med ett skøyent blikk om auga…

 

 

Hjarta mitt slutta å slå.. Det hoppa ivertfall øve 4-5 slag.. Eg kløyp meg ganske så diskret i armen, men jepp.. Eg drømte ikkje.. Kånå hadde jaggu meg høyrt min småfrekke replikk, og va nå altså på glid…

Gudbevaremegvel, og herrens hærskare…

Eg kjente gleden kom boblande i fra alle krinkel krokar i kroppen.. Det va så vidt eg ikkje trudde mine egne øyrer, men eg turte fanken meg ikkje å spør for å bekrefta.. Her va det bare å “go with the flow” ..

 

 

Men… Akkurat i det eg høyrte Kånå trø oppi badekaret og skrudde på vannet, så begynte ein iskald følelse å bre seg ut ifra innerst i hjernen.. Det va som om all verdens skrekkfilmar ble spilt av på ein gang, for avdelingen for frykt og gledesdrepande følelser.. Oppe i topplokket..

Så, mens eg egentlig allerede hadde henta soveposen og liggeunderlaget..

Og trør oppi skornå ute i gangen, så høyre eg ett brøl som liksom kom fra ein fjern galakse.. Men enn så nært…

 

– FROOOOODE… Har du brukt opp alt varmtvannet igjen, din forbanna egoistiske idiot.. ???

 

 

Eg høyrte ikkje ka hu sa, itte varmtvannet.. Men eg har nok ikkje truffet så langt ifra..  For då hadde eg lukka utedørå allerede, og va på strak vei lukst i “Bodå” …

 

Igjen…

Men, men.. For all del.. Det e jaggu meg lenge siå nå … Kan jo nesten ikkje huska sist..

Så god natt, folkens.. Nyt resten av kvelden.. Man vett aldri når lykken snur, sa sikkert ein klok mann, ein gang..

Det va såvidt idag….

=D

Når Kånå “solgte smør”, men ikkje fikk betalt.. På ein måte..

Eg har hatt fri fra jobb idag og ska jaggu meg ha det imårå og.. Så eg slapp å ha på vekkarklokka idag, for ein gangs skyld så sko eg få sova litt lengre om morgenen.. Istedet for å jumpa ut av loppekasså før fuglane fise, og stupa ut dørene for å gå på jobb..

Men, sjølsagt hadde eg glemt å tenka på ein ting.. Eller 2 rettare sagt..

Nemlig Mini’en og Litlajentå så lika sikkert som banken, komme tuslande inn og først legge seg i midten.. Gjerna sove de litt med det samma, men stort sett ikkje lenge.. Så gleden va stor når solstrålene dukka opp klokkå 05:00 idag morgens..

Tjera vena meg..

 

Ikkje bare kom de inn grytidlig, men de hadde absolutt ingen intensjonar om å slumra litt i midten og ta ein rolig oppvåkning.. Neida, idag va det full rulle fra første stund.. Det e nesten ikkje te å forstå heller, for igår kveld holdt dei 2 ein heidundrande baluba før de la seg..

Og sovna ikkje før langt over klokkå åtta.. 

I ein normal logisk verden burde jo det medført litt lengre soving idag, istedet for mindre.. Men det e jo som om det e ein uskreven regel for ungar, at når man e lenge oppe står man tidlig opp.. Og laga ett helsikkens spetakkel, så foreldrene ikkje får sova meir.. 

Spesielt når Fatter’n endelig kunne sovet te ivertfall 07-07:30..

 

Jaja.. Itte 45-50 minutt med tumulter uten like, fikk Kånå nok og jaga de lukst ut på rommene sine.. Så gikk det ett kvarter før klokkå hennas ringte.. Eldstemann sko på skulen, Kånå og Han i Midten måtte på sjukehuset og dei små sko på besøk te Svigermor..

Han i Midten brakk armen for nåken år siå, og sko nå på siste kontroll for å sjekka at alt hadde grodd fint..

Eg hadde egentlig tenkt å ta ein litt lang morgen i sengå idag, men itte Litlajentå og Mini’en hadde hatt show fra klokkå 05.. Så va eg lys våken og tenkte eg fikk vel hjelpa litt te.. Men ombestemte meg i siste sekund, pakka meg godt inn i dynå og fikk ein liten time te, med kvalitetssøvn..

Før Kånå vekka meg med ett smell.. Dei gjekk nå, så det va vel gjerna på tide eg å stod opp, for å få nåke gjort her heima..

 

– Du har vel ikkje tenkt å bruka fridagen på tull og vas vel.. Sa hu sarkastisk..

– Kossen kunne du vita det.. ? .. Holdt eg på å svara.. Men tok meg i det i sista sekund..

– Nei, nei.. Tjera vena meg.. Tenkte eg sko vaska huset.. Svara eg..

– Supert.. Svara Kånå med ett mildt sagt tindrande ansiktsuttrykk..

 

Kånå for ut dørene og eg rusla opp på kjøkkenet, det va vel på tide å få nåke gjort.. Så eg lagde meg ein kopp kaffi og parkerte i sofaen, med laptopen i fanget.. Eg hadde forsåvidt tenkt å vaska huset idag, men ikkje sånn som Kånå trudde..

Me ska mala rekkehuset vårt i år, så eg måtte jo vaska huset..

Utvendig..

Kan ikkje tenka meg nåke anna enn at Kånå blir nåke forfjamsa, når hu komme heim idag.. Og forvente ett strøkent hus, innvendig.. På toppen av det heila så kan hu ikkje bli forbanna heller, for eg har jo gjort det eg sa eg sko gjør..

 

Eg satt nesten å godta meg litt, øve mitt utspekulerte plott..

 

Eg svelgte unna kaffien og skred te verks, men fant ut at eg måtte bare sjekka nåke på bloggsiå mi først.. Så eg laga meg ein kopp kaffi te, og fant meg litt druer.. Klokkå va ikkje så mye ennå, det va fortsatt ei litå stund te Kånå sko vær på sjukehuset..

Men.. Sånn uten at man vett det, så har klokkå ein tendens te å plutselig gå mye snarare, enn man trur..

Og neste gang eg kikka på uret, kvakk eg te og kleiste igjen laptopen.. Finjustering av designet får venta te ikveld, om eg ikkje sette igang med det eg hadde planlagt nå.. Så kunne fort straffen bli ei natt i Bodå, istedet for ei øverraska Kåna så skjønne at hu har blitt spillt ett lite puss..

Sånn egentlig, så har det vært lite krumspring med meg og Bodå i det sista.. Men der igjen, så holde stort sett Kånå ein lav profil for tiå, hverken meir eller mindre..

 

Mon tro om hu leve litt itte “bedre føre var, enn etter snar” ordtaket, og går stille i dørene.. For ikkje å enda opp på bloggen, igjen.. På ein eller anna måte..

 

Men, tjera vena meg.. Det går jo ikkje an å utelukka Kånå, hu e jo ein av hovedpersonane i detta eposet av ein blogg.. Uten hu, hadde detta aldri blitt den suksessen det har blitt.. For eg klara å sei det for meg sjøl nå, at bloggen faktisk e ein suksess.. Ein bitteliten sensasjon rett og slett..

For at ein blogg om hverdagslivet te vår massebarnsfamilie, som attpåtil e skreven på dialekt.. 

Har blitt så populær og fått så enormt mange følgere, uten at man har hatt ett fnugg av kjendis status fra før.. Det e ikkje anna enn ein prestasjon av stort kaliber det, egentlig.. At man blir plukka opp av lokalaviså og lokal-tv, e vel og ett lite tegn på at man har gjort nåke rett..

Eller feil, for og sei det mildt.. For det e jo som oftast når eg går på ein smell og havna i Bodå, som slår aller best ann, og vekka interessen te dåkke leserar..

 

 

Oops.. Ein liten digresjon igjen der.. Men, men.. Eg hasta ut dørene og sette igang med den jobben eg hadde planlagt å gjør.. Og det gikk som det suste, heilt det slo meg at gulvet i carporten jaggu meg ikkje såg ut.. Den svarte asfalten såg meir ut som skittengrå aska, enn svart asfalt..

Så eg tok å spylte den og.. Nåke så ikkje akkurat va ein liten jobb.. Dritten satt jo som limt te asfalten.. 

Men, akkurat når eg va ferdig med siste veggen utforbi Litlajentå sitt rom, så høyrte eg Litlajentå komma inn dørene og seie.. 

 

– Det e jo lika rotete her, som når me gjekk mamma.. Pappa har ikkje vaska huset han.. Med eit strengt tonefall..

– Ka seie du..?? Kauka Kånå på vei inn dørene..

– Herreguud.. Han har vel lata seg i sofaen heile dagen då, den dusten.. La hu te..

– Ja, dust altså.. Kom det ifra ekkoet..

 

Kånå kom te slutt marsjerande ut dørå på Litlajentå sitt rom, itte å ha romstert litt oppe i stuå.. Me har ei terrassedør på Litlajentå sitt rom, ut te bakgården vår kor eg stod og vaska.. Hu hadde sikkert ikkje funnet nåke “dust” i sofaen, og heller fulgt hagaslangen gjennom gangen og ut på Litlajentå sitt rom..

Hu hadde ein kraftig aura av irritasjon øve seg, som løyste seg opp som salt i syra når hu såg ka eg holdt på med..

 

– Vaska du “huset” .. Spør hu forfjamsa.. Akkurat som eg hadde forutsett.. 

– Ja.. Eg sa jo eg hadde planlagt det idag.. Me må jo mala huset i år.. Svara eg, skøyaraktigt og med ett lite glimt i auga..

Hu kikka på meg med ett smått forvirra uttrykk .. som om hu ikkje heilt klarte å bestemma seg for ka hu sko vær.. Sint, humoristisk eller likegyldig..

– Dust.. Sa hu bare, te slutt .. Og snudde på hælen..

 

Eg stod igjen med den eine neven i bukselommå, den andre trykka inn brytaren på vannslangen.. Og fortsatte med å spyla den siste veggen..

Mens eg plustra ein munter sang, og kikka fornøyd ut i luftå..

Så nærma kan man vær å havna i Bodå, men alikavel vær så inni granskauen langt ifra.. Man kunne gjerna kalt det å leka med ilden, men av og te har man ikkje meir løye enn det man laga sjøl..

På ein måte.. 

=D

Han i Midten, Limahl og Striper i Håret..

Litlajentå sko i selskap idag så når eg kom heim fra jobb, satt hu og Kånå og fjonga seg med kjøkkenbordet.. Det va visst neglelakk som va på tapetet, der de satt å småpludra ilag.. Mini’en va ikkje imponert øve dei her greiene de holdt på med, og satt med ett misbillig blikk i sofaen..

Det lukta ekkelt, pappa.. Sa han..

Og det e jo heilt klart ei ganske så markant lukt fra neglelakken, og forsåvidt betryggande at han ikkje fant detta her interessant.. Heilt klart.. Då e det verre med Han i Midten, så e lika forfengelige som Litlajentå.. Men alikavel tøffare enn toget..

 

Hos frisøren hadde han heilt klart bestemt seg for kossen han ville ha håret.. Og seinare på kvelden bestemte han seg for at han ville ha striper i håret også.. Jaja, først sko han ha det heilt blondt, men då satte Kånå foten ner.. Jøje meg, det får nå vara måte på..

Hadde ikkje hu gjort det, hadde heilt klart eg trampa i bakken og sagt nei..

Men når hu tok den fighten og gjorde seg umåtelig upopulær hos Han i Midten.. Så tok eg igjen i andre enden, og sa me kunne jo stripa det litt.. Ett kompromiss så Han i Midten kunne leva med.. Han måtte jo innrømma litt, at å bleka alt blondt gjerna hadde blitt litt for mye av det goda..

Så seinare den kvelden for ei uka og 2 siå, så stjal med stripene Kånå sko ha te seg sjøl.. Og fiksa biffen nere på badet..

 

Det va jo ikkje akkurat problemfritt, denna her stripingå heller.. For Han i Midten e jo ikkje akkurat født med verdens største tålmodighet.. Så itte me hadde trødd detta stoffet i håret, og han satt litt småreservert og holdt seg for nasen..

– Ska eg sitta her med detta i håret i nesten ein time..?? .. Sa han mildt sagt sjokkert..

– Ja.. Nå kan du ikkje lea på deg i det heila tatt.. Svara eg.. Og kvelte ein liten latter..

– Jammen, herreguuud da pappa.. Då vil eg ikkje detta her alikavel.. Svara han nesten gråtkvalt..

– Går ikkje an å ta det av nå.. Svara eg kort, og måtte nesten gå ut i gangen, pga det forskrekka andletet han sette opp..

– Åhh.. Pappa, ikkje tull.. Kauka han iltert itte meg..

– Neida.. Du kan gå opp og se på tv.. Det går fint det.. Bare tulla litt eg.. Flira eg te han..

– Dust.. Svara han.. Og eg fikk ett lite Deja Vu..

Han har jaggu meg litt itte mor si, den guten der og.. Sta som ett esel, hissig som krutt men ufattelig snill innerst inne.. Det e ein gut med mange lag, den der rabbagasten der.. Og han slutta aldri å overraska, hverken den eine eller den andre veien..

Han har ein egen evne te å skru av “lya mamma og pappa” funksjonen, men kan plutselig overraska stort med strålande oppførsel.. Gjerna nesten i ett par timar, av og te..

Og når stripemiddelet blei skylt ut av, va guten strålande fornøyd.. Der han stod og fornøyd kikka på dei nye stripene i håret..

 

Mini’en rista bare på hovudet øve heila greiå, den dagen.. Lukta ekkelt det og.. Og lurte fælt på ka Han i Midten hadde gjort med håret sitt.. Forsåvidt Fatter’n sin også..For det va jo så masse blekemiddel igjen på beholdaren, at eg kleiste litt i tuppane på meg sjøl og..

Eg passa på å ikkje gjør samme tabben så eg har gjort dei 2 tidligare gangene..

Når eg har tenkt at det va nå litt lite farge i luggen, og tatt litt ekstra der.. Men når eg har vaska middelet ut av, va jo luggen lysare enn alt det andra.. Og Kånå lattermildt har kommentert at jaja, det kunne jo vært verre.. På ein pussig måte tok hu feil, for det blei stort sett verre..

Eg har jo ein tendens te å finna på sånne stunt når våren gjør sitt inntog..

Og som oftast blir håret naturlig bleket av solå og.. Så det som ikkje såg så heilt for gale ut, aksellererte jo te tidenes Limahl sveis.. For dei så huska hans krittkvita høysåta..

 

Jaja.. Det blei jaggu meg ein liten digresjon der og.. Eg sko egentlig bare skriva om eg, Mini’en og Han i Midten, så kosa oss og spiste opp vannmelonen.. Den så Kånå hadde kjøpt for at eg og hu sko ha nåke kos te kvelds..

Men hu hadde jaggu meg tatt høyde for kjøleskap tjuvar idag..

Og kjøpt 2 vannmelon stykker.. Men gjemt den eina innerst i kjøleskapet, bak om salaten.. Der står den trygt.. Enkelt og greit.. Det e sjelden eg spise kaninmat, om ikkje Kånå har diska opp med sånn pasta salat.. Då går det ann..

Men.. Sånt sett, når eg kikka på magen så begynne å sige oppå laptopen her eg sitte.. Så bør eg gjerna kutta ut Chipsen, med nåke grønnsaker og frukt..

Det e ikkje akkurat nåke sumarkropp så stråla mot meg i speilet for tiå..

 

Jaja.. Det får bli så det blir.. For seint å tenka på det nå..

Sikkert..

Eller kanskje neste helg..

 

Når man har Svart belte i Familieforviklingar..

Eg lese mye bøker.. Eller eg leste mye bøker før, nå for tiå e det såvidt eg finne tid te det.. Det går litt sånn i perioder for når eg først sette meg ner med ei bok, så kan det fort bli ein smule vanskelig å komma i kontakt med meg.. E bokå i øvekant god, blir eg heilt oppslukt i fortellingens univers.. Te Kånå sin store fortvilelse..

Det e ikkje få ganger hu har himla med augene, og slengt ut ett fortvila “Åneei” når hu har oppdaga meg djupt konsentrert nede i ei bok..

Men som sagt tidligare, det e begrensa med egentid for oss voksne når man har 4 småtroll i hus.. Ivertfall når man på toppen av det heila har ein smått krevande jobb og ein Blogg og ta seg av.. Alikavel får eg sneket inn ei bok, og lurt meg te litt lesetid innimellom.. Eg sko kosa meg med den nya Jo Nesbø bokå om Harry Hole i påsken..

Men va vel ikkje ferdig før ei uka og 2 etter påske.. Eg som ofta lese ei bok ut på ein kveld eller 2..

 

Jaja.. Det komme vel bedre tider for ein leseivrig Fatter’n seinare i livet, om 10-15 år gjerna.. Kor eg i ro og fred sikkert får lesa så mye eg vil, det e ivertfall lov og heilt gratis å ha ett håp.. Men, i forrige innlegg nevnte eg ei bok som eg oppdaga nye nyanser og dybder i, for kvar gang eg lese den.. Nemlig Saabye Christensen si Bernards Hvals Forsnakkelser..

Egentlig ei litt tragikomisk bok, med ett fargerikt klientell..

Og detta sitatet så sikkert beit seg fast, fordi det e ein ganske så gjenkjennelig situasjon.. For oss med litt over gjennomsnittet med barn, vil eg tru.. Det e så nært sannheten man kan komma, når det e snakk om kossen me føle oss, når me e ute blant folk sammen med heile Flokken.. Forsåvidt både før og itte denna bloggen blei ett faktum.. Gjerna litt meir ittepå enn før..

Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet..

 

For det e jo ikkje så at me har ett overliggande ønske om å bli lagt merke te, eller gjenkjent.. Me syns liksom det e fryktelig greit om me bare sklir inn, sammen med resten av mengdene av folk.. Når me e på offentlige plasser som kjøpesenter, sydenhotell eller f.eks e ein liten tur i kjerkå.. Me vil aller helst ikkje stikka oss så voldsomt ut, ivertfall ikkje nåke meir enn normalt, liksom..

Men, akkurat det e jaggu meg ikkje lett, når man har svart belte i familieforviklingar..

Og nærmast har Murphy’s Lov som familiemotto.. For det som kan gå galt og som mange foreldre med mindre enn 3 barn, stort sett klara å forhindra.. Det kan eg garantera at me klara å få te, totalt uten å gjør det med vilje og nærmast uten unntak heilt ubevisst..

 

F.eks i syden eingang.. Når me satt på restauranten på hotellet, og spiste middag..  Så begynte det å komma ein eim av dritlukt, fra Mini’en sitt hjørna.. Syndebukken satt nærmast med ett fortvila utrykk i andletet, det va jo omtrent 33-34 grader.. Så fjotten satt jo i bara bleiå og spiste..

Problemet va at det ikkje akkurat va “kabel” som blei lagt..

Det va meir som om man hadde fått “brudd på kloakkrøyret”, om dåkke forstår ka eg meina.. Guten hadde fått ett kraftig anfall av diare, og bleiå klarte ikkje å ta unna meir.. Det formeligt flomma over av “kloakk” fra både bleiå og barnastolen, og eg visste ikkje mi arma råd.. Eg spratt opp og sko te å løfta guten ut av, men Kånå skreik te så heile restauranten snudde seg mot oss..

Tjera vena meg..

 

Om eg hadde vært flau før i mitt liv, tok detta kakå.. Men Kånå hadde redda meg fra den totale ydmykelsen.. Hadde eg løfta han opp så hadde nok heila bleiå kollapsa midt i restauranten, og spredningen kunne blitt katastrofal..

Heldigvis oppfatta 2 ufattelig serviceinnstilte servitørar situasjonen og kom løpande te unnsetning..

Med 2 store tørkehåndkler som blei tredd unna stolen, og den verste lekkasjen blei proppa igjen.. Før me blei enige om å bæra heile stolen med Mini’en oppi, bort te stellerommet.. Ett heilt apparat av behjelpelige tyrkerar strømte te, for å avhjelpa oss i denna forferdelige situajonen..

Og Mini’en blei te slutt spylt rein med ein hagaslange, 4 vaskedamer trålte der me hadde spist og ittepå tok de stellerommet..

Me fant trolig ut årsaken te Diare’en igår, når me heilt tilfeldig kikka på ka Eldstemann hadde filma med kameraet fra denna turen.. Nemlig ein rakkarunge av ein Mini, som drakk bassengvann fra bøttå si, i barnabassenget.. Hjølpe meg, 10 sekund snudde me oss vekk for å finna fram klær te ungane, mens Eldstemann sko ha auga på Mini’en..

Akkurat nok tid te at fjotten rakk å drikka litt bakterieinfisert vann..

 

Og så har man dei gangene me gjekk og handla sammen, før me fant ut at detta ikkje va nåke effektiv metode å få unnagjort handlingå på.. Man sprang jo meir eller mindre itte kidsa halve handleturen og såg sikkert ut som me hadde null kontroll på Flokken.. Og kom heim med halvparten av det me sko handla..

Derfor kom me opp med den grensalaust gode planen om at Kånå sko stå for handlingå.. Mens eg heller hadde null kontroll heima, istede for på Obs..

Som igjen har resultert i ett par spinnville innlegg, kor eg har måtta tatt handlingå fordi Kånå har vært indisponibel.. Herregud, eg huska ennå detta mildt sagt medlidenhetsfulla andletet på ei eldre dama, som eg traff rundtomkringfallera inne på Obs..

Med ei utspekulert skreven handlelista fra Kånå, som sendte meg på kryss og tvers inne i detta monsteret av ein dagligvarebutikk..

 

Og ikkje for å gløyma når me har vært i kjerkå, som eg og nevnte tidligare.. Kor me sitte og ana fred, ro og absolutt ingen fare, før me plutselig oppdaga Han i Midten så va 4 år.. Spankulerande oppe med alteret, akkurat når presten komme frem fra sakristiet og ska te å setta gudstjenesten igang..

I ett ubevokta øyeblikk har rakkarungen lurt seg ut av båsen, og tatt seg ein liten ekspedisjon..

Og man blir nødt te å jumpa itte for å hanka inn rømlingen, te samstemt godlynt småhumring fra heile menigheten.. Når man endelig har fått kontrollen på situasjonen og gudstjensten e vel igang, så får Eldstemann og Litlajentå ett kraftigt anfall av kjedsomhet.. Meir eller mindre synkront..

Og går nærmast amok på ein kjerkebenk man sko trudd va ei yrande maurtua..

Gudhjølpe meg..

 

Så har man fadesen vår når me sko døpa Han i Midten, og klarte å komma alt for seint te kjerkå.. Me hadde kun han heima og ikkje meir enn oss sjøl å tenka på, for Eldstemann hadde sovet over hos Svigers dagen før.. Alikavel ende me opp med å duknakka lura oss ned på første rad, foran ei fullstappa kjerka..

Man kan trygt sei at Svigermor sitt blikk, va alt anna enn stolt og fornøyd..

Men tjera vena meg, guten blei nå tross alt døpt.. Det kunne jo vært mye verre ting som kunne skjedd, enn akkurat at me kom “litt” for seint.. At me 4-5 år seinare med 4 ungar i bilen på vei te nok ein konfirmasjon, prestere å komma 10-15 minutt før tiå..

Det e for meg ett mysterium..

 

Så det e gjerna ikkje så merkelig at akkurat detta sitatet, har limt seg fast langt inne i hjernens mystiske skattkammer..

 

Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet..

 

=D

Bestemor, kjøttboller og ein begravelse..

Forsåvidt ein utedass, men sko liksom illustrera ei bod.. Men gidda ikkje leita itte fleire bilder i arkivet.. =D

Detta va egentlig bare ein kommentar te Kristin.blogg.no sitt innlegg om kreativitet og kossen man kan øva seg te å bli bedre.. Som eg skreiv igår kveld..

Men så syns eg nesten det fortjente å bli ett innlegg..

For om ikkje eg tar feil, sjøl om det bare e litt “kommentarlek” gjerna, som hu så fint pleie å kategorisera meg inn unna.. Så klarte muligens det innlegget hennas å nappa meg ut av hengemyrå..

På ein slags forskrudd måte.. Les og døm sjøl unna her..

 

BESTEMORS KJØTTBOLLER OG EIN BEGRAVELSE

Av ein eller anna merkelig grunn, så dvele eg meir ved bare ein setning i detta innlegget.. Enn heile teksten.. Faktisk så har den limt seg fast bak pannebrasken, og gått på repeat i timasvis nå..

” Jeg spiste bestemors kjøttkaker, men bestemor begravde vi jo i fjor.. “

Eg får ikkje den setningen ut av tankerekkå, og kvar gang eg prøve å fortrenga den.. Så dukka den plutselig opp igjen, itte ei stund.. Hjernen går så ei kvern og ein eller anna prosess e igang.. Men det e lagg på linjå mellom den kreative hjernedelen og fingertuppane..

Eller e det rett og slett ein forstoppelse i nervetrådane?? ..

 

Eg vett ikkje, men den setningen har liksom bitt seg fast.. Eg får av og te sånne episodar.. F.eks ein tittel på ein deLillos sang, så sitte lika godt fast nere i hjernens hengymyr..

“Tapetser meg i gangen når du går..”

Eller fra favorittbokå mi te Saabye Christensen, Bernard Hvals Forsnakkelser..

“Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet.. “

Nå drar eg gjerna strikken litt langt, med å blanda din limbefengte setning inn i selskapet med sånne store ordkunstnerar.. Men, den satt som ei kula den setningen..

 

Men alt eg klare å tenka på e at den blei oppbrukt på feil måte, liksom.. Ein sånn strålande bruk av ord, satt sammen te ein setning av euforisk kaliber hadde fortjent så mye meir..

Altså..

Burde me ikkje fått vita meir om koffår bestemors kjøttkaker, blei spist itte hu va begravd.. Va kjøttkakene fryst ned og spart te ei siste minnestund, eller ein slags kulinarisk bestemors minnemiddag..??

Fordi man ikkje hadde forsont seg med at bestemor va begravd..

 

Eller satt man gjerna på ein restaurant og spiste kjøttboller, som plutselig smakte akkurat som bestemor sine.. Som igjen burde vært umulig, siden bestemor allerede var begravd..

Kanskje hadde bestemor kjøpt kjøttbollene sine her, på denna restauranten..

Men i alle år solgt de inn som bestemors hjemmelagde, servert med nydelige søtpoteter og heimalagd ertestuing..

Va bestemors fantastiske heimalagde kjøttbollemiddag, rett og slett bare eit bedrageri av episke dimensjonar..

Kan virkelig bestemødre av den stoiske generasjon virkelig vær ein kjøttbollemiddag sjarlatan..?

 

Eller har eg bare fått ett heksaskudd for baugen, og blitt spilt ett lite puss av kreativitetens uransaklige veier..

Fordi vekstvilkårene for min kreativitet nådde nye høyder, itte å ha blitt utsatt for denna leksjonen som lovte ein eim av tyttebær, seier og suksess..

Og går denna kommentaren under konstruktiv kritikk, spam eller kommentarfeltlek..

Eg undras til og med litt sjøl..

 

Kanskje bør eg rett og slett bli bedre kjent med meg sjøl, eller andre .. Og har eg nå bedrevet ei kreativ treningsøkt, uten at eg forstod det sjøl..

Pga av bestemors kjøttboller og ein begravelse..