Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare …

 

Det e nyttårs aften idag.. Slutten på ett år og begynnelsen på ett aent.. Tid for ettertanke og tid for å planlegga fremover.. Det e liksom ein slags milepæl denna nyttårs aftenen..

” Men alikavel så hadde ikkje me handla inn..

I typisk god gammal “Oss” stil, har tiden bare flydd avgårde, gjennom ukå.. Og igår, når Kånå hadde tenkt å handla inn så blei det kino dag istedet..

Og jaggu meg klarte me å snika inn ett besøk av forelderene mine og.. Innimellom kino besøkene våras, kor Kånå tok første skift med dei små.. Eg neste skift seinare på kvelden, siå de eldste ville sjå Star Wars..

 

Kånå kom hjem rett før foreldrene mine kom, itte å ha vært på Hakkebakke Skogen med dei to minste.. Eg stod mitt i vaffelrørå å steikte vaffler, med det nya dobla vaffeljernet.. Så Kånå me fikk te jul av svigers..

” Eg klarte heldigvis å ta Kånå i fallet, når hu nærmast besvimte av øverraskelse..

Tjera vena meg.. Det e jo ikkje akkurat rakettforskning å sopa i hop ei vaffelrøra, posen lå jo klar i skapet.. Resten e jo elementært.. Stikkontakten i støpselet, ei skjei røra på kvart jern.. Lukk igjen og vent..

Bare ikkje glem å lukk opp igjen.. Då vil man mest sannsynligt røyklegga kjøkkenet, utløysa brannvarslaren og skremma vettet av dei to eldste i heimen..

F.eks..

 

Så idag, på sjølvaste nyttårsaften blei eg sendt avgårde på handletur.. Me kunne ikkje feira nyttår uten meir proviant, så Kånå skreiv ei litå lista øve ka me måtte ha..

“Jaja, å sei eg blei sendt avgårde e nok å ta hardt i, eg sa forsåvidt at eg kunne ta handleturen.. Så eg fekk litt tid for meg sjøl

Eg e jo ikkje heilt idiot heller så eg sa jo sjølsagt ikkje det te Kånå.. Flokken va i ett rabiat humør idag og reiv nærmast ner huset.. Så eg holdt nesten på å dunka meg sjøl på skulderen, øve min egen genialitet..

Kånå hadde vondt i ryggen idag, så eg passa på å nevna det og når eg meldte meg frivillig..

Man bruke dei midlene man har te rådighet..

 

Alle geniale planer har ein viss fare for å bli gjennomskua, sjøl om man e sikker på at den e vanntett.. Så når eg satt i bilen på vei te butikken, og lurte på kossen i granskauen detta hadde tatt den vendingå det hadde..

” Så blei det overdøva av bråket fra bak i bilen, der Mini’en Litlajentå og Han i Midten satt og kauka..

Sjølsagt hadde Kånå gjennomskua mine planar, og når eg stod i dørå med handlelistå.. Hadde hu kommandert meg te å ta med meg sjølve kjernen av “bråkebeltet” i familien..

Mens eg bare stod å kikka perplekst tebake på na, sank skuldrene 5 hakk.. Og Kånå snudde seg med ett triumferande smil..

Utmanøvrert igjen..

 

Eg har høyrt ett ordtak så seie, at når man e på bånn, kan det bare gå ein vei og det e oppover.. Eg følte meir eller mindre at nå kunne ikkje ting bli nåke verre, men eg hadde glemt å ta handleturen med i betraktningen..

” Gudhjølpe meg og herrens trofaste hærskare..

Me hadde ikkje vært inne på butikken lenge, før rabalderet sette igang.. Han i Midten hadde stukket av med handlelistå, og Litlajentå skrålte og peika der hu satt i baugen av handlevognå..

Hu hadde laga seg ett imaginært kart, og visste kor alle varene på listå va.. Hu kauka ut beskjedar te Han i Midten, så jogga foran oss og leita mens han leste høgt fra handlelistå..

 

Mini’en satt forøvrig fint i setet på vognå, mens eg gjekk med følelsen av at alle kikka på oss.. Men eg rista det av meg, sjøl om nåken gjekk forbi mens de småflirte.. Det e sikkert av dei “søte” små, tenkte eg.. Eller håpte, ivertfall..

Me va kommen te brød på handlelistå og eg stod med denna maskinen så skjære opp brødet..

Eg hadde skjært opp det førsta og la det ner i vognå, men når eg snudde meg å sko te å legga neste oppi.. Så hadde ei dama trengt seg inn foran og stappa sitt brød oppi..

” Altså, nå e ikkje eg så ofta å handla, men e det liksom fritt fram med den maskinen.. ??

Må man liksom ha håndå på den for å holda den te man e ferdig..?? .. Eg vet ikkje eg, men eg blei bare litt satt ut.. Hu stod forsåvidt der å liksom lo litt småskjelmsk då, som om hu liksom va litt flau..

Makan te frekkhet, spør du meg.. Men igjen, eg e liksom ikkje heilt oppdatert på normal kotyme i butikken..

 

Eg hadde begynt handleturen med hovudet høgt og moralen på topp.. Men nå hang eg med hovudet, beina begynte å bli seige og hjernen mildt overbelasta.. Men eg hadde kontrollen..

Så nappa Han i Midten Mini’en ut av vognå og kaoset va komplett..

Eg raska med meg det sista me sko ha, hanka inn Flokken og sette kursen mot kassen.. Nervene va tynnslitte men eg såg enden på tunellen.. Eg fikk ungane te å lessa oppå, mens eg stappa varene i posar..

Før han i kasså va ferdig og ville ha penger..

 

Eg tok meg te jakkelommå kor eg trudde lommabokå lå, men nei.. Ingenting.. Herreguuud.. Eg sjekka andra siå, men akkurat lika mye flaks der..

Gudhjølpe meg..

Hadde eg  sopa i hop ei stappfull handlekorg, men glemt lommabokå heima.. Bukselommene va lika tomme så jakkå, så eg fikk han i kassen te å slå summen te sides..

Eg har sikkert glemt lommabokå i bilen, sa eg te han i kassen.. Mens eg samla sammen Flokken og styrta mot utgangen.. Eg hadde ett håp, men va høyst usikker..

 

Mini’en hylskreik for han ville Trollsnopet sitt.. Litlajentå likaså.. Og om eg va usikker tidligare på om folk kikka på oss, så va eg skråsikker nå..

” Han i Midten forstod for ein gangs skyld situasjonen, og hjalp te..

Og når me kom ut te bilen og eg fikk satt Mini’en i setet, kikka eg i midtkonsollen.. Og jaggu meg, der lå lommabokå og glinsa så ein gullskatt imot meg..

Aldri før har eg vært meir glad for å finna nåke eg ikkje visste eg hadde mista..

Eller forlagt.. Det e vel gjerna ett meir passande ord..

 

Aldri før har eg vært meir flau heller, ivertfall ikkje enn på lenge.. Men eg jogga nå inn i butikken fekk betalt, raska med meg varene og luska ut dørene igjen..

Mens eg følte heila Kvala senteret sitt blikk i ryggen..

Man har jo sikkert ikkje det, men eg snudde meg ikkje for å sjekka.. Men oppdraget va utført og nyttårsaftenen va redda..

Og eg avslutta 2016 med ett realt smell..  Mot normalt.. =D

 

Ha ein riktig fin nyttårsaften, folkens ..

Tusen takk, te alle så har kikka innom, lest innlegg og gjerna lagt igjen ein liten kommentar.. Eg sette utrolig stor pris på alle kommentarene dåkke legge igjen..

Noen morsomme, noen “medfølande”, andre hysteriske og mange herlige.. Tusen Hjertelig Takk ..

 

Det har blitt så mye meir enn eg hadde overhodet kunna håpa på .. Per dags dato e det over 3600 så følge Facebook sidå te Boden..

Himmel og hav, altså.. 3600 følgerar på bittelitt over ett år.. Takk te alle dåkke og.. Og la det bli mange fler, neste år.. =D

Eg har til og med lagt te ein sånn funksjon, at dåkke kan vurdera Bloggen på Facebook siå.. Og der har allerede 7 stykk lagt igjen topp karakter.. Heilt fantastisk..

Årsakane te vurderingen deiras e ikkje småtteri.. Så tusen takk..

 

Og igjen… Tusen Hjertelig Takk… Te alle så har vært innom i løpet av året, på vår lille hverdags blogg fra virkeligheten.. Den “realistiske” virkeligheten, på ein måte.. =D

 

Og kos dåkke ut av det gamla året, og inn i det nya.. =D

” Godt Nyttår.. Fra alle oss her i heimen..

 

I tankeløshetens etterpåklokskap – Mini’en og Kåner å sånn..

 

Når eg våkna igår morgens, så va det av Mini’en sin skingrande stemme så runga innover øyregangane.. Han lå på skrå øve meg og nærmst brølte meg rett i øyra, fra ca 3 cm avstand..

Det e mangen måtar å bli vekka på her i heimen, og detta e absolutt ikkje favoritten..

Av alle dei tusen forskjellige vekkarklokke variantane Flokken har, e brøling direkte inn i øyra, bare rein og skjær tortur.. Man blir reven ut av søvnens bedagelige svøp, og kasta inn i hverdagens kaos på verst tenkelig måte..

 

” EEEED vil se på tv…. Kauka Mini’en, i ett repetivt tempo..

E det ein ting Mini’en ikkje ska ha på seg, så e det at han gir lett opp.. Han eige ikkje ett fnugg av vilje te å kapitulera, om han har bestemt seg for nåke han vil, eller vil ha.. Han e sta som ett esel.. Eller som Kånå..

Man kan gjør ett forsøk på å ignorera han, men det e nyttelaust..

Litlajentå har og slengt seg på nå og konserten e komplett.. Ein duett fra vekkarklokke koret.. Men det så gjorde denna morgenen endå verre, det va basketaket eg sko ha med Kånå ittepå..

 

For kvelden i forveien hadde Kånå ymta frampå, om at eg sko stå opp med dei 2 små.. Og kjøra de ein liten tur i barnehagen neste dag..

Nåke så absolutt ikkje hadde vært hverken nåke problem, eller nåke eg hadde noe som helst uvilje mot å gjør..

Problemet oppstod bare pga det eg bedreiv samme kveld med, eller nattå for den saks skyld.. Når eg først måtte prøva presangen te dei 2 eldste, Fifa 17 på Xbox.. Og blei sittande te langt på natt med ett sånt “Story Mode”..

Eg måtte bare spilla litt te, for å bare se ka så skjedde.. Te slutt gjekk eg lei, men på vei i loppekassen kom eg på serien eg har begynt å se på Netflix.. The 100..

Og endte opp med 2-3 episodar av den og for sikkerhets skyld, og luska ikkje inn i kassen før i halv 4 tiå.. Hjølpe meg..

 

Så i tankelaushetens ittepåklokskap, kan man jo bare tenka seg ka så kom te å skje.. Sjølsagt prøvde eg jo å vri meg ut av denna knipå, med ett vanvittig forsøk på å gi Kånå dårlig samvittighet..

Eg kan ikkje akkurat sei at det va vellykka, det va vel forsåvidt så langt fra vellykka så det går an å komma.. Mildt sagt.

Kånå gjekk lukst i angrep og sendte avgårde heila arsenalet sitt, rett i fleisen på meg.. Absolutt alt på ein gang..  Himmel og Hav.. Nåke medlidenhet for kvelden i forveiens idiotiske mesterstykke, va ikkje å få..

Ikkje det at eg hadde forventa det heller da, men eg hadde ikkje i mine villaste fantasiar forespeila meg denna reaksjonen…

 

Eg blei regelrett tatt på sengå av Kånå sin fresande vrede, øve min skjødesløse tankelaushet.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot, akkurat det har eg konkludert med før..

Men ein sjelden gang så e man begge deler.. På ein gang..

Eg innsåg for seint at ikkje bare hadde eg tråkka i salaten, med støvlar på.. Men at Kånå i det stora og heila hadde forventa, at eg gjerna ville prøva meg på detta stuntet.. Og planlagt i så hende..

Hu innrømte faktisk ittepå, eller litt seinare på dagen.. Når piggsveisen min itte “hårfønaren” hadde lagt seg, og Kånå kom ut i Bodå med ein kopp kaffi te meg..

At hu faktisk hadde vært lys våken itte konserten te Mini’en å Litlajentå, hu og.. Men simpelthen og forsåvidt med rette, ikkje syntes at eg fortjente bedre..

Når eg først hadde romjulsfri, fekk eg jaggu meg hjelpa te.. Tjera vena meg..

 

Man kan jo ikkje anna enn å legga seg flat, å gå til bekjennelse av at Kånå hadde heilt rett.. Men av og te så gjør man som mann, heilt idiotiske og toskjne ting..

Det ligge i DNA’et våras, trur eg..

Ka i all verden ellers sko vår småhissige, iltre men stort sett snille Kåner, sitta og diskutera og klaga seg øve i klubb eller homeparty med.. Om ikkje de hadde hatt oss hodelause mannfolk å snakka om..

Det e jo grenser for kor lenge man kan diskutera strikketøy, tupperware eller Forever Living produkter.. Når de e på klubb eller homeparty..

Og e det nåke me mannfolk kan, så e det å gjør ting feil.. Ifølge våre kjære Kåner..

 

I grunnen har de som oftast rett..

Vil eg tru..

Men då e det ivertfall bare å konstantera, at det faktisk e nytte i oss mannfolk..

 

=D

 

Man fora ikkje ein ilter lemen på speed med flybensin …

 

Eg trudde ikkje mine egne øyrer i ittemiddag, og holdt nesten på å dra vår høyt “elskede” Grand Voyager lukst te skogs..

Itte ett byttebonanza av dimensjonar..

Me hadde vært på Amanda Senteret og bytta litt forskjellig, nåke så me fikk 2 av og andre ting så ikkje passa.. Sjølsagt holdt me poker fjeset på Jula aftå, så ingen trur nåke aent enn at me va strålande fornøyd..

Og nå e Kånå endå meir tilfreds..

 

Av erfaring, holde ikkje Han i Midten ut meir enn ca 1 halv time på ett kjøpesenter, før loppene i blodet går amok.. Me har jobba godt med det, fordi før så holdt det ikkje 5 minutt eingang.. Mildt sagt..

Han e høysensetiv, og dermed tar han inn impulsene rundt seg nåke meir forsterka enn oss dødelige..

Derfor blir han glad så ein fjøsnisse på julakvelden, sint så ein Lemen på speed og lei seg lika sterkt så Kånå på hormontur i graviditeten..

 

Det e ein øvegang, seie alltid far min.. Men eg e sterkt redd for at akkurat denna her greiå med Han i Midten, den e sterkt vedvarande..

Me har innfunnet oss med det, og jobba rundt det..

Så me har øvd oss fram te å klara ein halv time på kjøpesenter, med å auka dosen litt om litt for kvar gang.. Men i dag gjekk det rett i dass…

 

Me delte oss opp og Kånå tok Litlajentå og Han i Midten med te 2 etg, for å bytta det så måtte byttast der.. Eg seie ikkje meir, av frykt for å bli avslørt..

Men Kånå meinte med hadde fått mye for gavane, det va visst salg idag..

Eg hadde med meg Eldstemann og Mini’en, men øvetok Han i Midten ikkje så langt ut i denna famøse turen.. For det tok ikkje langa tiå før Han i Midten va over alt…

 

Opp rulletrappå, så gjekk nerover… Inn og ut av butikkane i ett tempo uten like… Sjekka nåken mobilar på mobil butikken, og fekk 3-4 stykker te å spilla musikk på full guffe…

Me gjekk ikkje forbi der igjen..

Eg tenkte eg sko kjøpa ein is eller nåke, for å roa han litt.. Men fekk summa meg i siste øyeblikk .. Man fora ikkje ein ilter lemen på speed med flybensin.. Tjera vena meg…

Somme ganger glemme man seg heilt ut, og gjør det alikavel.. Og forbanne seg sjøl midt i det fullstendiga kaoset så oppstår, at detta ska man aldri gjør igjen..

Men så går det akkurat nok tid, så at man har rensa hard disken.. Og sånne ting havna i papirkorgå, alikavel..

Og man går på ein ny smell av uante dimensjonar..

 

Midt i detta epos’et av ein Han i Midten på “full guffe”, vakna Mini’en og te.. Heldigvis hadde eg vognå og så lenge me holdt oss i bevegelse, gjekk det forholdsvis bra..

Men med lekene unna rulletrappå måtte eg kapitulera…

Så nå hadde eg 2 gutar fulle av oppsamla energi, i fri utfoldelse midt på Amanda Senteret.. Mens Kånå gjekk rundtomkringfallera og kosa seg med sin yndlings aktivitet, sammen med Litlajentå så e som snytt ut av nasen på Kånå..

De e 2 alen av samma stykke, dei der.. Heilt klart..

 

Men te slutt, når eg meir eller mindre utmatta krøyp ut av senteret.. Og inn i bilen med Kånå og Flokken på slep og sette snuten heim over.. Så va det som å få ein middels tsunami av overraskelse, midt i fleisen..

Når Kånå på halvvegen heim, utbrøyt i fra baksetet, siå eldstemann hadde kapra det framme ..

” Hjølpe meg… Eg trur eg e for gammale te detta shopping greiene eg.. E jo heilt utslitt jo..

 

E det løye Grand Voyager’en vingla så Utsira båten i full storm da..?? .. Ikkje bare hadde hu kosa seg med favoritt sysselen sin, men hu va jaggu meg skamlause nok te sei hu va utslitt og..

Hjølpe meg…

Eg holdt på å sei nåke så garantert hadde gitt 14 månaders “Julakveld” karantene, men fekk stogga meg sjøl i siste liten.. Hu har tross alt kavet med dei små, kvar einasta morgen, meir eller mindre alle skoledagar i året…

Og her sko eg liksom gjør ett hælsprikkande standpunkt, itte halv anna time på Amanda Senteret.. Aleina med 3 av representantane fra Flokken..

Gudhjølpe meg og herrens hærskare…

 

Av og te… Så e eg glad at Kånå har gitt meg den gaven.. At eg av erfaring… Alltid tenke gjennom saker og ting, før eg svara på nåke så hu uttala seg om…

Det e ikkje alltid eg klara å huska det…

Men det blir færre og færre ganger eg glemme det, for kvart år som går…

 

Fatter’n røyk i Bodå, fordi Barbie trengte trening…

 

Kånå satt i sofaen å slappa av med ein kopp kaffi og glodde på mobilen sin.. Mini’en satt på siå djupt fordypa i nåke Lego greier på I-Pad’en..

Når Litlajentå morskt klaga på Kånå..

” Åhh.. Du komme jo aldri å leke med meg mamma, du bryr deg bara om den der mobilen din…

Litlajentå har slått av korttidshukommelsen, og glemt ut at Kånå hadde lekt med na i fleire timar, tidligare idag.. Ungar e flinke te sånt nåke, forsåvidt me mannfolk og…

 

Eg hadde “skrudd av lyset” og satt i koma på siå av Kånå, men tenkte selvtilfreds for meg sjøl.. At det va nå jaggu meg godt å høyra, at Litlajentå brukte sine tillærte evner på sin mentor..

Og ikkje bare på meg..

Men eg tenkte og at her e det bare å ta ansvar, så eg jumpa ut av sofaen og meldte meg frivillig.. Det e jo for gale at Kånå sin fasinasjon for Facebook sine mange salgsider, sko gå utover leketid sammen med Flokken..

Hjølpe meg..

 

Eg fekk utdelt ei dukka og sette igang, det kan vel ikkje vær noe hokus pokus å leka med jenteleker.. Men det førsta så skjer e jo at stolen eg sette dukkå mi på, kollapsa med ett smell..

Eg laga te min beste “jentedukke” stemme og skrike skingrande ut..

” Åhh .. Herreguuuud.. Nå har eg spist så mye julamat at stolen ikkje klare vektå av meg.. Åneeeeeeei…” Det e nok best eg går å trene.. Fortsette eg, i samme duren..

Litlajentå e ikkje heilt sikker på om hu ska slenga seg med eller kasta meg lukst ut av leken.. Så eg får fortsetta litt te, mens hu holde ett strengt øveblikk øve ka eg foretar meg..

Det tar heilt av..

Eg slenge dukkå ut i ett treningsmaraton uten like.. Litlajentå prøve febrilsk å få meg inn på ett aent spor, men eg e i seget.. Itte 3 rundar rundt puffen meina eg det e nok jogging..

 

Stakkers dukkå har jo fått brystproblemer, siå hu ikkje hadde sports-bh på seg.. Så nå blir det meir stilleståande øvelsar, mens Litlajentå klaga seg te Kånå..

” Mamma… Du må snakka te pappa altså, han kan jo ikkje leka med dukker, i det heila tatt…

Kånå bare svara i blinde, hu høyre ikkje itte… Dukkå e nettopp ferdig med 3 * 50 sit ups, og står nå og strekke litt ut før neste øvelse..

 

Nå e Litlajentå bombesikker på at eg ska på rævå ut av leken, men nå har jo eg levd meg heilt inn i leken..

Hu gjør ett siste forsøk på vri meg inn på sånn hu vil leka, men eg høyre visst ikkje itte eg heller.. Eg hadde aldri trudd det sko vær så gøy å leka med dukker, der eg løfta dukkå opp mot Han i Midten ..

 

Så va på vei forbi og inn på kjøkken .. Og eg sa med samme skingrande dukke stemme..

” Næmmen, heisann kjekken.. Ka hette du da, lille søte mumsebassen ??

Han i Midten bare kikka perplekst på meg, rista på hovudet og går videre.. Litlajentå sitte med ei så inni granskauen sinte grimasa om ansiktet, at kunne blikk drept..

Så hadde eg falt om på flekken…

 

Kånå har våkna fra mobildvalen, og når eg slenge dukkå inn i armhevingar.. Så kvikkna hu plutselig te..

” KA I HELSIKKE E DET DU HOLDE PÅ MED, FRODE… !!??Glefsa hu te, så kvasst at blodet frøys te is, nakkahårå reiste seg og Litlajentå skvatt te værs..

Eg snudde meg i forfjamselen og kikka spørrande på Kånå.. Ka i granskauen va det hu hadde klikka øve nå da.. Hu kikka på meg med ett tordenblikk, så veksla mellom meg og dukkå på gulvet..

Eg begynte å gjør det samma..

Før det går opp for meg at Kånå sannsynligvis ikkje har fått med seg, at dukkå e på treningsleir.. Men sikkert trur at det e nåke heilt aent eg sitte å lære Litlajentå..

 

Tjera vena meg…

 

Jaja, detta va jo “strålande” timing, om eg sko få sagt det sjøl.. Ikkje bare blei eg sendt lukst i “Bodå”, når mine smått tvilsomme forklaringer ifølge Kånå ikkje holdt mål..

Nå har hu gitt meg benådning, så hu og Flokken ska få Pizza te middag..

Så gjett kim så i nærmast full storm, må jogga ner på Pizza sjappå…

 

Fortærande greier altså…

At kvinnfolk alltid ska ta ting ut av sammenheng… !!

Vinner av Yuma Sun Billetter …

//Innlegg i samarbeid med Yuma Sun..

Og eg kom nettopp på at vinnar av Yuma Sun billettane ikkje blei trukket igår.. 

Men siå Litlajentå gjekk i skyttergravå og endte opp med omgangs sjukå igår, så blei det litt kaos..

Men nå har me hatt ein uhøytidlig trekning her i heimen..

Og den heldige vinnar av 2 billettar te ikveld..

det e ..

Nina Heggheim …

Gratulera så masse, og så håpa eg virkelig du får sjangs te å gå på konsert ikveld..

Sjøl om det storma litt rundt øyrene på oss, her på Vest landet idag..

Og te alle andre så ikkje vant, se banneret under her, bestill billett og bli med på ein heidundrande live opplevelse..

//Innlegg i samarbeid med Yuma Sun..

Ett hjarta fra Nordpolen and then some …

 

Når nissen komme e det liksom ikkje ende på kor uendelig spennande det e for dei små.. Mini’en, så har si førsta jul kor han på ein måte forstår det mesta, va ganske så forventningsfull..

Han gjekk å trippa rundt i stuå, og merka vel at nå va det rett før..

Så når Han i Midten lurte seg te å banka i veggen, gjekk heile Mini’en amok.. Og føyk rundt i stuå, nett så ein apekatt på speed..

 

Men ikkje lenge ittepå så banka det i veggen igjen, Mini’en sjekka fort om Han i Midten va der.. Før han i vill oppstandelse itte å ha konstantert at nå va det nødt te å vær nissen..

Og der alle våre andre herlige små, har meir eller mindre vært nåke reserverte.. Te denna underlige karen med kvitt skjegg, briller og sekk på ryggen..

Så har Mini’en mot normalt ikkje ett fnugg av skrekk i seg..  Han hylte av fryd og sprang forventningsfull fram te nissen og venta ..

 

Han i Midten så før nissen kom, hadde proklamert at han visste kim nissen va, og at det va “kjedelig” .. Hadde visst glemt det ut, for han stod og hoppa og spratt sånn så bare han kan..

Det e jo utroligt at det går bra, men det e sant så far min seie.. Det har stort sett ein tendens te å gå bra..

Mini’en fekk første pakken, å stod andektig og tok imot.. Før han snudde på flekken og spurta mot oss, ansiktet lyste opp så 1000 millionar stjerner og han hylte i ekstase av glede..

Man må ha ett hjarta fra Nordpolen and then some, for å ikkje bli i øvekant bevega av denna ubetinga grenseløse gleden..

 

Det e då man senke skuldrene og forstår ka julå handla om, sånn gavemessigt altså.. Og så me mange gjerna har glemt litt ut.. At det e ikkje så viktigt kor dyrt, flott eller statusfremmande presangene e..

Men den gleden av å ha fått nåke av ein aen, så har brukt tid, penger og ufattelig med hjerneceller..

For å gjerna finna den gaven så man håpa den andre blir glad for.. Kanskje e det vanskelig å finna rett presang te nåken, fordi man ikkje heilt vett de ønske seg..

Eller så har man ikkje budsjett te å følga opp ei ønskelista fra øverst hylla, i ei julastri kor man har stor familie på begge sider.. Årsakane e mange te at ting blir som de blir, og det e då me voksne har ett ansvar..

Rundtomkringfallera på jordkloden våras, sitte det ufattelig mangen så ikkje får presang i det heila tatt .. Fordi situasjonen deiras tilseie det..

 

Så me voksne har ett ansvar om å gjerna læra litt av dei små, og prøva å holda på den ubetinga gleden barn vise.. Ikkje bare for oss sjøl, men dra an med videre og innprenta den, te våre små håpefulle vokse te..

For man kan ikkje sjå forbi ein sånn fantastisk glede Mini’en viste fram, bare fordi han hadde fått ein presang..

Ka så va oppi det viste han ikkje ennå, men gleden va grenseløs ekta.. Og han nølte ikkje ett sekund med å visa det, for han e det heilt naturlig og reagera sånn.. Fordi han har ikkje bygd opp urealistiske forventningane på forhånd ..

 

Sjølsagt har til og med Mini’en allerede forstått at harde pakkar, e nåke kjekkare enn mjuke.. Men gleden e der for det, sjøl om han ikkje hadde ønska seg det..

Men nåken andre hadde gjerna kviskra givaren i øyra, at Mini’en trengte akkurat det så va i den mjuke pakken..

Eg trur det eg har fått mest glede av, i denna julå her.. Og så ga meg litt te å tenka på, sånn i ettertid.. Det va akkurat denna her ubetinga gleden Mini’en viste fram, på julakvelden..

Ein glede så kom av seg sjøl, fordi han ikkje hadde nåke spesielle forventningar, for ka han sko få..

 

Jaja, også pinnakjøttet te Svigers då.. Mmmmm

Ubetaleligt godt altså…

 

ÅHH.. Så flotte du e Mamma…

 

Årets gullkorn fra Mini’en.. Det e vel ikkje så ofta eg har ett innlegg med i øvekant mye skrytefaktor i seg..

Men når Mini’en kom ramlande inn på badet på juleaftå, men får samla seg igjen i forfjamselen av håndbrekksladden inn på badet..

Så kikka han på Kånå så nettopp har sparkla seg ferdig og fått julaklernå på seg..

 

Og sette opp nåken svære auger før han slippe følgande kommentar..

” Åhhhh… Så flotte du e mamma…

 

Tjera vena meg… Ikkje ett auga på badet va tørt.. Og eg benytta sjølsagt anledningen te å minna Kånå på, ka hu alltid seie om sjølvaste Mini’en…

” Den der Fjotten der, e som snøte ut av nasen på deg, Frode.. Og alt han gjør og seie, det tar han fra deg..

 

Forsåvidt, så komme den reglå som regel itte ein av Mini’en sine utallige rampastreker .. Men då meina eg jo at sånne ufattelig varmande og tåredryppande sitater, blir tilskrevet samma kilden..

Hjølpe meg..

 

Kånå va ikkje enige… Ikkje litt eingang.. Men når eg spurte Kånå om når hu sist sa nåke i den duren, gjerna akkuat det samma f.eks, men te meg …

Då blei det stillt…

 

For om eg sko nevna det førsta ordet Mini’en gjerna har tatt itte Kånå.. Ett ord så eg faktiskt har fått høyra ganske så mye, og spesielt itte denna her skrivingå sette igang..

Ett ord eg nærmast med håndå på hjarta, kan gå god for at komme fra Kånå..

Så må det vær ordet …

” Dust…

Me mannfolk e som hundar …

Det har blitt juleaften, eller morgen ivertfall.. Roen har senka seg over heimen.. Flokken sitte som nåken lys og kosa seg med barnetv.. Fatter’n sitte ved kjøkkenbordet med kaffien sin og nyte den fullkomne familieidyllen..

Kånå har gjort “Så som vi gjør når vi vasker vårt hus” her i heimen, det e pynta te jul og alt e i perfekt harmoni.. Det har simpelthen senka seg ein lykksalig julastemning øve “Casa del Boden”

Å du gledelige jul og englar så dala ned i skjul..

 

Nåke lengre fra sannheten trur eg ikkje me komme, itte morgendagens forestilling..

Flokken va grytidligt oppe og høsta inn julasokkane sine, nåke så sette igang den fyste “Stormen” her i heimen..

” Åhh… Jippi… Nissen har vært heeeer.. Nissen har vært her… Kauka Mini’en ut, når han oppdaga den overfylte sokken på dørå si..

” Neeei… Det e ikkje nissen vet du, det e bare mamma så har lagt det oppi.. Replisere Litlajentå kjapt.. Hu har knekt koden i løpet av året, å stussa ikkje med å dela sin nyvunne kunnskap..

” Neeeeieeey… Brøle Mini’en..

” Jooo..

” NEEEI…

” Åhh, det nytta jo ikkje diskutera med deg, du forstår jo ingenting du.. Konkludere hu bestemt, te slutt..

” Eg fosstår alt eg.. Nissen HAAAR vært her.. Dust… Seie Mini’en og marsjere inn på rommet sitt..

 

Han gjør det når han e fornærma, Mini’en.. Då slippe han skuldrene ner, armane inn te siå og sette opp ei blodfornærma grimasa.. Før han marsjere ut på rommet sitt, og lukke dørå..

Kor hardt an smelle med dørå, indikere kor fornærma han e..

Egentlig så e det ei ganske så behagelig greia akkurat det der, for ofta så glemme han ut at han e fornærma der inne.. Og sette seg heller ner å leka med lekene sine, ute på rommet..

Då kan han gjerna leka i timasvis, om ikkje han blir forstyrra..

 

Eg å Kånå lå fortsatt i sengå og håpa på at det roa seg, så de ikkje vekka dei 2 eldste.. Men den gang ei, bråket hadde gjort sin nytte og Han i Midten kom trampande ner fra loftet..

” Katalysatoren va våken..

Kånå gjekk inn og satte på barne-tv, og når hu kom tebake va det forsåvidt rimelig stille.. Me duppa sikkert av nåken minuttar te, før det ikkje va tvil om at ein orkan va i emning der inne i stuå..

Flokken hadde sikkert fått i seg nok flybensin (Julasokk snop), og va nå i full vigør der inne.. Det høyrtes ut som om Napoleon med sin Hær, va på ferde der inne..

Kaoset va komplett når Eldstemann kom irritert ner og klaga seg øve bråket..

 

Han i Midten hadde fyrt opp dei to minste te nye høyder, Eldstemann prøvde febrilsk å stogga hurlumheien.. Og inne i sengå vår va det full stillingskrig, om kim av oss så sko stå opp..

Sjølsagt gjekk eg ikkje av med seieren..

Eg hadde vært oppe te langt på natt, for å klargjør presangen te dei to eldste.. Men det va ingen medlidenhet å spora hos Kånå.. Hu stod forsåvidt opp hu og, bare for å demonstrera at eg hadde dobbelt tapt..

Ikkje bare måtte eg stå opp, men tydligvis fekk eg skyldå for at hu måtte stå opp og.. Jaja, det e bare jul ein gang i året.. Og nå va me våkne heile gjengen..

Det e som ein kompis på jobb sa.. Me mannfolk e som hundar, me vise ein euforisk glede fra ein aen verden når me treffe våre kjære, men forstår ikkje ett pøkk når de plutselig e sure på oss..

 

Jaja, me endte opp med å se på ein julafilm sammen, ein kor julanissen hadde ett høyteknologisk romskip de leverte julapakkane med.. Men så glemte de ein..

Og det kunne ikkje sønnen te nissen ha nåke av.. Så han og bestefaren, altså den sist pensjonerte nissen tok affære.. Og rusla ned i kjellaren på Nordpolen og raska fram nåken reinsdyr og den gamle utrangerte sleden..

” Eg satt der i sofaen og dro litt paraleller te oss..

Og Grand Voyager’en våras.. Så på ein måte e den utrangerte Julasleden vår.. Forholdet mellom Kånå og Grand Voyager’en har forsåvidt nådd nye høyder i julastriå..

 

Først fekk eg ein telefon fra ei mildt sagt fortvila Kåna tidligt i Desember, hu sko henta dei to minste i barnehagen.. Men der va plutselig det eina dekket heilt på felgen..

Hu hadde punktert..

Tidligare den vekå hadde hu misforstått litt, og tatt Grand Voyager’en for ein offroad bil.. Og rygga litt ut ei grøft.. I samme slengen hadde hu gitt ett skadeskutt eksosanlegg, nådestøtet..

Me mista 50 % av den bakre delen i sumar, så den delen ligge igjen på parkeringå i Legoland.. Dei resterande tok kveld her i denna sista ukå før jul..

Itte at det har såvidt hengt sammen unda der, itte offroad turen te Kånå.. Det e hevda øve einkvar tvil, at mordforsøkene te Kånå på Grand Voyager’en har auka proporsjonalt med irritasjonen øve an..

 

Til og med Dvd spelaren i taket har tatt kveld.. Kvar gang me starta bilen så sette an igang å blinka som ett diskolys, opp unda taket der.. Kan gjerna ikkje akkurat skylda på Kånå der, egentlig..

Men kim vett.. Kanskje har hu i ett oppheta øyeblikk i forbannelse øve bilen, slengt ut ein elektrostatisk ladning.. Så igjen har kortslutta Dvd spelaren..

Det e ikkje godt sei..

Men nå har ivertfall Grand Voyager’en fått så godt stell før jul, med nye dekk bak.. Nytt eksosanlegg og jaggu meg fekk eg skifta pluggar før jul og..

Så me slippe å se ut som om me nesten ikkje har meir bensin, kvar gang me ska ut fra ett kryss..

” For han juksa jo verre enn Kånå i Monopol… Og då e det gale..

 

 

Så Grand Voyager’en e jo blitt “betydelig” oppgradert dei siste ukene, og eg har stor tro på at han ska klara oppgavene sine med glans fremover.. Hvis ikkje Kånå intensivere sine morderiske forsøk på å ta knekken på gliset da..

Eg vett ikkje heilt ka eg ska gjør for å reparera detta forholdet deiras..

Eller Kånå sitt forhold forsåvidt.. Eg trur ikkje Grand Voyager’en har så mye imot Kånå, han gjør vel bare så godt som han kan for å tekkast na.. Som mange andre her i heimen, forsåvidt..

 

Kan jo ikkje bare kjøpa ein aen bil, fordi hu ikkje e fornøyd med den.. Det har på ein måte gått litt prinsipp i saken og..

E det liksom ein dårlig bil, bare fordi an e grønn metallic, har kremgult/brunbeige interiør og nåken bulkar her og der.. Eg trur ikkje det.. Dei 304 000 km den har rulla deriomot, kan nok trekka nerøve..

Men så lenge an starta, ikkje bruka meir olja enn bensin og klara å holda på vannet.. Så får klara oss med trasjverket..

 

” Nå e det snart julagrøt med mandel i..

Mmmm… Spekulasjonane går høgt om kim så stikke av med premien i år..

Men ein ting e de samstemte om i Flokken.. Det e mye smartare å ha grøten heima, enn hos svigers kor me ska feira jul i år..

 

For her e dei mattematiske sjangsane for seier, mye høgare enn hos svigers..

Der e det jo mangen fleire å kjempa med, for å få mandelen..

Dagens gullkorn, fra Litlajentå..

=D

Man planlegge for det versta, men håpe på det besta…

Endelig… Så e det julaferie… Itte litt over ein månad med fullstendig kaotiske tilstander på jobb, så har eg endelig parkert i sofaen.. Totalt utslitt itte å ha kjørt villmann med pakker og varer te butikker og privat kunder..

Det e alltid litt ekstra press på jobb før jul, i transporten..

Men i år har det eksplodert.. Man ante jo litt ugler i mosen ukå før Black Friday, for alle kjedene starta jo på mandagen.. Black Friday liksom… Når endelig fredagen kom, så va man jo så hjernavaska og overeksponert av alle deia her “gode” tilbudene..

At hadde man gått i butikken for å handla nåke på tilbud, så blei man ett lett bytte for ein erfaren lurifaks selgar.. Så uansett kor mye du hadde tenkt å kjøpa ett produkt så gjerna va på tilbud, så i grunnen egentlig ikkje va på tilbud.. Me forbrukerar bare trur det, fordi det har stått i utallige reklameblader..

Så ende man alikavel opp med å handla ett dyrare produkt, enten fordi de ikkje hadde fleire igjen.. Eller fordi selgaren klarte å overbevisa deg om at du bare måtte ha den, istedet for det billigare produktet..

 

Eller så kjøpte man det så va på tilbud, f.eks ein tv, og gjekk fornøyd ut av dørå, kjørte heim og hengte herligheten opp på veggen..

E sikkert mange så sitte å angra nå.. Fordi den nye tv’en så henge på veggen og man kjøpte “sinnsykt billigt” på Black Friday.. Den kjøpte naboen i høst for ett par tusen mindre, enn tilbudet på Black Friday.. Prikk lik tv til og med..

Flauaste følelesen i verden vett du…

Når man finne ut at man har gått på tidenes Black Friday smell, og ikkje bare har man ydmyket seg sjøl øvefor naboen.. Tv’en man bar ner i kjellaren eller opp på loftet, hadde jo liksom ikkje slutta å virka..

Så sånn i bunn og grunn trengte man gjerna ikkje ny tv.. Eller datamaskin.. Eller kanskje vaskemaskin..

Man hadde bare blitt hjernevaska te å tru at man gjorde ein kanon deal, og måtte ha det..

 

Jaja.. Blei visst ein liten digresjon igjen der.. Eg har ivertfall hatt meir eller mindre spinhakka pine sprø jobbdagar siå den ukå.. Siden me har sånn post i butikk tjeneste hos speditøren eg jobba for, tok mengden med småpakker heilt av..

Økningen va sikkert på langt over 100% .. Garantert..

Fra å sortera og lasta sånn ca ein plass mellom 100-150 kolli på normale dagar, spratt antall kolli lasta på bil langt over 300.. Nesten kvar einaste dag..

Eg har på mine 20 år i distribusjons kjøringå, aldri vært borti ett så inn i granskauen kaos så det blei i år..

 

Så te alle så lura på kor eg har blitt av dei siste vekene, så får dåkke meir eller mindre svaret her.. Eg klarte gjerna å skriva eit lite innlegg, på dagar kor eg såvidt klarte å få hovudet øve vannet..

Men så va det slutt igjen.. Eg vakna gjerna neste morgen og suste avgårde på jobb, man planla for det versta men håpte på det besta..

Og endte opp med ein Tsunami av varer i fleisen, når man gjekk inn porten..

Planlegging, håp og tro blei kasta av skipet, og det va bare å hoppa i havet av varer og gjør så godt man kunne.. Så aldri e godt nok alikavel, uansett kor flink man e i denna bransjen…

Det e alltid nåken så ikkje e fornøyd..

Enten det e avdelings sjefar så ikkje forstår koffår man har brukt halvannen time lengre på å lasta, men sjøl har satt inn ekstra folk på terminalen for å klara å holda unna, men alikavel nesten ikkje komme i mål ..

Eller kunder så ikkje får varene te normal tid, og klikka i vinkel fordi de i deiras auger e den einaste kunden eg levere te.. De ser ikkje dei andre 50-60 kundene eg e innom i løpet av dagen..

Alikavel må eg bare smila å beklaga.. Det e jo dei eg leve av,

Så når man komme heim fra jobb, får spist litt middag og avløyst Kånå litt fra Flokken.. Så va lysten te å nappa fram laptopen, å brodere fram nåken nye anekdoter fra vår livlige heim ganske så laber..

 

For all del.. Stoff har det vært meir enn nok å ta av.. Bodå har vært fryktelig nærme, både titt og ofta.. Mini’en har fortsatt rakettmotor.. Eldstemann og Han i Midten har ikkje begravd stridsøkså..

Og Litlajentå blir meir og meir lik Kånå… Grøsss……

Men… Der mange andre bloggerar gjerna mana te familie tid og tilside legging av mobil, nettbrett eller pc.. Så går eg i mot denna høytiden vel vitande, om at detta e høysesong for kaotiske hverdags bruduljer her i heimen..

Så nåke vekk legging av pc og kreative “poff” øyeblikk, det blir det ikkje her i heimen.. Vil eg tru..

 

Så følg med… Plutselig har eg tråkka i salaten, Mini’en tatt knekken på ett eller anna eller Litlajentå funne på nåken nye krumspring..

Men, sånn ellers…

 

Ha ei riktig god jul alle sammen….

Endelig…

=D

 

https://youtu.be/JzEHbHgrslo?t=9s

Denna seinsumar kvelden, når eg oppdaga Yuma Sun …

//Innlegg i samarbeid med Yuma Sun

 

Eg satt i sofaen her ein kveld, når det tikka inn ein melding i innboksen.. Det va fra ein kar eg traff i sumar, på kulturhelg arrangementet te Aibel..

Gitaristen te Yuma Sun..

Ett band så eg aldri hadde høyrt om før, og absolutt ikkje hadde nåke formeining om kor va plassert, sånn sjangermessigt.. Så når Darude sin Sandstorm runga øve høytalerane, som intro musikk.. Så stod eg og den faste trubaduren på arrangementet å lurte litt på ka i all verden så kom nå..

De va på ein måte ikkje akkurat kledd som nåke techno band, dei her karane i Yuma Sun..

 

Men når technoen stilna og bandet sette igang med første sang, så va det bare oppover bakke resten av konserten.. Og for ein start på showet det va.. Eg meina sangen hette “Give me fever”, og man blei bare dratt inn i ett suggerande rocke inferno av dimensjonar..

Og derifra og ut så va ivertfall eg solgt..

Det e sånne opplevelsar så for musikk elskerar bare e heilt fantastiske.. Når man ikkje har nåke som helst forventningar te ka så komme, og blir blåst av banen av ett sinnsykt samspilt band.. Med ett djevelsk driv og trøkk fra start te slutt..

 

Man ligge totalt utslitt borti ett hjørna av lokalet, itte den eine sangen itte den andre har massert øyrekanalane te det ugjenkjenneliga..

Rockefoten dirra av melkesyrå, så strømme som strie bekkar i beinmuskulaturen.. Og stemmen e hes som stemmen te ei innrøykt bordellmamma, itte man har sunget med på refrengene..

Scene showet va absolutt fabelaktig med ein vokalist så ose av karisma og selvsikkerhet, der han jumpa ner av scenen..  Og tar seg ein runde rundt i teltet, ruslande på bordene..

Gitaristen trylle fram dei fetaste gitar riffene, uten at man føle å ha høyrt det før.. Ja, heila bandet levere så det holde, man merke at detta e ett band så trives live..

 

Det e alternativ dommedagsrock krydra med glimt av country trøkk.. Det e som om Nick Cave og Jace Everett har vært donor, og Kaiser Orchestra har båret “barnet” fram..

Denna seinsumar kvelden når eg oppdaga Yuma Sun, den va som ein åpenbaring..

Og nå fekk eg jaggu meg ein melding fra gitaristen..

Så lurte på om eg kunne promotera konserten deiras på Flytten Pub 2 Juledag, og gjerna kjøra ein liten konkurranse med å lodda ut 2 billettar ..

2 billettar og ei 7″ vinyl plata.. Jaja, alle så forhåndsbestille billettar får forsåvidt ei 7″ vinyl plata..

 

Og som dåkke ser, så kunne eg jo sjølsagt det.. Eg trengte ikkje akkurat å bli bedt 2 ganger om å gjør det, for å sei det mildt.. Eg har absolutt ingen problemer med å anbefala detta bandet, for folk så ønske seg ein live opptreden uten like..

Men ska man lodda ut 2 billettar te Yuma Sun konsert 2 Juledag, på Flytten Pub.. Så må man jo ha ett spørsmål.. Og det blir som følger..

 

Ka hette det nyaste albumet te Yuma Sun  ??

 

Enkelt og greit… Skriv svaret enten her på bloggen, eller på Facebook sidå.. Og du e med i trekningå av 2 billettar te konserten 2 Juledag, på Flytten Pub..

 

Eg tenke me tar trekning i løpet av kvelden, 1 Juledag..

E du redd for å ikkje få billett, kan man og bare trykka på banneret under eller ved siden av artikkelen og bestilla der..

Eg ska ivertfall på denna konserten.. Det e sikkert så banken, komme du og??

 

=D =D

 

 

//Innlegg i samarbeid med Yuma Sun