Kjøttbolle middag på Ikea…

zayvnm6

 

” Ka ska me finna på i dag da ? … Spurte kånå igår mårens…

Eg hadde nettopp fått audiens innom hus igjen, itte å tilbringt dei siste dagane i bodå itte ett lite krumspring av ein rampestrek..

Sjølsagt dei kaldaste dagane te nå i sommar.. Leste 11 grader på d minsta…

 “Nei, vett kje eg”… svarte eg… som vanligt….

Men plutseligt så datt det ut av meg…

“Kanskje me sko kjøra ner te Sandnes å se på nya huset te Bror min og kånå??”…

 

Eg holdt på å begynna å klappa av mitt eget forslag, det e ikkje ofta eg får gjennomslag for nåke.. Men eg klarte å besinna meg. Eg va fullt klar øve at eg nettopp va sluppen inn i varmen igjen….

Øveraskanda nok va hu øve gjønåsnittet enige i at det kunne vær ein god ide…

 “Hmmm “, tenkte eg med meg sjøl, her e det noe muffens ..

Jaja…. Me pakka ungar å det se trengs for ein liten dagstur te Sandnes i bilen, å sette snuten sørøve…

 

Me koste oss å sang i bilen, ungane va i ett eksemplarisk godt humør, og då smitta det jo øve på oss foreldre og.

Så når Tore Tang suste øve hifi anlegget trur eg jaggu meg Mini’en og slengte seg på. Sjøl om hans store lidenskap e hardrock og heavymetal, lar an ikkje muligheten for ei god sangøkt gå seg hus forbi nei…

Kor  i Sandnes bror min holdt på å bygga hus, det hadde eg ikkje peiling på, så ein telefon for å be om veibeskrivelse va på sin plass…

Eg høyrte godt itte og gjentok høgt det han sa, så Kånå kunne hjelpa meg å huska. Men det einaste me huska begge to ittepå, va Edvard Griegsvei.

 

Jaja, eg trykka adresså inn på Navi greiå i bilen, og suste mot målflagget så lyste opp i displayet. Eg hadde jo kontroll på kor Sandnes va, men derifra og ut te bror min va det blankt..

Så når me kom fram te Sandnes og hadde skkurat svinga av hovedveien, ga Olga på høytalaren beskjed om å svinga te venstre i ett kryss.

Mens Kånå sa, mens hu kikka te høyre

“Der te høyre, stod det skilte te den smådyrklinikken, sa ikkje bror din nåke om den??”

Heilt ærligt så kunne eg ikkje huska at han gjorde det, men siå Kåna nevnte det så hadde han sikkert det.

Så eg svingte sjølsagt te venstre, ka va oddsen for at Kånå hadde rett liksom.. Hu har jo fagbrev i å vær kartblind…

 

Men…. Ei “god” stund seinera, så stod bilen fint parkert oppå målflagget i displayet.

Nåke byggefelt med nye hus va ikkje å sjå… Men det me derimot såg masse av, det va kyr, bondegårdar og Nordsjøen….

For me stod parkert på ein øde vei, bekledd med jorder på kvar sia. Te høyre for oss vingla ett antikt gammalt skilt, kor det sto Edvard Griegsvei.

Men at det forsåvidt sko redda stoltheten te meg å Navi-Olga, hadde eg lite tro på…

 

Rett fram va det ett par km te med jorder før Norsjøen slo sine mjuke bølger mot land. Blikket te Kånå va derimot alt aent enn mjukt…

Meir triumferande har eg ikkje sett na, siå hu gruste meg nåke så grassalt i Kinasjakk..

Så med halen mellom beinå vendte me tebake te krysset, tok te høyre med smådyrklinikk skiltet… Og ganske riktigt, der kom det ein Rema butikk han hadde nevnt og ja…
Og nåken minutt ittepå parkerte me utforbi hos bror min. Sjølsagt måtte jo ungane fortella om at mamma hadde hatt rett og pappa og Navi-Olga feil…

Eg kunne sagt nåke, men eg såg medfølelse både i far og bror min sitt blikk…

Så eg holdt klokeligt kjeft…

 

Når me hadde kikka ferdig på flotta huset deiras og innvia badet med sitt fysste bleieskift… Så nærma det seg middagstid…

Bror min og min kjære far så va nere å hjalp te med å sparkla, vinka ha det og me suste videre…. Ungane hadde stort sett oppført seg eksemplarisk, så dei blei belønna med ett besøk på Toyserois, ellår nåke sånt…

Ein lekebutikk me ikkje har i byn, ivertfall..

 

Fornøyde og glade, men nåke småsultne lunta me ut av butikken, heile gjengen….

“Me sko kje spisa middag på Ikea da”, kom det ifra kånå…” Det e jo knall billigt der “

Toskjen så eg e lukta jo ikkje eg faren så nå dingla rett foran nasen på meg, hadde hørt billigt eg så då va jo den saken i boks…

“Ja, d va jo ikkje så dumt” svarte eg…

 

At eg resten av ittemiddagen forbrant dei “billige” svenske kjøttbollene, med å leita itte ungar, springa itte Kånå og skubba på ei stadig tyngre handlekorg….

Men å sei eg med gru tenkte på sist tur me va på Ikea, kor eg endte opp med å leiga tilhengar der nere… For å få fangsten hennas med heim… Det va overhode ikkje nåke øvedrivelse….

Og når eg endelig russla mot kassane meir ellår mindre utmatta, så slo det meg…. Det så absolutt burde slått meg i hovudet tidligare den dagen…

At når Kånå va så øve gjønåsnittet enige i det eg hadde foreslått. Så hadde hu lynkjapt utarbeida ein overordna plan, om ka så egentlig sko skje den dagen.

Og iskaldt og beregnande styrt hendelser, meg og bil, den veien hu ville….

 

Men for all del… Ingen hengar måtte leigas, kontoen e ikkje heilt tom og eg har ei blid å fornøyd Kåna resten av helgå…

For ein herlige start på ferien….

=D

Kånå, Varmepumpå og Bodå….


Kånå sitte og ser på Petter Uteligger… Det e jaggu meg tøft det han gjør, må eg sei… Men, igår kveld… Då va det ikkje mye om å gjera, førå Kånå hadde blitt uteliggar, ute i Bodå… Te ein forandring….

For det e ikkje alltid eg, se går på ein smell her i huset…. Hu kan det hu og…

 

Ein gang, for nåken år siå f.eks…. Så kom eg hjem fra jobb…. Kåna hadde tatt ungane med seg, og kjørt te svigers … Men før hu for, så hadde hu satt på ein maskin med kler… Eg hadde sagt det te na før, at eg e ikkje heilt glad i akkurat det…. Setta på ein maskin, og forlata huset… Man vett aldri, når maskinen finne ut at livet e over, og tar farvel med ett realt nyttårs fyrverkeri… I verste fall…

Men denna gangen, va det ikkje så gale… Ellår, det va jo gale, men ikkje så gale at huset brant ner…

Eg låste meg inn, og høyrte ett rabalder, se ikkje va sant… Gudhjølpe meg….

Ka i alle dager, e det se foregår, tenkte eg for meg sjøl… Og tok snaraste veien te vaskerommet, kor rabalderet kom ifra….

 

Eg vrengte opp dørå, og holdt på å deisa rett i bakken… For heila golvet, va fullt av vaskepulver, vaskeballer og skyllemiddel… Se ein gang hadde stått i ein kasse, på toppen av tørketrommelen…. Se der igjen, sto oppå vaskemaskinen…

Eg klarte akkurat å holda meg oppreist, med å grabba tak i begge dørkarmane, mens beinå spant unna meg….

Midt på golvet, stod vaskemaskinen våras….

Se tydligvis hadde kommen i løpetiå, og hoppa rundt se ei våryre tispa, mens an logra med avløps slangen…. Og prøvde febrilsk å få gogangen på tørketrommelen… Men den klorte seg livredd fast, på ryggen te det hoppande vidunderet, se ein robust rodeo rytter av ypperste klasse….

Tjera vena meg…. Eg klarte å lirka meg bort te sikringskapet, og kutta livs tilførselen te monsteret, og pusta letta ut…

Hadde me hatt bod den gangen, hadde det jaggu meg vore Kånå sin tur… Te å gå kanossa gang i Bodå….

Men tebake te igår…. Eg satt forsåvidt i sofaen, og ante fred og ingen fare, mens eg kvilte øynene på tv-skjermen… Kånå for nå å svinsa rundt se hu pleie, og gjorde forskjellige Kånå ting… Sånn se Kåner gjør best… Eg såg absolutt ingen grunn, te å forstyrra na i arbeidet, ellår ta det ifra na… Hjølpe meg, litt må jo hu og få ha for seg sjøl …

Så kom hu ruslande ut ifra Mini’en sitt rom, med ett bekymra fjes…

“Det va jyssla kaldt inne hos Maxi…. ” .. Seie hu te meg… Før hu russla inn på våras rom…

Og konstantere det samma  .. “Kaldt inne her på våras rom og… ”

 

Eg tenkte ikkje så mye øve det, det va jo tross alt begynt å bli kaldt ute…. Så eg tenkte vel kanskje at varmepumpå, bare måtte justerast opp ett hakk…

Men der hadde jaggu meg Kånå, vore ett hakk føre meg, som vanligt… For hu ropte på meg fra vaskerommet…

“Frode!!!! .. Nå har den fordømra varmepumpå klikka….!!  ”  …

Eg slapp ett sukk, og reiste meg fra sofaens trofaste mjuke havn… Og sette kursen mot vaskerommet…

 

Sko eg og Kånå, sammenlignast med nåken… Så trur eg Ludvig og Solan fra Flåklypa, e det nærmaste me komme virkelighetens verden… Sånn satt på spissen…

For det e ikkje te å stikka unna ein stol, at Kånå muligens e ein liten smule, kronisk pessimist… Mens eg, nok e ein uforbedrelig optimist, se stort sett trur at alt ordna seg…

 

“Neida, e sikkert ikkje nåke spesielt… ” .. Seie eg…

Eg runda kjøkkenet, og entra vaskerommet… Kor Kånå står og ser på varmepumpå displayet, se e svart som i graven…

Tjera vena meg…

Har hu for ein gangs skyld rett ?? … Eg åpna dørå te styringspanelet, og konstantere at pumpå faktiskt står på ON…. Men alikavel så gir pumpå ikkje ein lyd ifra seg… Og displayet e fortsatt svart…

“Helsikkes greier… ” … Dette det ut av meg…

 

Kånå gir ifra seg nåken triumferande lydar, se ikkje kan tolkast se aent enn .. “Haha, eg hadde rett altså…!!!, som vanligt ” … Før hu begynne og forbanne alt se går gale her i huset… Se egentlig ikkje e så mye, egentlig.. Men se alltid blir sagt me store bokstavar, når hu begynne å legge ut om det, pessimistisk se hu e….

Jaja, tenkje eg for meg sjøl, her e det bare å begynna å feilsøka…

Og det tok ikkje så mange sekundane, forsåvidt….

Kånå, hadde i forbannelse, gått i stuå å satt seg, sikkert for å rekna på det potensiella utlegget, se nå kom…

“Nina, komme du ut her litt….” … Ropa eg frå vaskerommet….

Hu komme tuslande ut, ganske så nedtrykt…

 

Eg peika på posen med papp, se henge på ein duppeditt, ved siden av pumpå…

“Ser du den tappen der, se posen henge på?? … ” … Spør eg

“Ja , den se eg har hengt posen med papp på..??  “…. Svara hu…

Eg priste med lykkelige øve akkurat det ordvalget…

“Ja, akkurat den se du har hengt posen på…. Vett du ka det e ??  .. ”

“Neeeei… ” Svara hu, litt på defansiven….

 

Eg tok posen av…. La fingen unna dyppeditten, og skubba den ett hakk opp….. Og vips, så begynte pumpå å brumma igjen, og displayet begynte å blinka se ett skikkelig hippie julatre…

“Øhhh…. Oi… ” … Seie Kånå, nåke skjelmskt…. For det va hoved brytaren, te varmepumpå sin strømforsyning, hu hadde brukt te knagg….


 

 

 

    


 

Og eg tenkte for meg sjøl….

“At det e ingenting, se e så gøy… Se når Kånå, blir skikkelig fyrte, øve nåke se har gått galt…. Men te slutt finne ut, at hu sjøl e skyld i det…. ”

Men for all del, det skjer jo ikkje akkurat for ofta, da…

Kanskje ein gang i skuddåret…

 

Men , når eg fant fram soveposen og sette an i klar i gangen…

Bare rista hu på hovet, og ga meg ett blikk…

 

Clint Eastwood blikket…

 

Jaja, e lov å prøva seg …..    =D


#kånå #varmepumpa #vaskemaskin #humor #hverdag #gjekkpåeinsmell #familie #blogg #bodå

 

Indian Summer

20160912_192807

 

For nåken herlige September dagar det har vært, rett og slett ein skikkelig Indian Summer.

Her har me gått og klaga oss øve den begredelige sumaren, og når me minst venta det.. Så velge an å dukka opp

26° grader hadde eg på det varmaste på jobb… 28° hadde far min målt her heima idag.. Han har mala siste rest på huset våras idag, og eg heiv meg med når eg kom heim fra jobb..

 

Og det ser ikkje ut så det ska gi seg heilt med ein gang… Nei, detta får bare nytast te det fulla…

Med maling av hus…

Mens Kånå og Flokken kosa seg på plenen, med badebasseng, is og grillmat… Mens eg henge rundtomkringfallera og mala, sammen med far min…

Jaja, det må jo gjerast…

Slenge med litt bilde bonanza fra ukå så har gått… =D

 

20160911_184238
Når Kånå slokna og eg fant ut at me hadde klokka på Kjøkken.. =D

20160912_190454
Mini’en kom heim som Spiderman… Nekta å vaska seg før leggetid.. Endte opp med at ivertfall putetrekket måtte vaskast.. =D

20160913_1736290
Super gøy på i lekerommet, når Han i Midten va på karate trening… Mini’en i sitt ess… ;-D

20160912_192908
2 rampegaster på rømmen, men her hanka inn… =D

20160913_174930
Mini’en bygga hus i lekerommet… ;D

20160913_192257
Stolte gut, i sin nye Karate drakt.. 

Ha ein flott kveld, folkens… =D

Ein disig morgen, rånebilar og ein Mini man ikkje kan stola på !

191962882-s

Det va tirsdags morgen, det lå ein tynn dis øve landskapet nett så ein hær av dansande mytiske alveprinsesser. Solå lå og vaka i horisonten som ein halvfeit laks, på vei opp laksatrappå.

Eg satt bak rattet i lastebilen på vei te jobb, og myste inn litt frisk morgenluft med dugg på.

Når ein morgenfrisk valp i ein blodtrimma Bmw fra seint 90′ tallet suste forbi meg med ett brøl. Og eg fekk halve kaffikoppen i fanget i forfjamselse.

 

Normalt sett hadde eg vel blitt i øvekant irritert, og hutta med neven. Men det va nåke Deja Vu aktigt øve heile hendelsen, som om nåken i lastebilen kjente seg sjøl igjen “littegrann”.

Hadde eg gjerna ikkje hatt ein Bmw i ungdomstiå sjøl. Og briefa litt med gasspedalen i ny og ne.

Jaja.. Men når intens girskifting, luktå av eksos og brølet fra ein V6’er får deg ut av morgendvalen. Og minner fra ein fordums tid dukka opp, då e det gjerna greit om litt kaffi skvulpa over.

På ein merkelig forskrudd måte.

 

Men ungdomstiå med raske bilar og spinnande hjul e forbi, nå e det minivan og plass te barnavogn så gjelde i ein bil. For oss med litt øve gjønåsnittet med ungar.

Men av og te, når eg gjerna e aleina i “vidunderet” våras, trør eg på litt i førsta og andra giret og flira litt for meg sjøl. Før eg treffe 60km/t itte 4 og ett halvt minutt…

Mens eg minnast storhetstiå.

 

Ein liten digresjon der. Men eg kom meg nå gjennom arbeidsdagen, så forsåvidt va i øvekant travel. Eg fekk nåken impulsive hentingar i slutten av dagen og tids skjemaet begynte å bli trangt.

Eg måtte vær heima før halv 5 for å kjøra Han i Midten på karate trening. Og det gjekk meir eller mindre akkurat

Kånå hadde gitt streng beskjed om at det va mi oppgava, hu sko på barnadans med Litlajentå og sjå Eldstemann spilla kamp.

Det blei forsåvidt ein kjapp disputt om kim så sko ta ansvaret for Mini’en.

Men den va egentlig over, før an hadde begynt.

 

For Kånå spurte meg om kim så sko ta med seg Mini’en, og eg har blitt såpassa erfaren at eg forstod det va bare ett riktig svar på det spørsmålet.

Det va jo egentlig ikkje ett spørsmål, men ein forkledd kommando.

Av og te, når me mannfolk vett at det ikkje e ett spørsmål med 2 svar. Så klara me alikavel å svara feil, mest på trass men somme ganger vett me ikkje bedre.

Me går rett og slett på ein smell.

Det e ikkje alltid lika lett å luka ut dei her kamuflasje spørsmålene te Kåne’ene, det e ivertfall heilt sikkert.

Det burde fulgt med ei håndbok om sånt nåke.. Akkurat sånn så Ole, Dole og Doffen’s Hakkespettbok, med svar på alt me mannfolk trenge svar på.

Ei universalbok om kvinnfolks lunefulle og uransaklige væremåtar. Det hadde nok løyst mange problemer her i verden. Og sendt mange skilsmisse advokater lukst ut i Nav kø..

 

Men eg svarte rett, eg va sliten itte jobb men ikkje hjernedød.

Forresten hadde karate trenaren sagt at det va kafe og lekerom lika ved trenings lokalet…

Det hadde eg sjølsagt ikkje sagt te Kånå. Hu trenge jo ikkje vita alt hu heller.

Så når me kom heim itte treningå og Kånå lurte på kossen det hadde gått, svara eg bare med ei sliten mina om fjeset.

At det hadde gått heilt greit, hverken meir eller mindre.. Før eg la te ett lite sukk.

“Uffda, stakkars deg… Sa hu, mens hu kikka omsorgsfullt på meg…

Eg måtte springa på do før eg blei avslørt, for detta her Jack Nicholson fliret te Litlajentå. Det har begynt å bli smittsomt, trur eg..

“Well played… Kviskra eg te han i speilet, så flira mot meg..

 

At eg og Mini’en hadde sett litt på starten av treningå, før eg hadde gått i Kafe’en og kost meg med ein god kopp kaffi mens Mini’en gjekk amok i lekerommet.

Det fekk væra vår lille hemmelighet, min og Mini’en si hemmeliga pakt.

Itte det “falska” dassbesøket, måtte eg susa ut på jobb igjen. Litt administrativt arbeid måtte gjerast.

Ein liten bonus der, va jo at eg slapp leggekaoset… Eg ska ikkje begynna på ein digresjon om den, aent enn at det stort sett blir interessant.

 

Så når eg seint på kveld parkerte i gården igjen heima, og tusla inn dørå te Kånå.

Så spurte hu meg, nesten før eg hadde fått satt meg ner i sofaen..

“Ka gjorde dåkke på når Leander trente da? …

Eg kunne kaldkvelt Mini’en… Den fjotten hadde tydligvis ikkje forstått meiningå med hemmelige pakter.

Eg forstod det med eingang.. Kånå hadde heilt klart ana ugler i mosen.

Hadde me snakka litt først, for så og fått spørsmålet innimellom nåke aent me snakka om.. Så kunne eg glatt gått på limpinnen, men denna såg eg og komma på laaaang avstand …

 

Så det spørs om eg ikkje må gå på barnadans neste tirsdag, istedet for karate trening …… Rett og slett..

Forsakelsen, Salmesang og Konfirmasjonen – I tilfeldig rekkefølge…

konf-ber-for

 

Me har vært i konfirmasjon idag …

I grunn e ikkje det så sensasjonelt egentlig, men sleng på 4 ungar så blir det plutselig i nærheten av ekstrem sport…

Dagen begynte forsåvidt ganske bra, sto opp og strøyk nåken skjorter, mata minste mann og servert frokost te resten av gjengen…

Kånå sprang småstressa rundt og multitaska så godt som ei kåna kan, og hadde d vært VestlandsMesterskap i Kånemultitasking i år , trur eg jaggu meg hu hadde vært ein sterk medalje kandidat …

Men alt i alt så lå me rett og slett kraftigt foran skjema te å forlata huset kl 12:15..

Så når me satte oss i i bilen 12:05.. Delte me ett blikk og tenkte litt synkront:

Koss i all verden klarte me å komma for seint i kjerkå te vår egen barnadåp for han i midten i 2008, med to ungar i bagasjen, når me i 2013 klare å ligga 10 min foran skjema me 4 ungar…..???

Forstå det den som kan…

 

Kjøre te byn og finne parkering på fysste forsøk…. I Haugesund…. På ein lørdag…. . Rett bak om kjerkå…

Så nå hadde me jaggu meg tatt in 5 min te i forhold te skjemaet våres kor me hadde lagt opp te ferdig parkert kl 12 25

Og Kånå måtte rett og slett ringa opp sine skapere, mine svigermonstre ehh… svigerforeldre meina eg..

For å gi beskjed om at me faktiskt e her…. utforbi kjerkå .. I tide…. Ja, forsåvidt før “i tide” … Ny rekord…

 

Så litt småfornøyd tuttla me oss inn og fant våre plassar.. Såpassa foran skjema at hadde Lillelien kommentert detta hadde an vært halveis i fistel nå…

Ja … Ting gjekk retten og sletten litt for greit her , men eg tenkte med meg sjøl at kansje me bare hadde truffe perfekt med smøringå idag og at formtoppen va peaka perfekt inn…..

Så når Måne og Sol kom som salme nr 2 , stemte eg muntert i og minnast mi storhets tid fra søndagsskolekoret på slutten av 70′ tallet…

Når me turnerte rundt på gamlehjem i Tysvær å gleda dei gamle med samme sang + ett par andre  strålande salme slagerar…

 

Å då begynte ting å skje ..

 

Han i midten på 5, som før gudstjenesten hadde begynt, sjølsagt hadde vært ett par ganger oppe med alteret for å sjekka forholdå, og sjå om Jesus va å finna..

Han hadde slitt seg fra fortøyningane og va i full vigør , Litlajentå på 2, hadde overvunne sin litt beskjedne øvgiddhet over at lyden fra han der framme kom ut bak oss og begynt sin sedvanlige maurdans på kjerkebenken, og vrei og vrengde på seg som ein fullblods Anaconda slange..

Og midt i forsakelsen meldte Storkens for tidlig leverte engel, at han ville ha mat.. Med ein liten Van Halen konsert, som kyrkjefolket heilt klart seint vil glemma..

 

Så her va det bare å finna fram flaskå, for meierifabrikken te Kånå bretta man jo ikkje fram midt i kjerkå…Tjera vena, det får væra måte på.. Jesus hadde nok takla det, men det va sikkert verre med dei faste Kyrkjetantene, som satt på raden bak oss..

Og sistemann, eller forsåvidt han me fikk først, altså Eldstemann på 8, han blei plutseligt ramma av ett “lite” anfall av kjedsomhet.. Og blei meir eller mindre nåke vanskelig å håndtera, der han heilt klart ikkje brydde seg om lydnivå, flaue foreldre og alt anna man bør bry seg om i kjyrkjå..

Så midt i Fader vår, tenkte eg at nå e det gjort .. Ska me klara å bli kasta ut av kjerkå og nå.. ?? …

Men…. Som ved et mirakel fra oven, tuttle Eldstemann seg på plass ved siden av svigers igjen…

Litlajentå slutta fred me Han i Midten og Mini’en sovna fint itte ein “liten” rap…

Som forsåvidt fikk presten te å kikka litt strengt nerøve mot radå våra, men kjapt tebake på jukselappen sin igjen…

Og konfirmantane blei konfirmert, den siste salmen satt som ett skudd og når herren va prist å gud være lovet, og kjerkeklokkene klang,…

Tuttla me oss ut av kjerkå med ein god følelse før barnadåpen i November. ..

15 minutt foran skjema..

Amen

; D

Klokka på Kjøkken ??

20160911_184913

Klokkå e 18:40, og eg satt i sofaen når eg plutselig la merke te ein merksnodig lyd…

Tikk…. Takk….Tikk …Takk…

Nesten så Farmor si veggklokka. Eg kikka meg nervøst rundtomkringfallera, og lurte på om eg hadde ett nervøst sammenbrudd…

Men neida.. Lyden kom fra kjøkken. Eg gjekk inn å kikka, og der på veggen hang ei klokka.

Hu tikka og takka…

Så gjekk det opp for meg… Mini’en satt i sofaen med Kånå så sov, han såg på Ipad’en med headsett på seg..

Litlajentå og Han i Midten e ute… Og Eldstemann e på rommet sitt og spille..

20160911_184238

Det va rett og slett så stille i heimen, at man kunne høyra klokkå på kjøkken tikka…

Og eg så ikkje visste at me hadde klokka der eingang..

Rett og slett ett sånn lite “nyt øyeblikket” stund…

Kan ikkje huska sist gang nåke sånt har skjedd…

Du hendelse altså…

=D

Søndagsmorgen, BarneTv Musikk og Flokken…

flokken

 

Det e søndag.

Den dagen me gjerna låg i loppekassen te langt på dag før me fikk ungar.. Og ikkje stod opp før me kanskje sko på middag te våre respektive skaperar. Nå e det opp og hopp, før man vett at man e våken. Før hjernen får tid te å i det heila tatt starta opp.

Man går å vimsa rundt i komatøs tilstand og smøre skiver, finne drikka og prøve å velga det barne-tv så gir minst krangel. Så må man ommøblera tallerkene te Flokken, for den så sko ha brunost har fått leverpostei, skinkeosten havna hos hu så sko ha postei osv. osv.

Så får man endelig laga seg ein kopp kaffi og to, og systemet blir sjokkstarta såpassa at man plutselig lura på kossen i helsikke man havna der. Sittande med ein kopp kaffi ved kjøkkenbordet…

 

Man får muligens 5-10 minutt med absolutt ro og fred, mens Flokken ete maten sin, og lada opp te dagens fantaskap.

Derifra og ut, e kvart minutt med ro i heimen å rekna som bonustid.

Idag va bonustiå lik null. Han i Midten sko absolutt spilla på X-Box’en, så eg fant fram igår kveld. Det går jo ikkje når 3 andre vil se på barne-tv. Det e Playstation på loftet, men sjølsagt fenga ikkje den nå.

Eg kunne alliert meg med Eldstemann, og fått an te å sei han ville spilla på PS3’en. Då ville garantert Han i Midten spilla på den, og man kunne ha håpa på litt meir bonustid.. Men eg tenkte ikkje så langt idag morgens.

Eg hadde ikkje fått kaffien i meg, ennå.

 

Så det blei full oppstandelse i stuå istedet. Han i Midten gjekk bananas, mens resten av Flokken forsåvidt forholdt seg rolige.

Men når han slengte nåken gloser om kor urettferdige og dumme eg va, så va det ein liten tapp så såg sjangsen te å få brukt sitt gigantiske ordforråd. Og forsvara Fatter’n.

“Nå må du passa munnen din, Jeander… Sa han, mens han kikka strengt på han..

Eg visste ikkje ka eg sko gjør, begynte eg å le kom eg te å undergrava Mini’en, Han i Midten kom te å eksplodera og kaoset hadde vært komplett. Så eg sette meg bare musestille ner med kjøkkenbordet å observerte.

 

I sofaen pågikk det hjerneaktivitet på høgt nivå. Mini’en satt fortsatt med ett strengt auga på Han i Midten, og ett på Svampebob filmen han og dei 2 andre hadde blitt enige om..

Han i Midten tenkte så kjakane dirra, augene rulla og for ein gangs skyld satt han heilt i ro i sofaen. Ikkje ein antydning te nåken C-moment fra OL i turn. Det va omtrent så når han gjør matte leksene, så ikkje akkurat e hans største favoritt.

Det endte med full seier te Mini’en. Av ein eller aen grunn har han opparbeida seg ein god dose med respekt, i forhold te sine søsken. Pga sitt overveldande ordforråd te tross for sin unge alder, kombinert med fantastiske ansiktsuttrykk man bare må gi seg øve for..

Enten om han bruka sin medfødte sjarm og glimt i auga, det strenga blikket han har tillært seg frå mor si eller andre virkemidler han har utvikla for å få fram sitt budskap.

“Han e ein liten Kameleon den guten der.

 

Så Han i Midten ga opp, luftå gjekk ut av an og han sank i sammen på sofaen. Med ei mildt sagt misførnøyd grimasa om ansiktet. Og gjekk tebake te sine sedvanlige turn posisjonar..

Resten av Flokken tok sine forhåndsregler, og passa på å ha tilstrekkelig med avstand i fra han. Så ikkje de fikk ein fot eller arm midt i fleisen.

 

Det e egentlig litt merksnodigt og, for omtrent 20-30 minutt ut i filmen, 2-3 episodar av ein serie eller lignande. Så forsvinne de ein itte ein fra sofaen, og finne seg ett eller aent å tuttla med.

Og Tv’en så e det eviga momentet for uenighet om morgenen, e forlatt. An står og dura med det de sko se, og sko eg finna på å skrua av eller ivertfall slå av lyden.

E det så ein kraftig elektromagnet drar de rett i sofaen igjen, og man får ein kraftig klagesang om koffår eg har skrudd av. Å sei at det va jo ingen så såg på, e som å tala for døyve øyrer.

“De ser jo på nå.

At de ikkje va der for 30 sekund siå, e fånyttes å forklara. Men, så sitte de gjerna i 5-6 minutt te, før de har fordufta igjen.

Og igjen sitte eg og må høyra på den ufattelig irriterande duren i fra ein tv, så ingen ser på. Nysgjerrige Nils sangen f.eks, man kan bli hjerneskadd av mindre vett du…

Eller Paw Patrol….

 

Tjera vena meg…

 

Dei så laga dei her “Theme – sangane” te alle dei her Tv-Serie’ane te ungar. Dei kan jo umuligt ha ungar sjøl, det e ivertfall heilt sikkert.

“Sauen Shaun, se sauen Shaun… Tralla lala la….

Herreguuud… Av og te, når eg har kommen meg på jobb på mandagen. Så bruka eg halve dagen te å få ein eller aen sang ut av skolten, så går på repeat inni hovudet.

Og når man komme te fredagen, og hjernen e nærmast renska for Barne-Tv sangar. Så e det på an igjen, lørdags morgen. Eg har prøvd å setta meg ner me headsett og god musikk på øyra, men de har produsert denna her musikken på ein slags frekvens. Så krype inn overalt, uansett kan man gjør så komme man ikkje klar…

 

Men for all del, det e ein av tingå så har blitt bedre med 4 i flokken. Det har blitt litt meir variert akkurat når det gjelde denna her Barne-tv musikken. Det e sjelden de e hekta på akkurat den samme serien.

Eg huska med gru ennå, når me kjøpte Mekke Mikkel på ein ferietur med bobilen te mine foreldre. Når Eldstemann bare va 3 og Han i Midten bare ein liten baby. Ein mega Dvd med sikkert 900 episodar med Mekke Mikkel, det føltes ivertfal sånt.

Mekke Mikkel mekka kan, Mekke mikkel Jesper og Dan….

Gudhjølpe meg…

An gjekk i ett sett i heile ferien, og når me kom heim så va det kun den det gjekk i. Me holdt på å forgå både eg og Kånå. Eg får nesten mareritt når eg høyre an igjen nå, og tenke tebake på alle morgenene Eldstemann stod å kauka itte Mekke Mikkel…

Eg trur nesten det holdt på i fleire månader, itte me kom heim.

Før an blei avløyst av Nysgjerrige Nils. Ellår endå verre, når Postman Pat blei “In” igjen. Akkurat så ikkje man har blitt nok skada i sin egen barndom, men så blir ting populære igjen og komme å hjemsøke deg i voksen alder…

 

Nei, hjølpe meg…

Det e best eg slutta av den der greiå. Nå rulla fader meg Postman Pat sangen rundtomkringfallera inne i hjernabarken…

Helsikke altså….

 

=D =D =D

Kadra Yusuf, Kronikken og ein Stjernekikkar…

2015-06-10-18-08-05-2
Bilde av ein “Eksponeringssjuk” Pappa blogger, Kånå hans og Flokken… =D

Eg har ikkje heilt hatt det stora øveskuddet i det sista, te å setta meg ner å “brodera” videre her inne på bloggen…

Det har liksom vært ei uka kor eg kom heim, og lysten te å skriva va som forsvunnen ner i ett bunnløst hull…

Sånn e det i periodar… Det e jo då eg sko hatt 12-14 forhånds skrevne innlegg, så bare lå og venta… Men eg klara ikkje det… Det e travelt nok å få ner på “papir” dei eg skrive, og som oftast komme de i dragsuget av ein “hendelse” her i heimen..

An e litt impulsiv denna bloggen… Egentlig..

 

Men idag, så har til og med eg fått med meg denna her kronikken Kadra Yusuf har skrevet… Om “Eksponeringssyke mammabloggere… ” 

Jaja, tenkte eg… Hu har jo ganske så rett i det da…

Men så leste eg kronikken, skikkelig… Ja, fleire ganger til og med… Og vitterlegen meg nevnte hu i ein bisetning der.. “Noen få fedre og…”

” Disse mødrene (og noen få fedre) lever av å eksponere små barn.

Hu hadde til og med delt opp Bloggerne i to grupper, Mammasutre bloggere og de Perfekte stylede bloggerne, med barna som tilbehør..

Der fikk ikkje me “få fedrebloggere” vær med… Men me e vel delt opp i 2 leire me og… Heilt sikkert…

Men eg tenkte, gjelde detta meg og  ?? .. E  eg ein sånn bloggar  ?…  Eg syns jo ikkje det, men ka vett eg om ka andre tenke…

 

Men det e ein del rett i det hu skrive og, det ska hu ha… Spesielt akkurat om dei perfekte kledde mamma/familie Bloggerne, så sprada rundt lika “friske” så Cindy Crawford i sine glansdager…

Med ungane som utstillingsvindu… Og gjerna fortelle i det vida og breia om kor flott og perfekt livet e…

For all del… Det kan godt vær det faktisk e nåken så har det sånn så de skrive, at livet deiras nettopp e så bra… Kudos te dei…

Men eg trur nok mange innlegg bære preg av “litt forskjønning” av sannheten, fra disse bloggerne …

 

Men så tok hu ett kraftig oppgjør med “Sutremamma-Bloggere” … Og der meina eg at man gjerna kan trø litt inn i ett minefelt… Sjøl om eg egentlig ikkje e heilt komfortabel med å meina så masse… Her på bloggen.. Kan fort ta litt av då…

” For persepsjon av ein tekst e vanskelig… 

Man kan egentlig forstå noe som e skrevet, akkurat som man vil… Ellår tolka ein tekst på mangfoldige måtar, rett og slett …

Lese du mine innlegg heilt “bokstavligt” f.eks… Uten å gjerna lesa litt mellom linjene, så kan det jo gjerna høyrast heilt gale ut… Spesielt hvis man tar deler av det, heilt ut av sammenheng .. For sikkerhets skyld…

 

Nå har eg ikkje lest så masse av den bloggen hu sikta mest te, Meekatt.. Men når eg lese dei setningane hu har trukket ut, klara eg ikkje heilt å tenka aent enn “Ka då da??

E det gjerna ikkje satt litt på “spissen” det Meekatt skrive ?? … Og mange andre bloggere som skriver litt om realitetene med å vær foreldre.. Som Marte Frimand-Anda fra CasaKaos, som og har skrevet ett åpent svar te Kadra Yusuf..

Trur ikkje Kadra Yusuf at vanlige folk, med sunt folkavett innabords, forstår at Meekatt har ett lite budskap, mellom linjene… Eller Marte Frimand-Anda…

Og eg e litt enige med Frimand-Anda, at Kadra Yusuf fremstår med litt uvitenhet og arroganse i sin kronikk… Sjøl om Yusuf og har skrevet kronikken sin litt på spissen, trur eg …

Og hvis dei her bloggene plage hu sånn, kan hu jo bare la vær å lesa de… Det e på ein måte det enkla svaret her..

Det enkla e ofta det besta…

 

Men når eg for det førsta ska meina nåke, syns eg det e greit å gjør litt research.. Ja, rett og slett lesa meg litt opp på Kadra Yusuf…

Og for ikkje meir enn 21 dagar siden, skreiv hu ein artikkel om barn og alternativ behandling… Og den reagerte eg og litt på samme måten på.. Der hu tar avstand fra detta med alternativ behandling…

Kor eg sitte igjen med samme følelsen av litt uvitenhet og arroganse…

” Jeg gir damen iPhonen min slik at hun kan legge inn nummeret til denne mirakelmannen, mens jeg lurer på hvordan en baby kan ha låsninger….

Skrive Yusuf, itte ei dama har tipsa na om ein manuellterapeut.. Fordi barnet hennas hadde hatt ein låsning i nakken…

 

Kanskje hvis Kadra Yusuf hadde fått prøvd å krypa ut av ein simulert fødsels kanal, så kunne hu gjerna forstått at 5 uker gamle barn kan ha fått ein låsning, ved fødsel..?? .. Ikkje alle har “Enkle” fødsler kor nurket bare ploppe ut…

Han i Midten hos oss, va “stjernekikkar” når han blei født…  Ein tøff fødsel..

Altså, han kom ut med ansiktet vendt oppover, som om han kikka itte stjernene… Mens det mest normale er med ansiktet vendt nedover.. Han va ein rolig krabat i starten, og spiste og sov som han sko… Om enn noe urolig…

Men itte ei stund fant me ut at han bare ville ligga på ei sida… Det va og vanskelig for Kånå og amma han, på den eina sidå… Han måtte nesten tippast på høykant sideveis, før han ville ta puppen… Han ville ikkje snu hovudet den veien…

Han sleit og med å få avføringen av seg, og va generelt utilpass…

 

Itte mye om og men, og ikkje med hjelp av helsestasjon.. Fikk me tips om ein fyr nede i Stavanger så va spesialist på Kiss/kidd syndrom…. Me blei ivertfall fortalt at siden han va stjernekikkar, hadde han ganske sikkert fått ein vridning i nakken under fødsel..

Så igjen hadde medført ein låsning…

Me va på ein behandling, og virkningen va umiddelbar… Og me fikk ein heilt ny gutt fra der og ut… Han sov mye roligare, begynte å ha jevnlig avføring og begynte å bruka den sidå han ikkje hadde brukt… All sunn fornuft teseie jo at behandlingå virka…

Men for all del, det kan jo ha vært flaks… Ellår at det akkurat den dagen me va der, skjedde ett mirakel…

 

Og Yusuf’s oppgjør med at man ikkje vett om den som behandle har kompetanse nok, siden de e alternativ…

Det kan lika så godt seiast om man går te den norske skolemedisinen… Man vett jo ikkje kor seriøst den behandlande legen, tok studiene sine… F.eks..

 

Jaja… Nå har eg meint nåke … Og det får nå bare stå sin prøve… Eg håpa jo å trur at Yusuf heilt sikkert ikkje skar meg inn unna samme kam, når hu høvla øve nærmast heile familieblogg bestanden, i kronikken sin…

Men for all del, eg e litt enig med Yusuf og…

Men mest av alt, uenig…

Og det har eg vel lov te å vær ??

Han i Midten, kvantefysikk og Harmoni…

Trioen

Eg har alltid trudd … Trudd at det e meir mellom himmel og jord enn ka me forstår…

Og akkurat idag så trudde eg ikkje mine egne auger.. For når eg parkerte bilen heima idag, kom det ingen Mini ut… Ingen velkomst komite på trappå…

Men det e jo ikkje alltid han komme hoppande ut på trappå da.. Det hende jo han e opptatt med nåke…

 

Men når eg åpna dørå og ropte hallo, så kom ingen Mini løpande imot meg og heiv seg i armane mine, då heller… Faktisk så kom ingen…

Men alle va heima for det hadde Kånå sagt på tlf”en nettopp…

Eg kikka rundt meg itte eg hadde hengt fra meg jakkå… Og der borte i sofaen lå Mini’en og snorksov… Han sov så tungt så eg aldri hadde sett før…

Litlajentå føyk rundt og kauka skingrande, men Mini’en ensa na ikkje… Han va så langt inn i drømmeland, at man formeligt kunne føla ka han drømte…

 

Så eg avhøyrte Kånå om ka så foregikk, når eg fant hu.. Men hu meinte det måtte vær ein kombinasjon av barnehage utslitt og forkjølelsen…

Eg va usikker… Men slo meg nå te ro med det…

Han i Midten fortalte han hadde lea på både armar og bein, uten at Mini’en hadde reagert..

Han va forsåvidt i ett uvanligt godt humør og ett harmonisk vesen idag, Han i Midten…

 

Og det e her eg komme te detta, at det e meir mellom himmel jord enn ka me forstår… På ein måte..

For kor sannsynlig e det at Mini’en ligge strekk ut, sjøl om han e sliten og småsjuk .. ? .. Då pleie han jo bare å vær litt mindre hyper og kanskje ein smule roligare enn normalt..

Og koffår i all verden e plutseligt Han i Midten blitt ett harmonisk sjarmtroll uten like, sånn heilt uten videre …

Mens Litlajentå, så lenge har vært lika snill så dagen va lang… Nå har blitt ett rampetroll uten like…

 

Her må det jo ha vært ein slags forskyvning av energi, på ett eller aent vis..

Ein slags kvantefysisk omveltning av personlighet, evner og utfoldelse.. Ellår nåke lignande.. For detta e så langt fra normalen som man kan komma..

Normalt så hadde ikkje Han i Midten nærmast klart å sitta i ro, men idag satt han i 1,5 time å tegna … !!?

Mini’en har purka og sovet på sofaen, men mot normalt hadde han hengt opp unna taket, ein eller aen plass… Ellår spunnet så ett småvilt dyr rundt på golvet..

Og Litlajentå har funnet på fantaskap i hytt og pine, kor hu ellers gjerna hadde brukt ståvegolvet te “lekeplass” og kost seg med dukkene sine…

 

Merksnodige greier…

Til og med når eg og Han i Midten gjorde lekser, gjekk det som ein draum.. Nåke så pleie å vær ein kamp om å få han te å konsentrera seg…

Eg ber rett og slett te høgare makter, om at detta kan få vær ein vedvarande ting… Akkurat detta med Han i Midten…

Mini’en rekna eg med komme te hektene igjen, det e vel så Kånå seie… Han har sikkert bare møtt den berømte veggen, nåke så i hans tilfelle egentlig va uungåelig…

Ingen kan holda det tempoet, øve lengre tid uten å få ein reaksjon.. =D

 

Og Litlajentå, hu finne vel roen med dukkene sine igjen snart… Vil eg tru… Uansett e det stort sett håndterbart, dei små rampastrekene hu pønske ut…

Men Han i Midten…..

Han håpa eg rett og slett har kommen inn på ein litt meir harmonisk sti… For han har jaggu meg vært ein liten utfordring i det sista…

Nesten meir enn ein håndfull…

Men det e vel sånn det e i ein Flokk… Det e ei dynamisk greia kor balansen må opprettholdast.. Går ein ner i energiforbruk, blir det logisk nok meir te overs te nåken andre…

 

Man kan liksom ikkje anna, enn å setta seg godt te rette… Og nyta øyeblikkene når ett håpløst tilfelle av rastløs energi, plutselig slippe opp gasspedalen litt…

Og lar oss voksne få sjangs te å pusta litt…

I ein hverdag fullt med leven og spetakkel, fra morgen te kvelds…

 

Men kjære du allmektige styrar av all fantaskap i verden… La oss få beholda detta vidunderbarnet så Han i Midten har vært idag….

Me har tross alt nok fantaskap med Mini’en… Og ikkje minst Litlajentå for tiå… Ellår sånn generelt…

Det hadde me jaggu meg satt stor pris på… =D

 

Og P.s

Kunne du sendt Lotto tallene te helgå på Mail te meg ???

Sparkesyklar, ett par Fantungar og ei Kjøttkvern…

tumblr_nzrwrwRjBL1ulda82o1_1280

Noen dagar vett man kossen blir før man har våkna, og alt går på rutine… Andre dagar kan tygga deg som ei kjøttkvern og spytta deg ut i andre enden, fullstendig maltraktert …

Mens noen dagar, bare går man på ei sky i lykkelig uvitenhet om all verdens forferdelse,heilt te man legge seg for kvelden ..

Idag traff eg kvernå…

 

Dagen idag, starta egentlig inatt… Med ein Mini så fikk ett kraftigt anfall av falsk krupp…

Sjøl eg, så føyk rundt i huset i full panikk første gangen Eldstemann fikk det… Har opparbeida såpassa rutine, at eg vett ka så ska gjerast nå… Itte 4 stykk så alle har hatt det…

Så ut på trappå bar det med meg og Mini’en, så han sko få pusten igjen… Mens Kånå gjorde klar litt medisin…

Pjokken blei medisinert og me la han i midten i vår seng.. Ett skikkelig sjakktrekk…

 

Så når klokkå ringte idag morgens, og eg subba mørbanka ut på badet.. Itte Mini’en har brukt ryggen min te fotballbane inatt…

Va eg alt aent enn utsoven…

Litt vann i ansiktet hjalp litt, ein kopp kaffi hjalp meir… Før eg trødde på meg arbeids klernå og suste på jobb…

Bare for å oppdaga at lommabok, telefon og nøklar låg igjen hjemma… Når eg kom på jobb..

 

Jippi…

Suste heimøve igjen og fekk henta sakene.. Kom tebake på jobb igjen nåke forsinka, og trøkka varene på lastebilen i ein fei..

At eg har vært i koma når eg lasta idag, va ikkje vanskelig å forstå… Når eg kjørte sikk sakk mellom stedene eg sko levera.. Og klokkå gjekk fortare enn på lenge…

Normalt så har eg som oftast planlagt ei ruta, med minst mulig svinn av tid… Men idag va det totalt håpløst…

 

Dei på kjørekontoret ringte jevnligt om nye hentingar… Sjølsagt ingen forståelse for at man hadde ein kjøttkvern dag og få der…

I slutten av dagen, va bilen fortsatt halvfull…

Og eg begynte å lura på om eg egentlig hadde gjort nåkenting i heila dag… Eg leverte og leverte, men det minka fakerten ikkje på varene inne i skapet…

Så, når eg kom te Skuddnes… Og hadde levert på trelasten, lå det bare 7-8 esker i sidedørå og stod halv annen palle igjen i framveggen.. Nesten tomt jo…

 

Eg kikka forvirra rundt meg… Før det gjekk opp for meg at eg hadde lossa 6-7 paller med vinduer der… Så hadde tatt nesten 2/3 deler av plassen…

Hjølpe meg…

Alt underskudd av tid, va snudd om te overskudd… Såvidt.. Dei siste leveringane gjekk som ein draum, før eg begynte på innhentingane…

Så sjølsagt lå på feil sia av veien alle sammen… Man må nesten ha kjørt på Karmøynå, for å forstå den… Men itte klokkå 1500, så renne trafikken tett begge veier, av ein eller annen grunn…

Så det tar jo ein evighet å komma seg inn på veien igjen…

 

På Vedavåg holdt eg nesten på å forgå… Den eina fina lukå itte den andra, gjekk bilen foran meg hus forbi…

Før an i spratt ut i veien rett foran grillen på ein buss, og nesten fikk ein fullblods rånebil i hekken så kom andre veien…

Det va ei strikkmotor dama…

Ei sånn ei med hatt, lilla hår og gebiss… Så de må henta i hattahyllå kvar gang de parkere, og som bruke 3,5 clutch i året…

Alle verksteds drøm…

 

Endelig kom eg meg inn på veien… Suste inn te terminalen og fekk lossa bilen, før eg kjørte heim…

Har ikkje trødd ut av lastebilen før Mini’en komme meg i møte, sammen med Litlajentå..

Får trødd i trynet nåke middag, før Kånå lira ut av seg ein tirade… Klare omtrent å parera 50 %, før eg slukøra går å klippe plenen… Kånå e tydligvis trøtt idag hu og…

 

Han i Midten komme nerøve veien med halvparten av snekkerverktøyet mitt…

Ka i helsikke…?

Joda, han og nåken kompisar bygge hytta… Ei spikereska og nåken planker e og forsvunnen… Jaja, kom sikkert aldri te å bruka den dimensjonen alikavel…

Eg går å laga meg ein kopp kaffi…

 

Plutselig suse Mini’en forbi på sparkesykkel og krasja rett i kjøkkenskapet..

Kaboom…. Han ler av fryd, eg grine og Litlajentå komme på andreplass…

Dei fikk ikkje sparkesyklane te å virka på plenen… Men parketten inne va perfekt…

 

Åh du heilaga jul…

 

Fantungane blir heven på dør… Å eg sitte matt igjen i sofaen og drikke kaffien…

Før eg tar støvsugaren å spinne øve ståvegolvet… Det så ikkje ut itte sparkesykkel fantomene…

Kånå e forsvunnen…. Litlajentå og Han i Midten likeså…

Finne Kånå igjen utforbi vaskerommet, hu pusse og mala utemøblene.. Dei to andre va gått på lekeplassen og Mini’en har parkert foran Zack & Quack på tv’en…

 

Eg betale nåken rekningar og skrive ett par mailer… Når Kånå tråkka gjennom ståvå, med sko på… Fulle i mold..

Fram med støvsugaren igjen…

Mini’en ska ha drikka… Snart seie eg… NÅÅÅ seie han… E bare å lya..

Dei 2 fra lekeplasssen komme heim igjen, og Kånå tar seg av litt legging… Eg sitte apatisk å kikka i luftå på sofaen, og snakka med meg sjøl..

Kånå kikka bekymra på meg, før hu rista det av seg…

 

Nå e alle i seng… Roen har begynt å senka seg øve heimen, og Kånå kjørte for å handla…

Mens eg trøsta meg med at 2 sånne dagar på rad, sjelden komme aleina…

Her i huset …

 

Ha ein strålande kveld, folkens… =D =D =D