Man vett aldri når ein Meteor slår ned …

metetornedslag

 

Det merkast på jobb at det går mot jul, for dagane i transportbransjen går unna i ett tempo uten like og det e ein smule travelt, kan man sei..

Heima e det og travelt…

Det e såvidt eg får hilst på både Kånå og Flokken, før det e leggetid.. Jaja, her ein morgen så fekk eg forsåvidt truffet Kånå då, på ein måte..

Eg e ikkje akkurat av den typen så sprette opp når alarmen går om morgenen, så hu e rimelig oppgitt av den endalause rekkå av alarmar..

Det så e litt finurligt e at eg må setta den første alarmen ganske mye tidligare enn eg ska opp, for å liksom begynna å slumra meg ut av søvnens djupe hengemyr…

 

Men av ein eller aen merkelig årsak, så stod eg opp ved første forsøk på onsdag.. Eg lå der i sengå med vidåpne auger, så eg forstod kjapt at her va det bare å flytta på sjelå…

Sånt nåke skjer ikkje så ofta så eg lista meg så stillt på tå ut på badet, i håp om at Kånå sko få litt mindre å klaga seg ellår diskutera øve, seinare..

Det e ikkje det at eg e så redd for å skapa nåke nytt å diskutera om, for all del.. For når me havna i ein diskusjon, e me vel omtrent så Hellbillies på konsert, eg å Kånå..

Me starta som oftast opp med nåke nytt, før gjerna begge to slippe opp for argument og svitsja over på “The Greatest Hits” .. Bokstavlig talt..

Me e enkle sånn, men det kjeme seg..

 

Men, eg hadde kommen meg velberga ut på badet uten å vekka de, for Litlajentå hadde lurt seg inn i midten..

Og nå lå de å snorka i kor der inne..

Mens eg pussa tennå så stille så muligt , før eg sneik meg ut på kjøkkenet og fyrte igang ein kopp kaffi.. Eg fant fram jakka og skornå å gjekk nesten på ein kjempesmell, når stumptjenaren fekk slaggsida og holdt på å gå i golvet med ett brak..

Gudhjølpe meg.. Det hadde jo vært  populært å vekka heila huset, før eg stikke ut dørene og på jobb..

Då måtte eg ivertfall hatt stukket på jobb, i ein helsikkens fart.. I tilfellet “Meteornedslag” ..

 

Kaffien va ferdig og eg rusla opp te lastebilen, sette koppen i midtkonsollen og starta maskineriet.. Men eg kom bare 30m ner i gatå før eg kom på at lommabokå lå i boblejakkå mi..

Eg hadde jo vært på karatetrening dagen før..

Om eg må få sei det sjøl så va eg faktiskt litt stolt, så kom på at eg mangla lommabokå før eg va kommen te byen.. Det va bare å bøya seg i hatten, for seg sjøl.. Rett og slett..

Så eg trødde på bremså og stoppa lastebilen, snudde den automatiske gir velgaren te revers og rygga oppøve igjen.. Eg stoppa når eg hadde kommen langt nok og gjekk inn for å finna lommabokå..

Med alle dei mekaniske, hydrauliske og pneumatiske lydane så høyre te.. Klink… Ptyysjjj.. Broooom… Ptyyyssjj..

 

Men så blei eg truffen av ett meteor nedslag, alikavel..

Kånå hadde våkna av lastebil lydane og spruttet opp av sengå, hu hadde trudd det va bossbilen.. Og va bombesikker på at bossdunkane ikkje va satt ut te veien..

I hurlumheien med å komma seg ut av sengå, få på seg klær og jogga ut dørene.. Hadde hu vekka både Litlajentå og Mini’en.. Og når eg åpna dørå sprang hu meg nærmast rett ner..

“Ka dag e det idag.. ? Sa hu andpustent, meir forvirra enn hissigt..

“Det e onsdag vil eg tru.. Svara eg, nåke småsjokkert..

Eg hadde jo liksom ikkje sett føre meg at hu hadde jumpa ut av sengå, så snart eg kom meg ut dørå.. Så det tok litt tid før eg fekk summa meg, og forstod at Kånå gjerna hadde gått på ein liten smell…

Bossbilen komme jo ikkje før i mårå…

 

Forresten så trur eg bossbil sjåføren hadde fått seg litt av ett syn, der Kånå hadde kommet halsande ut dørene i pyjamas buksa, sumarjakkå mi og nåken skikkelig fluffy tøffler..

 

“Svarte helsikke, og nå har eg jo vekka heila huset.. Sa hu, mens hu kikka mistenksomt på meg..

“Hadde ikkje du gått du..? .. Spurte hu videre..

“Neeeei…

Men igjen såg eg at svaret hadde kommen for kjapt, for nå va ikkje Kånå mistenksom meir.. Nå va hu på sporet av nåke..

“Ka du hadde glemt nå da…?.. Spurte hu videre, mens augene begynte å gnistra..

“Hadde ikkje glemt nåke eg.. Sko akkurat te å gå.. Bare gå å legg deg igjen du.. Smilte eg så fint eg kunne te na.

“Koffår står lastebilen og går da? .. Kontra Kånå..

“Eg bare starta den så an blei varm..

“Har ikkje du sånn kupevarmar da, og koffår står an midt i veien og går..?

 

Nå va ikkje Kånå på sporet meir heller, hu hadde heilt klart bestemt seg for kim si skyld det va, at halva huset va blitt vekka.. Inkludert hu sjøl..

Og eg va tom for argument.. Og heilt klart syndaren..

Så eg nappa te meg lommabokå ifra boblejakkå, hukka tak i Kånå og ga na ett øverraskande smellkyss.. Før eg raste ut dørå fortare enn på lenge..

Det e jo lett å vær smart egentlig, man bare tenke på nåke idiotisk og seie det motsatta.. Sånn e det med handling og, for eg va tom for ord og hadde stått mållaus i gangen.

Og tenkte at nå høyre eg ka du seie, men forstår ka du meina..

For så å innse at det smartaste eg kunne gjør nå va å legga alle kortå på bordet og sei unnskyld..

 

Men istedet, så stakk eg ut dørå .. Akkurat det kysset ana eg ikkje kor kom ifra, eg improviserte vel bare..

Det hadde ivertfall virka.. Kånå hadde stått mållaus igjen, Litlajentå hadde flirt fjollete og Mini’en stod og kauka..

“Pappa sussa mamma.. Pappa sussa mamma… ÆSSjj.. Ekkelt…

 

Og eg har ikkje høyrt nåke snakk om Bodå i ittetid.. Og nå e det jo Lørdag.. Men men.. Man vett aldri når Karma slår te, så det e vel best å holda seg på godsiå.. Te helgå e over…

=D  … Ha ein fantastisk Lørdag, Folkens..

 

Sylvi Listhaug, Magnus Carlsen og Anundsen – Your Boys took a hell of a Beating…

carlsenlisthauganundsen
Bilder lånt av Regjeringen.no, Vg.no og Aftenposten.no

 

Eg hadde egentlig lova meg sjøl at denna siå ikkje sko vær så voldsomt meinande om så mye, f.eks om politiske krumspring, kjendisar eller kanskje om me bør ha kongehus eller ikkje..

Det va ikkje derfor eg starta ein blogg liksom, det å vær ein belærande, provoserande eller debattskapande blogg..

Eg ville bare samla mine hverdagshistoriar fra Facebook, på ein plass eg.. Så man slapp å scrolla nerøve heile “veggen” min for å gjerna lesa den på ny..

 

Men dei siste dagane har muligens troen på norsk politikk, fått seg ei kraftig skrapa i lakken, ivertfall for meg.. Når voksne folk så e medlemmer av den politiske elite, ja til og med så sitte i minister poster på stortinget..

Går ut i full offentlig skittentøy vask, itte å blitt provosert av ein skuespillar, ein organisasjon og ein anorakk..

Då kan man jo begynna å lura på om nivået i det politiska miljøet her i Norge, rett og slett har fulgt rentekurven dei siste årå.. Og nå nærmast truffet nullpunktet..

Og når ein medpolitikar i regjeringå henge seg på, for å liksom vær morosam i ett harselas.. Så vett han ikkje forskjell på NOAS og NOAH, eingang..

Gudhjølpe meg..

Har de ikkje rådgiverar så gir de gode råd, om god skikk og bruk av sosiale medier, så hjelpe de om de sko vær usikre på nåke eller ivertfall med å sjekka fakta..

 

Til og med eg lærte meg nokså tidligt i livet, at nåken ganger når man blir provosert så må man ikkje svara.. Man kan velga og gjør det, men då som oftast ivertfall itte å ha sove på det ei natt..

For det komme stort sett ikkje så mye godt ut av lite gjennomtenkte spontane svar..

Det e som oftast best å la det ligga litt, så svaret gjerna ose av litt gjennomtanke, klarhet, og ikkje minst fakta.. Det e jo lett i ittepåklokskapens navn og sei at man “skreiv feil”eller lignanade..

Men uansett kossen man snur å vende på det, så får man ikkje Diplom for å vær ittepåklok.. Har eg høyrt..

 

Så Sylvi Listhaug, Andreas Anundsen og til og med Kristoffer Joner.. Vær så snill å tenk dåkke bare bittelitte grann om, før man tar stuten ved hornå og peisa igang på sosiale medier..

Eg huska når eg lurte meg te å kikka på sånne politiske debatter i barndommen, når Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch havna i nåken av sine legedariske ordvekslingar..

Kåre Willoch va ein mester te å provosera Gro Harlem Brundtland, med sine overjordiske vokabulare evner, ofta krydra tjukt med humor av diverse formar.. Som oftast sarkastisk, men og mye lun og fin humor..

Men hu Gro va ikkje verre enn at hu stort sett klarte å ro seg iland, på ett eller aent vis.. Hu kunne snakka for seg hu og, for all del.. Men uansett kor fandens uenige dei to kunne vær, så blei det aldri skittentøy stygt..

Det gjekk stort sett høflig for seg, sjøl om det kunne bli oppheta.. Der har nok nåtidens politikerar nåke å lera..

 

F.eks huska eg godt ein tv debatt når det blei stilt spørsmål te Kåre Willoch, om han va den borgerlige statsminister kandidaten.. Ellår huska godt va gjerna å ta hardt i, men eg kom ivertfall på det igjen, når eg så det på Youtube.. 😉

“Om det kan jeg vel si, at dersom jeg skulle bli spurt så ville jeg ikke kunne finne det riktig å svare nei.. Svara Willoch, med glimt i auga..

Og litt seinare i samme debatt, så går Gro langt i å konstantera at Kåre va den borgerlige kandidaten..

“Så er saken den at det er Høyre som er sterkt dominerende, og det er Kåre Willoch som er den borgerlige statsministerkandidat..

Hvorpå Willoch svara kjapt, te latter fra salen..

“Mente du det skulle være ett skremsel…?? ..

Det va sånn han heile veien forsøkte å bringa Gro ut av fatning, for det va vel ingen hemmelighet at Gro hadde ett lite problem med å styra temperamentet sitt..

Men det blei alltid gjort på ein høflig fin måte.. Arrogant og knallhardt, men ofta med mye humor.. Og nesten alltid fjes te fjes..

 

Ikkje sånn som nå… Kor man sikkert sitte på kvart sitt kontor, og slår laus på tastaturet så ville dyr på jakt.. Og ler rått av sine egne stygge utsagn om den andre, og når man spør rådgiverne sine om man kan skriva nåke sånt..

Så tør garantert dei ikkje anna enn å svara ja, med frykt for at jobben ryke om de svara nei..

At man sende motstridige signaler te den kommande generasjons politikerar, så nå lære på skolen at det e nulltoleranse for mobbing.. Ja, det ser det ikkje ut som at e så voldsomt viktigt..

Så lenge man får tøffa seg litt på Facebook og får litt meir “Likes” te profilen sin.. Tjera vena meg… Og detta e voksne folk så e valgt inn av oss, for å tjena folket på best mulig måte..

Man kan jo bli matt av mindre, vettu..

Hu kunne jo bare holdt kjeft, eller i det minsta på ein smått humoristisk måte bare gratulert NOAS med alle inntektene “hu” hadde anskaffa de.. Så hadde sikkert saken vært død for lengst…

 

Også har me han sjakk “dude’en” Magnus Carlsen, så e i vinden igjen, ein av “Idretts” Norges store yndlingar.. Men så ivertfall ikkje har lært seg å tapa med stolthet endå, og oppføre seg heller så ein 3 åring i trassalderen når det gjekk skeis her i ukå..

Snakka om å vær ett godt forbilde altså, man må jo vara mann nok te å svara for sine feil..

Sånn så Bjørn Dæhlie gjorde i sine glansdagar, når han gjerna gjekk på ett forsmedelig surt tap.. Eg kan ikkje huska at han stakk fra ein pressekonferanse for å furta på ett hotellrom..

Neida, han stod rakrygga og tok imot spørsmål, og sa gjerna at idag va eg ikkje god nok og tapte heilt fortjent..

Det e sånn man blir legendarisk i mine auger..

 

Ellår episoden med John Arne Riise her for nåken år siå, når han forsåvidt hadde begynt å bygga seg opp igjen itte alle skandalane opp gjennom årenes løp..

Men så fekk han forsåvidt gjennomgå litt i Claus Lundekvams sjølbiografi.. Og det blei ett mediehysteri uten like..

Det blei påstått i bokå at Riise hadde hatt besøk av 3-4 jenter på rommet, under ei landslagsamling.. Men Riise gjekk ut og benekta heile saken og påstod at det bare va tull..

Altså, der burde jo bare Riise kjørt på, istedet for å benekta.. F.eks så kunne han jo bare uttalt at Lundekvam, så ikke fekk med seg hverken spillermøter, treninger eller lignenede..

Umuligt kunne ha fått med seg at det ikkje gjekk 3-4 damer fra hans hotellrom på ein dag, men minst 8-9 damer og ett par menn..

Så hadde den saken sikkert blitt lagt død, før det hadde blitt ein sak i det heila tatt..

 

Ett par ordtak te den siste ukå’s begivenhetar, det må vel vær at “Hovmod står for fall” .. Ellår f.eks “Beskjedenhet er kunsten å se ydmyk ut når man forteller folk hvor dyktig man er” ..

Og bare for å ha det sagt..

Eg har hverken sverta, baksnakka eller hetsa nåken i detta innlegget… Kun kommet med velmeinte gode råd og observasjoner om ett par ting, så forsåvidt har bedekt media dei siste dagane..

Jaja, akkurat det om John Arne Riise va forsåvidt ett sånt i ittepåklokskapens navn råd da, men som sagt..

Man får jo ikkje diplom for det alikavel… =D

24 Kalendergaver på ein plass – Heilt Genialt..

//Sponset Innlegg//

 

kalendergaver

 

Det e ingen hemmelighet at det å fiksa kalendergaver ikkje akkurat e det man gleda seg mest te i førjuls stresset.. Så e det heller ikkje her i huset..

Og ein aen ting e jo at det jaggu meg begynne å bli rimelig dyrt itte kvart..

Spesielt med 4 små i heimen så har lyst på kalender.. Me har faktisk droppa heile pakkekalender greiene itte Mini’en kom te verden.. Fordi det blir altfor dyrt og sinnsykt tidkrevande..

 

Men, Flokken må jo få seg kalender.. Det e tross alt ein god tradisjon så skapa litt kos om morgenen, bygge opp spenningen og ikkje minst e med på å laga ein slags nedtelling te julekvelden..

I år har me vært så heldige å bli sponset av LitenGave.no sine 24 Kalendergaver pakke..

Og akkurat den modellen der e heilt genial.. De har kalendergaver te barn fra 3-10 år og i 2 pris kategorier.. Den eine kosta 299 ,- og den andre 500 ,- pr/stk.. Heile tanken bak detta e jo heilt genial..

Her kan man bare stikka inn på deiras nettsider, og bestilla den pakken man ønske.. Og vipps så va man ferdig med å lura på ka man ska kjøpa i kalender gaver te kidsa i år..

 

Og tar man ett søk på nettet for å sjekka pris på diverse andre kalenderar, syns eg absolutt ikkje det e nåke skremmande pris heller.. I forhold te ka man får i pakken..

Men uansett kossen man snur å vende på det..

Så blir det akkurat kor lettvint det e, så tiltale meg mest.. For all del, nå har me blitt sponsa for å skriva om detta produktet.. Men når me fikk pakken med kalendergavene, blei eg faktisk ganske overraska over kor mye man fikk for pengene…

Eg ska vær så ærlig å sei at me muligens ikkje hadde tatt oss råd te den dyraste pakken, ivertfall ikkje te alle.. Men begynne man å kjøpa ein liten ting her og ein ting der, for å laga ein pakkekalender sjøl.. Fordi man trur at det e billigare..

Så e det jo enkelt å rekna ut 24 ganger f.eks 50 kr.. i hver pakke, såpassa må man jo legga i det vettu.. Det e jo ikkje så mye penger kvar for seg, tenke jo garantert mange nå…. Men det e faktisk 1200 ,- spenn te sammens..

Kjøpe man den dyreste pakken hos LitenGave.no, te 500 ,- og deler det på 24 så blir det jaggu meg ikkje så dyrt som man tror.. Då har man ca betalt 21 ,- pr pakke ..

 

Overrasket nå ?? … Det blei ivertfall eg..

Og itte å ha sett ka man får i ein Kalendergave pakke, trur eg ikkje kidsa blir skuffa…

Pluss man slippe å gå å vasa i butikken, for å finna deia kalendergavene..

Heilt Genialt vettu…

 

//Sponset Innlegg//

Dørå våras blei sprengt av 2 bulldoserar…

bulldosere-2

Å våkna om morgenen i helgen kan vær ein opplevelse man ikkje glemme så fort, eller det blir vel meir rett å skriva når man blir vekka i helgen.. For våkna det gjør man jo uansett, men måten man trør ut av søvnens trygge stabile favn..

“Den e høgst variabel.. 

Lørdag så blei me vekka meir eller mindre ganske så bedageligt, når Mini’en kom tuslande inn først og la seg i midten.. Itte ei litå stund dukka Litlajentå opp og, og krøyp inn på Kånå si sida..

Det gjekk ei litå stund før de oppdaga at de va der begge to, Litlajentå og Mini’en.. Og gjensynsgleden fra kvelden før va stor..

 

Det blei full oppstandelse i midten, men itte nåken spinnville minuttar stakk de faktisk inn på rommet te Mini’en for å leka.. Eg kikka på klokkå når de hadde forlatt åstedet, og jaggu meg hadde den tippa 08:00..

Det har begynt å bli ei litå trend det, trudde me..

For dei siste helgene så har det ikkje vært så inni granskauen tidligt dei 2 små har våkna, sjølsagt e det tidlige morgenar ennå.. Men det kjeme seg betraktelig, og ikkje minst måten man blir vekka på ser ut te å ha blitt meir human..

 

Men… Idag morgens blei det gjort heilt klart for oss, at når man endelig har begynt å bli vant med nåke, så e det tydligvis på tide med ett skifte..

“For rett før 07:00 blei dørå våras sprengt av 2 bulldoserar på speed … Mildt sagt..

Mini’en og Litlajentå kom stupande som 2 dampveivalser opp i sengå, og holdt ett haraball uten like i midten.. Det va heilt klart at dei ikkje hadde tenkt å ta i bruk slumremetoden idag.. Men hadde slått på “Peisa på” modus så snart de våkna..

Gudhjølpe meg..

 

Å sova lika ved ein byggeplass e jo roligare, enn dei 2 bråkebøttene her.. Ikkje det at de krangla eller laga sjau, men når de leke så kan de ikkje snakka lavt.. Også velta de seg rundt der i midten, som 2 fullblods bryterar i ein OL finale..

“Det e jaggu meg bra det ikkje e nåke sånn ForeldreVern, så tar for seg foreldre som blir “mishandla” av ungane sine.. 

For då trur eg jaggu meg Flokken våras glatt hadde vært i faregruppå for å bli anmeldt.. Men både eg å Kånå e forsåvidt flinke te å skjula blåmerker og lignande, itte å ha blitt rundbanka av 4 søte små.. Så har sove nesten lika aktivt så når de e våkne opp gjennom årå..

Mini’en må ha verdens hardaste treskalle, for det e ikkje få ganger han har skalla te meg i søvne.. Bare for å glatt å sova videre, mens eg blir bråvekka og lura på kor godstoget så traff meg har blitt av..

 

Itte eit kvarters forsøk på å “jaga” utysket ut fra rommet våras, ga eg opp og tok de med meg inn i stuå.. Eg sette på ein film og gjekk for å fyra igang kaffimaskinen, mens dei rigga seg te foran tv’en..

“Sjølsagt va alle filmane våre nå oppbrukt.. Altså sett fra før..

Så det va egentlig bingo kor denna morgenen kom te å landa på skalaen.. Men, det går an å ta sine forhåndsregler når man e litt usikker på utfallet av morgenkalaset..

Så eg fant fram ei god bok, kaffikoppen og tok på ett headsett med god musikk så trengte seg gjennom øyrevoksen..

 

Eg blei så oppslukt i bokå så va skikkelig spennande, fra førsta sidå.. At når eg klarte å bli reven ut av universet eg hadde begynt å danna meg oppe i hovudet, va det nærmast på samma viset så kidsa gjorde idag morgens..

“Eg blei truffen av ein eitrande forbanna dampveivals i bare truså..

Kånå hadde nappa headsettet av og stod nå med boobisane nærmast trødd opp i trynet på meg og kjefta.. Snakka om å meir eller mindre vær nær himmel på jord og paradis, men enn så fjernt i fra å kunna ta det i bruk..

Han i Midten hadde stått opp uten at eg hadde fått det med meg, og hadde som den eksepsjonelle katalysatoren han e.. Fyrt opp dei 2 minste te randen av hysteri..

De hadde lekt gjemsel, hoia, skrålt og sjølsagt vekka Kånå.. Og ka i helsikke gjorde den togbanen midt på stovegolvet.. Hadde hu liksom ikkje rydda og vaska huset igår, for at det sko væra fint te helgå..

 

Det slo meg at muligens headsett og ei god bok, ikkje va den beste kombinasjonen når Kånå sko få sova litt lengre.. Så eg forbante meg sjøl litt for den i forkant lysande ideen med headsettet, så i ittekant viste seg å vær direkte idiotisk..

Så når Kånå hadde trampa ut på soverommet igjen, itte å ha gitt lovnadar om ubegrensa straffetid i Bodå..

Tok eg affære.. Han i Midten fekk lov te å spela X-Box i stuå, dei 2 minste blei sett foran tv’en på loftet og Monsterbedriften.. Den e litt som ein sånn “Rød Knapp” i våras heim, dei 2 minste har ikkje sett den så ofta..

“Så me tar an bare fram ved nødstilfelle..

Denna gang, omtrent så ein nødutgang for idiotiske massebarnsfedre så ikkje hadde tenkt lengre enn nasatippen sin, igjen .. Eg tenkte øve ka Kånå kom te å sei når eg hadde brukt “den hellige gral” for å roa flokken, men tok forsåvidt den sjangsen..

 

Sannsynligvis sov hu såpassa lenge nå.. At filmen gjerna va slutt før hu våkna..

Og eg priste meg lykkelige for at Kånå ikkje hadde sett “Hyttå” de hadde laga rundt kjøkkenbordet..

Då hadde eg vel vært pent plassert i Bodå, allerede…

 

Men… Sånn ellers.. Ha ein flott søndag Folkens.. =D

 

 

Sjølsagt betyr størrelsen alt..

 

Så va det dei her øyeblikkene i hverdagen igjen då.. Dei små hendelsane som e så små i seg sjøl, men blir hverdagsøyeblikk store så fjell når man tenke på de i ittetid..

Idag f.eks, så sko me ner på butikken for å handla litt..

Kånå stod foran speilet å finpussa “look’en” , mens eg tømte tanken.. Detta høyres gjerna heilt usmakeligt ut for dåkke så e nyforelska, ikkje har ungar og ikkje har delt ein fis ilag ennå..

Men slapp av, det e bare toppen av isfjellet det..

Litt lett urinering samkjørt med at Kånå fiksa seg foran speilet e bare reinspikka effektivitet det.. I ein massebarnsfamilie strabasiøse hverdag..

 

Men, når eg står der og slippe dagens kaffe inntak ut igjen, så komme plutselig Mini’en sitt hovudet te syne.. Lika nedenfor høyre hoftefeste, eg kvakk te mens eg sa te meg sjøl, at du tar jaggu meg store sjangser du, lillegutt.. Te Mini’en altså..

Han kikka forskrekka på jobben så blir gjort, før han trekke seg raskt tebake..

“Æsssj.. Høyre eg bare an seie, i det han forsvinne ut av syne og ut dørå..

“Jaja, du får snart begynne å gå på do å tissa du og snart.. Seie eg formanande te han..

Itte ein lovande start her på sein sumaren, har pottetreningå gått meir eller mindre i dass.. Me har i ein travel hverdag ikkje orka å ta kampen med Mini’en, så absolutt ikkje har tenkt å slutta med bleiå ennå..

 

“Neeei pappa, ed kan itte .. Ed må ha bleia eg..  Jaaa .. Svara Mini’en kontant..

“E store gutt du nå vett du, så nå kan du og snart tissa på do.. Fortsette eg, mens eg prøve å høyra overbevisande ut..

“Det gåj itte Pappa, ed eee store gutt… Men e for liten.. kan itte tissa doen då..

“Joda, du e store nok te å tissa på do du nå, vettu.. Rekke opp te kanten, og hvis ikkje har du krakken din ..

“Jammen, Eeeed e store nok.. Men tissefanten e for liten.. Må venta te eg får store.. Sånn så du har..

 

Kånå fekk knekken i knærnå igjen, og knakk sammen i latterkrampe bak meg.. Eg måtte stoppa med det eg holdt på med, å ta ein pause for humringå ga skjelvingar i legemet så igjen kunne føra te vinglande slange kontroll..

Kånå låg nærmast på badegolvet å vrei seg i latterkrampå nå..

Eg begynte forsåvidt å lura litt på ka hu lo av, om det va av Mini’en eller pga det Mini’en hadde sagt.. Om at han måtte venta te an va så “store” så min..

Det va jo tross alt ikkje så forbaska morosamt det han hadde sagt..

 

Eg sette det strenga blikket i Kånå, for å liksom gi beskjed at det va nok nå.. Men då tok hu og ka eg hadde trudd at hu lo av, for hu hadde faktiskt bare ledd av Mini’en..

Så nå blei det dobbelt opp for Kånå..

Og det så ut som om prossessoren te Kånå va kraftigt øvebelasta, der hu lå og hiksta itte luft.. Mens hu prøvde å sei nåke på utpustå..

“Trudde du… Hikst.. Trudde du at… Ahhh.. høhø.. Hikst.. At eg lo.. Hihiihi.. At eg lo av deg…. aaahhahaha,,, Hiiikst.. Sa hu, hysterisk..

“Nei, sjølsagt gjorde eg ikkje det, e du heilt toskjen ellår.. Svara eg… Litt for fort..

“Ahahahahahaaaa… Hikst.. Idioooot.. Hihihiiiii.. ahhh haha.. Lo hu rått videre…

 

Akkurat der og då kunne eg tatt knekken på det forbaska trollet, så lå i ei infernalsk latterkrampa på badegolvet..

Ikkje det at eg hadde gjort det, hjølpe meg..

Men av og te så slår sånne tankar inn, sjøl om man gjerna har gitt “trollet” gullkornet på sølvfat.. Man e forsåvidt havna i ydmykelsens uendelige omfavnelse, heilt sjølforskyldt..

Jaja, man komme stort sett over det.. Og sannsynligvis dukka det før eller seinare opp ein mulighet for hevn vil eg tru..

 

Så eg tok ein kalkulert retrett for å ikkje gi Kånå meir ved på bålet, det fekk nå vara måte på.. Så eg rusla ut i gangen og gjekk forbi Mini’en..

“Koffår mamma le så masse… Spurte han forveten..

“Har ikkje peiling.. Svara eg snurten..

“Hahaaahhaa.. øhh.. Hikst.. Ikkje peiling, du liksom.. Hihihhhiiii.. Hikst… Kom det fra badet..

 

Så va det sista eg høyrte, før eg gjekk på vaskerommet å stanga hovudet i veggen.. Snakka om å gå rett i revasakså, med augene på vidt gap..

 

Gonatt…

 

 

Ein rød Tråd, Bloggen og om det å ha ei Mål og Meining..

einrodtrad

 

Så va helgå ein realitet igjen og lørdagsmorgen e halveis unnagjort.. Det går som oftast i det vanliga tempoet her, og eg sitte av og te å tenke at det blir gjerna mye repetisjon innimellom..

Sjøl om ingen lørdags morgenar e like, så ligna de voldsomt på kvarandre..

Eg e litt engstelige for at det ska bli for mye av det samma, kan man sei.. Sjøl om det garantert har vært ein hurlumhei uten like her om morgenen, så e det ikkje alltid det komme på trykk.. For og sei det sånn.. 

Men hvis man ser på det på ein aen måte, så e det gjerna ein god ting å gjør og.. For, hvis man får alt for mye av ein ting, så blir man fort lei av det..

“Akkurat så når eg flytta ut og levde på livrettena mine i minst 2-3 uker. Den gangen når man endelig forlate Mor og Fars trygge havn, og kan laga seg akkurat den middagen man vil..

Men itte 2-3 uker med pannekaker, etterfulgt av ett Joikabolle maraton så te slutt blei avslutta av nåken dagar med kjøttdeig og spaghetti.. Fant man vel ut at det va på tide å begynna å variera kosten litt..

Det e nesten så at ser eg ein Joikabolle boks i butikken nå, kjenne eg gallen komme som ett flytog oppover ganen..

 

At eg kanskje har nåken dager uten innlegg, e vel bedre enn å repetera hverdagen vår te det umiskjenneliga.. Sånn at dåkke leserar te slutt får sure oppstøt av å åpna innleggene, det e jo ikkje det man vil..

Eg trur det e bedre å ta seg litt tid og la tastaturet kvila litt innimellom, så man får tid te litt ettertanke.. Ja, kanskje se over dei innleggene man har skrevet før, så det ikkje blir for einspora..

“Det jo ikkje nåke enkel oppgava å gjera alle leserar te lags, i ett innlegg heller..

Det e vel nærmast umuligt vil eg tru, alle har sine forskjellige preferanser for ei god historia, blogg eller lignande.. Det e som sagt i eit tidligare innlegg, det finnes ingen fasit for ka så e rett eller galt..

For all del, man bør jo ikkje ta så lange pauser så eg har hatt innimellom, når det gjerna har gått over ei uka uten innlegg.. Spesielt ikkje når man mot normalt skrive gjerna ett te innlegg te dagen..

 

Men kanskje har man ein ubeskrivelig kreativ periode kor alt bare sitte så ett skudd, mens fingrande fyke over tastaturet lika fort så ein erfaren kokk kutta opp grønnsaker..

Og når historien e ferdigskrevet og man sitte å lese gjennom, får man ståpels i nakken øve kor bra resultatet blei..

Sånne innlegg har eg gjerna bare brukt i underkant av ein time å skriva, ja gjerna ikkje meir enn 15-20 minutt av og te..

Og når de blir posta bare tar det heilt av, både “liker” knappen og kommentar feltet på Facebook blir rødglødande.. 

Mens dei eg gjerna har brukt fleire timar på, ja gjerna fleire dagar.. Og blir sånn passe fornøyd med når de e ferdige, og alt e på ein måte velskrevet og vel så det.. Men det e liksom nåke så mangla..

Då har man gjerna mista den impulsiviteten man trenger for å holda flyt i det man prøve å fortella..

“Dei blir som oftast lunkent mottatt av dåkke leserar og..

Derfor har eg i det sista heller tatt ein dag og to, ja gjerna 3.. Kor eg nærmast ikkje kikka på laptopen eingang, eg e gjerna innom på mobilen å sjekka.. Men har man ikkje skrevet nåke, skjer det jo stort sett lite..

Men det e ivertfall bedre enn å pøsa på med uinteressant vas, rett og slett..

 

Men ka e det så e kjennetegnene på ein strålande god blogg.. ?

 

Det e jaggu meg ett vanskelig spørsmål.. For alt i alt e det så mange faktorer inne i bildet, at det e vel nesten umulig å svara på..

Men eg trur ett innhold så interessere, skapa engasjement og gjerna e lettlest, e den faktoren så e viktigast.. Og at leserane ikkje minst kan kjenna seg igjen, i det de lese..

Man kan ha dei flottaste designene, nydeligaste bildene men ett innhold så e så lite interessant at leserane nærmast får åndenød når man lese..

Eller skriva strålande bra om det perfekta livet man lever, med gardinene i vater, kidsa så går på valium og ett hus så flott strigla at man lure på om det i det heila tatt bor folk der..

Kim så kjenne seg igjen i det da.. ??

Ikkje me ivertfall, og e trur som småbarns foreldre flest, at me muligens høyre te fleirtallet der..

 

Det fleirtallet så våkna te ett hus så levande, at både veggar og tak bula i alle retningar.. Kor innestemme og utestemme blir ett sammenfletta samsurium uten like, mens kommandoer og beskjeder drar byggverket te bristepunktet.. Kvar dag..

Ein heim kor foreldre garantert e så langt i fra å vær “goals” at man ikkje kan komma lengre i fra..

Me e som oftast “Verdens verste foreldre” minst ett par gangar te dagen.. Alikavel har kidsa stort sett alt de trenger, de får mat på bordet, har klær å gå i og blir stort sett underholdt når det e tid te det..

Det e ikkje vår jobb å vær deiras bestekompisar kvart sekund i oppveksten deiras.. Vår jobb e å oppdra de i beste meining, itte dei forutsetningane man har, for så lenge grunnbehovene blir dekka, e alt aent egentlig luksus..

“Om man sette det på spissen og tenke seg godt om…

 

Det så gjør at me som småbarns foreldre ofta føle oss som dårlige foreldre, eller rettare sagt foreldre som ikkje strekke te..

Det e som oftast alle ytre påvirkningskrefter fra media, internett, magasiner og sist men ikkje minst, gjerna Familie Bloggere …

Det man trur forventast av foreldre, som gjør at mange legge listå skyhøyt..

Det perfekta man ser at andre gjør, og har lyst å gjør lika bra.. Istedet for å gi blanke f..en i normer, definasjoner og rammer så omverdenen trykka øve hovudet på oss foreldre..

Og heller finna si greia utav erfaring om ka så fungera og ikkje fungere, og ta lærdom av det..

 

Det e vel akkurat det eg har lyst å fremma med denna bloggen vår ivertfall, te fleirtallet av oss utslitte, sinte men stort sett snille foreldre der ute.. Så kjenne seg igjen i vår hverdag..

At det e lov å gjør så godt man kan ut i fra dei ressursene og forutsetningar man har, og vær sikker på at det e nok..

Og ikkje la all påvirkning fra omgivelsane rundt seg, legga føringar for om man e god nok i rollen som foreldre eller ikkje..

Det e vel ein slags forkledd rød tråd gjennom denna Bloggen, om eg ska strekka meg så langt å sei at eg har ett mål og ei meining med Bloggen..

 

Eg trur det e viktigt at det finnes sånne Blogger og.. Så ikkje bare tar for seg det perfekta, men og vise litt av skyggesidene.. Men gjerna i ein humoristisk form og fremtoning, sånn at når man kjenne seg igjen..

Så blir man ikkje fornærma, sint eller føle det e påtrykt..

Men man ler litt av det heller, og nikke gjenkjennande og kanskje neste gang man ende opp i ein lignande episode så gjerna me har vært oppe i..

Så klare man gjerna å holda hovudet kaldt, kidsa i sjakk og komme ut av den med hovudet over vannet…

 

Gudhjølpe meg… Idag hadde eg jaggu meg mye på hjarta.. =D ..

Jaja.. Tusen hjertelig takk te alle så har nominert, dåkke e supre altså.. Nå får man vel bare se om Bloggen blir funnen god nok te å fortjena nomineringen.. Rett og slett… Eg e ivertfall heilt imponert øve alle så har stemt…

Så igjen Tusen Takk… Og ha ein strålande Laurdag…

Endelig, ei real natt i Bodå ?

utebod

 

Eg har nettopp muligens inngått ein potensiell skummel deal.. Med detta bakteppe om kategori tabben, så blei det diskutert litt på Facebook siå te Bloggen.. Om ikkje eg rett og slett fortjente ein tur i Bodå, for detta rotet..

Sjøl om eg står på det eg har skrevet, og formana dåkke leserar te å fortsette å nominera i samme kategori.. Årets Stjerneskudd..

Så eg skreiv med rank rygg at greit, eg ska ta den turen i Bodå.. Og der trudde eg den tråden va lagt død.. Finish, finito..

Men, sjølsagt måtte ein aen kar dra det litt lengre, og foreslo at eg kunne få utsetta denna turen i Bodå.. Te det va kaldare, rettare sagt mye kaldare.. Med ett håp om at det heilt klart ville bli ein god historie, te ett seinare blogg innlegg..

Ydmyk så eg e.. Godtok eg utsettelsen, men slengte på ein utfordring..

 

Eg sitere meg sjøl..

“Eg ska jaggu meg ta ei natt i Bodå, når det blir kaldt nok.. Så blir behørlig dokumentert så eg ikkje blir beskyldt for å juksa ..

Hvis alle dåkke over 3400 følgerar ( Det har me faktisk tippa idag) klare å mobilisera såpassa mangen stemmer, at bloggen blir nominert..

Då e det ein deal…

Sånn.. Nå e det så offisielt så det kan bli.. Og eg begynne å lura på om detta va ein god strategisk plan for å få dåkke følgerar opp av sofaen og avgårde te valgurnene..

Vil detta initiativet gi dåkke følgerar såpassa motivasjon, at dåkke står fram og slår ett slag for denna ærlige, morosamme men og litt uhøytidlige hverdagsbloggen..

Bare for å få nok ein potensiell hysterisk historie fra Bodå.. Bokstavlig talt.. For om eg ska sova ei heile natt, sammen med alle edderkoppane i bodå.. Kan eg lova dåkke at det vil bli hysteriske tilstander, mildt sagt..

For det e ikkje få av de, der ute.. Og eg har ikkje bare litt angst for edderkoppar, det kan eg lova dykk…

 

Det e nesten så eg må få sitera han der i Vinskvetten, når han tala te arbeiderane på vegne av foreningen …

“Ifjor kameratar…. Då fikk me ein tredje dels ta overskuddet… Men i år kameratar… I år, då ska me ha ein fjerde del…

Det e litt sånn følelsen e her i heimen nå, om eg sko bli nominert.. ;-D .. Men la notå gå… Har eg sagt A så ska eg gjør B…

 

Stem i vei på denna Linken… Og eg trur me e enige i at me fortsette trenden med å stemma på Årets Stjerneskudd… =D

Nominer Boden med å trykka på denna linken…

Uff… Nå e det nesten så eg angra.. Og håpa detta ikkje går bra… =D =D =D

 

Fatter’n går på ein smell.. Igjen..

minion-2015-movie-desktop-wallpaper-hd1

Om eg har gått på ein smell så ska eg for all del innrømma det.. For når eg gjekk inn og leste kriteriene for dei forskjellige kategoriene på Vixen Blog Awards, her ikveld.. 

Så fant eg jo ut at vår blogg profil, passe jo mye bedre inn i kategorien Livsstil blogg enn Årets stjerneskudd.. 

Men skitt au.. Det va eg så skreiv Årets stjerneskudd, og gjekk ut ifra at det sikkert va årets nykommar eller nåke lignande.. Det høyrtes liksom logisk ut, men hvis man f.eks lese litt om dei forskjellige kategoriene.. Så finne man jo raskt ut at blogg om hverdagslivet, som våras blogg i høyeste grad e.. Høyre te unna livsstils blogg, og at eg tydligvis har gått på ein megasmell..  

 

Eg ska ikkje skylda på dei så tipsa meg heller, for eg kunne jo gått inn å sjekka sjøl og.. Istede for å ta det for god fisk, for så skriva i innlegget at det va Årets Stjerneskudd dåkke sko nominera meg i..

Herreguud..  😀 

Det e jo bare eg så kan få detta te, når eg endelig ska ta skrittet ut å prøva å få bloggen litt fram i lyset.. Så klara eg å velga feil kategori.. Men, så eg å Kånå sa te kvarandre itte at fjerdemann va ett faktum.. 

Har man sagt A så får man sei B.. Så det får jo bara stå sin prøve, kanskje blir bloggen nominert kanskje ikkje.. Uansett e det så sinnsykt supergøy å se alle så vil nominera bloggen, at eg blir nesten blanke på augene her eg sitte.. 

 

Dåkke e bare heilt supre altså.. Det e jo ikkje dåkkas feil at bloggen dåkke lika, e dreven av ein småstressa masse barns far, så ikkje fylle heilt med i timen.. =D 

Jaja, gjort e gjort å spist e spist.. 

Nå får det bara stå te.. Eg e som sagt realistisk innstilt te akkurat detta her, men man har jo lov å prøva.. For den som ikkje prøve, den vinne ivertfall ikkje fram.. Det e nå ivertfall heilt sikkert.. =D 

Heilt utroligt vettu…   =D =D 

Bare glem at eg e med… Seriøst altså..

1975755-7-1446756415958-n800

 

Kånå fekk med seg detta nominerings “stuntet” mitt, i innlegget igår.. Og hennas første reaksjon på akkurat det, va latter..

Litt smånervøs latter, egentlig.. Før hu sa..

“Eh.. Hvis du mot formodning sko enda opp med å måtta stilla opp på nåke sånn Blogg greier.. Nåke eg ikkje trur då.. Men, hvis det sko skje..

Kan du bare glemma at eg e med.. Seriøst altså..

 

Her har hu bare gått å flira av heila detta her blogge greiene mine.. Sjølsagt har hu jo støtta meg itte eg starta og forsåvidt vært ein av dei største inspiratorane, men hu e jo og den så tenke realistisk oppi det heila.. Og får meg ner på jordå igjen, mildt sagt..

Men sånn realistisk sett, har det jo tatt heilt av i forhold te ka så egentlig va forventa..På ein måte..

Det e vel det så gjør at Kånå har begynt å bli i øvekant nervøs, når eg sette igang for å prøva å bli nominert.. At alt med denna bloggen har blitt så mye meir enn det me hadde trudd..

Så nå e hu sikkert litt engstelig, for at eg ska få te detta her og…

 

Men akkurat i detta tilfellet trur eg det e eg så e mest realistisk i tankegangen.. For sjøl om det hadde vært kanon gøy å bli nominert, så e det ufattelig mange andre sinnsykt flinke bloggerar rundtomkringfallera..

Og man ska skilla seg godt ut ifra mengden av alle dei andre for å bli lagt merke, te trur eg.. Man må vær litt orginal og unik, rett og slett..

Eg syns jo vår blogg gjør og e akkurat det, ein forfriskande ærlig og morosam blogg litt utanom det vanliga.. Men nåke av det så for meg gjerna e den største styrken, kan fort bli den største akilles hælen og..

Nemlig det at eg skrive på dialekt..

 

Eg fekk nåken tips fra ein av, eller for min del, Norges beste bloggar .. Ett av de va om eg burde gå over te bokmål eller ikkje.. Me klarte ikkje å bli heilt enige om det, for hvis leserane lika det burde eg jo absolutt holda på det.. Men muligens, så mista eg nok nåken leserar på grunn av det og..

“Alikavel så va me ivertfall enige om ein ting, og det va at det finnes forsåvidt ingen fasit på sånt..

Så derfor har eg ikkje tenkt å gå over på bokmål men fortsetta på dialekt, det e det så gir bloggen den lille “edgen” syns eg .. Ellår prikken over i’en, på ein måte.. Historiane blir ivertfall mye meir levande når eg skrive på dialekt, og ikkje minst e eg mest komfortabel med det ..

 

Jaja.. Sjøl om eg ser mest realistisk på sjangsane vår te å bli nominert.. Så hadde det jo vært ei sinnsyk gøyal greia, om det endte såpassa bra at Kånå må finna fram finkjolen og vær med på ett eller anna kjekt, så hu ikkje har lyst te..

Innerst inne trur eg hu har litt lyst og, sjøl om hu liksom gir uttrykk for det stikk motsatta..

Når me hadde Daniel fra den lokala nett aviså der me bor, sko jo absolutt ikkje hu vær heima.. Åneei, kom ikkje på tale eingang.. Men gjett kim så laga seg kaffi og liksom plutselig måtte setta seg ner med kjøkken bordet litt, når eg blei intervjua..

Joda, det va hu så fader meg e vaksinert mot å sitta i ro, hverken meir eller mindre..

Det hadde vel endt opp sånn så stakkars Sophie Elise, når hu til og med vant heile driten.. Men så stakk han der x-typen hennas av med rampelyset, under ett intervju.. Og hu blei skikkelig sint og skuffa ..

 

Sånn hadde vel sikkert eg og stått der, så ein molefonken familie bloggar.. Mens Kånå slo ut håret og fikk sine “15 minutes of fame” ..

Og eg garantert fikk inspirasjon te ett nytt innlegg, dagen derpå..

Det e som regel aldri verre enn at det ikkje godt for nåke…

????????????

Friminutt, Karatetrening og Vixen Blog Awards 2016 …

stockmen

 

Det e tirsdag idag, trur eg.. Jo .. Det e nødt te å vær det.. For eg sitte jo i kafe’en mens Han i Midten e på karate trening.. Det e jo på tirsdagen..

Før, når han gikk på trampett, så va det fredagen eg hadde friminutt..

Det va kjekkare det.. Då blei det liksom ein slags oppladning te helgå.. Nå, e liksom friminuttet nesten midt i ukå, og forsvinne litt i alle utfordringane man møte på, før det blir helg igjen..

 

Jaja.. Nåken minutt for seg sjøl e forsåvidt kjærkomne uansett ka tid de komme, egentlig.. Man må bare minna seg sjøl på det, at nå har eg faktisk litt aleina tid.. I dag e det heilt aleina og..

For Mini’en blei ikkje med idag, han satt så fint å så på barne-tv før me gjekk.. Så Kånå sa bare at han kunne vær heima..

Eg har ein mistanke om at hu e på ein liten sjarmoffensiv, øve for Mini’en.. Då han e ein rektige “pappagutt”.. Og at det e derfor hu ville ha an heima, Litlajentå va nemlig gått med ei venninna og mor hennas på barna dans idag..

Så Kånå hadde alle forutsetningar for å meir eller mindre ha barnafri idag..

 

Då ser eg ikkje nåke aen årsak enn at hu vil innynda seg litt på mine territorier, hos Mini’en.. Men hvis hu trur eg liksom ska bli skuffa eller lei meg for det, så tar hu feil..

For det e ikkje te å stikka unna ein stol, at det e jo endå meir friminutt uten Mini’en her.. Sjøl om han springe rett i lekerommet når me komme her, så har han og prestert å drita i bleiå dei siste 3 gangene..

Og eg va heilt utkjørt itte jobb idag, så sånn sett passa det heilt topp.. Det e som oftast aldri så gale at det e ikkje e godt for nåke, liksom..

 

Men ein aen ting eg kom på idag, ellår så nåken va så snille at de tipsa meg om på mail da..

Det e at det e visst sånn Vixen Blog Awards nominering så pågår nå, og at dei så sendte meg mail, hadde nominert meg i klassen for årets stjerneskudd.. Sikkert det samma som årets nykommar, vil eg tru..

Og det va jo litt kult da..

Ikkje det at eg trur eg har nubbetjangs te å vær med oppe i toppen der da.. Men det hadde jo vært skikkelig kult å gjerna blitt nominert f.eks..

Om ikkje bare for å trø det opp i fleisen på Kånå, så ikkje har nåke tru på detta her blogge greiene..

“Herreguuud.. Du komme jo aldri te å komma inn i toppen du.. Seie hu alltid..

 

Så akkurat derfor hadde det jo vært sinnsykt kjekt å gjerna bli nominert, på ein måte.. Men det e jo ikkje mangen dagane å gjør det på, siden man ikkje kan stemma lenger enn te den 17 November..

Så hvis dåkke syns denna lille bloggen om hverdagens strabasiøse ferd hos ein massebarnsfamilie, e verdt ein liten stemme.. Så gjør det her, og husk å velg Årets Stjerneskudd istedet for årets Moteblogg…

Eg e dessverre lite bevandra i moteverdenen.. =D

Trykk her for å Nominera “Boden” til Vixen Blog Awards…

 

Det e jo snart 3400 følgere på Facebook sidå, så hvis alle mobilisere så kan det jo nesten vær ein liten mikroskopisk mulighet her..

Ikkje sant??    =D

Så nominer i vei, del detta innlegget og tips alle du kan tipsa om detta..

Så får me se ka så skjer.. Tvi, tvi…

=D