Idag har vært ein regelrett ta oss inn litt dag… Det einaste me har funnet på e å ordna opp i trøbbelet Fatter’n laga for Eldstemann igår…
Så ein “liten” kjøretur te Viborg og Toys’r’us ordna opp i den biffen… Eldstemann e happy igjen og freden har senka seg øve feriehuset igjen..
Sjøl om me ikkje har vært akkurat så mye her på huset, må eg få sei me e meget fornøyd… Det e ett moderne godt utstyrt hus, kor me har alt me trenge te livets opphold…
Det har 2 bad, men kun ett blir forsåvidt brukt… Ikkje for nåke aen grunn enn at Litlajentå støtte på ein “liten” stor Eddy… Og skremte livskiten av resten av flokken med sin beretning og tilsvarande hyl, når hu oppdaga denna krabaten…
Men ittekvart se me har “støvsugd” huset har de roa seg ner, heile edderkopp bestanden… De forstod kjapt at Kånå meinte alvor og forstod vel, som meg… At det va best å trø varsomt i dørene..
Uteområdet e stort og koseligt, med ei huska og ein sandkasse.. Det e plenty av hagastoler og bord så man lider absolutt ingen nød, hverken inne eller ute her på huset…
Me har jo leid av Dansommer 2 ganger før, og det har aldri vært noe problemer.. Man får stort sett det man betaler for…
Me hadde ett litt eldre hus, når me bodde i Ebeltoft.. Så der va det noe slitt og gamle møbler og tv apparat… Men bassenget, kjøkken og bad var oppgradert… Så alt i alt va det meget bra.. Prisen va heller ikkje skummel, te å vær ett hus med ganske stort basseng…
I Nordborg i 2014, va det nesten ett heilt nytt hus.. Så der va det ikkje så mye å sei… Det va regelrett ett nydeligt hus, og ein fantastisk plass…
Detta va nåke meir kostbart, men verdt kvar ei krona…
Begge husene kan dåkke se med å trykka på linkene ovanføre …
Nå har endelig roen senka seg her ikveld, og eg og Kånå nyte ett lite glass med noko godt oppi.. Og sitte som normalt i kvar vår ende av sofaen…
Sjølsagt tar me med oss familie idyllen heimante på tur…
I går va det øsepøsande regnvær her i det forjettede land, så me slo te med ein kjøpesenter dag… Det sko ikkje bli lett å oppdriva, for her i distriktet fantes det tydligvis ingen..
Ivertfall ingen se tilfredstillte Kånå sine krav te “utenlandsk” kjøpesenter..
Då ska de visst vær minst 10 ganger større en ett medium norsk kjøpesenter, ha alle butikkane hu vil kikka på, og aller helst inneholda ein McDonalds…
Og hu meinte hu hadde sett på Unge Mødre Danmark, at ei se bodde på disse trakter vile flytta te andra siå av Danmark… Kor de lå litt meir hyppigt…
Nærmaste kjøpesenter se kunne by opp med nåke i nærleiken av Kånå sin krav, det va Herning Senter.. Ein liten times kjøring fra der me holde te..
Ein times kjøring i “måfå” …
Og det va ikkje tull eingang… Herning va rett og slett ett uoversiktligt helsikke å kjøra i.. Når du har hatt ein flokk se meir eller mindre hadde rasert alt i bilen, fra golv te tak på veien… Så blir man på ein måte ikkje akkurat super konsentrert te å følga med i kryss og avkjøringar…
Eg trur me hadde ein sånn liten Sightseeing i Herning, før me fant senteret...
De hadde ikkje McDonalds, men lika ved lå ein Burger King… Så middagen va noenlunde i boks, ivertfall…
Me parkerte og rusla inn med Flokken på slep.. Mini’en hadde faktisk sove seg gjennom rabalderet på veien opp, og me klarte å lura an oppi vognå uten at han våkna..
Han va sikkert fortsatt utslitt itte strabasene i Legoland, dagen før…
Eldstemann hadde spart sumar pengene fra Besteforeldre, for å kjøpa seg ett spill te DS’en sin.. Og nåke av det førsta me traff på inne på senteret, va ein Br-Leker butikk… Kor han fant spillet i hyllene…
Ett Pokemon spill…
Men “me” blei enige om å kikka litt på senteret, før han kjøpte det… Når eg skrive “me” på den måten, så betyr det jo egentlig at eg blei enige om at me gjorde det sånn… Eldstemann ga seg motvillig…
Innerst inne hadde de ein svær utstilling av forskjellige hai typer, så Mini’en blei både nåke skremt og ein smule fascinert av..
Han hadde våkna midt i kjøpesenter løpet, og stod nå å kikka på utstillingen… De va motoriserte, så nåken vifta med halefinnene mens andre gapte med den skumle haikjeften sin…
Me rusla videre og kikka både her og der, og sjølsagt hadde ingen av dei andre leke/spill butikkane akkurat detta spillet inne.. Typiskt…
På veien tebake te Br-Leker butikken, fant me ein hai, se såg ut se han kom opp av gulvet også…
Rimelig tøffe greier…
Når me kom te Br-Leker butikken igjen, møtte me ein mildt sagt rasande, lei seg og fortvila Eldstemann, se hadde løpt inn i forveien…
Nå hadde de ikkje spillet der heller…
Åh du svarte salte bananer, altså…. Eg kjente det lengst ner i spiserøyret, og det svei i hjernebarken… Detta va fortærande greier, her hadde gutalarven hatt fingrane i spillet han ønska seg…
Så klara Fatter’n å ødelegga heile greiå…
Om eg nåken gang har hatt dårlig samvittighet, tok detta kakå… Aldri før har eg hatt så vondt av nåken av dei 4 små eg og Kånå har fått te verden… Alt bare fordi eg sko se om me kunna spara nåken kroner, på hans vegne…
” Det går greit, Pappa… Sa han tappert…
Men eg e ikkje verre eg heller, enn at eg såg han kjempa ein smertefull kamp mot tårekanalane… Det va ikkje langt igjen hos meg sjøl heller… Kånå såg bare oppgitt på meg…
Litlajentå kjefta som om hu va Kånå… Hu kunne lurt meg…
“Herreguuud, pappa… Stakkars Fabian… Kunne an ikkje bare få kjøpt det spillet da ?? … Formante hu…
Sjølsagt hadde hu rett….
Og om det va derfor Kånå holdt kjeft, siå Litlajentå hadde tatt jobben for na, vett ikkje eg… Men her va det bare å setta igang med “Operasjon ordna opp”…
Så itte middagen på Burger King, begynte ein leiteaksjon einkvar Pokemon Go entusiast hadde misunt… Me trålte Herning på kryss og tvers, uten resultat… Kånå fant ein Toys’R’us butikk i Holstebro se muligens kunne ha det…
Så me snudde snuten den veien… Milene føyk unna bilen så aldri før, og Grand Voyager’en føyk te Holstebro uten ett feilslag… Det va akkurat så an hadde skjønt alvoret den og…
Ein ny leiterunde i Holstebro blei satt igang…
Toys’R’us hadde det ikkje… Eg føyk inn på El giganten, som lå vegg ivegg… Men neida… Rett øve gatå lå Bilka… Dei har jo absolutt alt ett menneske kan få bruk for…
Men ikkje Pokemon Y.…. Og nå va nesten alt stengt og… Utenom Bilka, se hadde åpent te 22
Te slutt handla eg inn ein trøsteting… Ei eska med Minecraft Lego, og håpte at det kunne slukka litt av sorgen øve ein fars førdømte feilbedømmelse…
Eg såg det ikkje va heilt det han hadde tenkt seg, når eg kom ut i bilen …
Men litt av gleden kom te syne i blikket hans igjen… Og når me kom heim satt han nå fint og bygde denna Minecraft legoen.. Tappert…
Me eg såg skuffelsen hang tjukt utenpå han… Og det skar inn te både marg og bein, mildt sagt…
Note to self…!!
Nåken ganger e det best å smi mens jernet e varmt, sjøl om det muligens e nåken kroner å spara…
Helsing ein Fatter’n i Danmark , med usedvanlig dårlig samvittighet…
PS.. Me fekk ordna opp idag… ;D
PsPs.. Ikkje glem å få med dåkke fullstendigt referat fra Legoland… =D =D
Alle har ein øveordna plan når man reise te fornøyelses parker, sånne som Legoland og lignande.. Det ska vær kjekt for ungane.. Fortelle man seg sjøl og alle rundt seg, både før og spesielt gjerna i ittetid..
Dei aller fleste av oss tar gjerna å pynta litt på sannheten, når man fortell venner og bekjente om besøket… Det e bare sånn det e …
Problemet vårt e jo forsåvidt at sko me hatt pynta på saker og ting, hadde det jo rett og slett blitt løgn, fra begynnelse te start og tebake te enden igjen…
For oss starta jo fandenskapet allerede før me va kommen te Legoland… Me hadde kommen oss ett kvarter av gårde fra sumar huset, når me stoppa og eg jogga mot ein Mini-Bank for å ta ut litt spenn…
Når eg kom tebake te bilen, satt Kånå med ett fortvila fjes og lurte på kor Br Leker-Kortene lå… Man får tross alt 1 gratis barn pr/betalende voksen på dei.. Og for oss se ikkje akkurat har dratt ner snittet pr/barn i ein familie, så e sånne ting gull verdt..
“Eg la de på kjøkkenøyå så du sa, når eg spurte deg kor eg sko gjør av de… Svara eg ei Kåna , så va på vei inn i full fistel, og vel så det… “NEEEEEI, det gjorde du ikkje… Kom det stramt tebake…
Eg forbannte meg sjøl øve nok ein gang ikkje å ha vitner te når eg ga Kånå ett svar…
Det e steikje merkeligt det, kossen Kåner bare kan benekte for at nåke har blitt sagt, og meir eller mindre få maen te å tru at det va sånt og .. Det e fanken meg nesten skummelt…
Prøve eg meg på samme taktikk, e det lukst i Bodå før eg vett ordet av det… Og har brannmerker i pannen itte lynblikket te Kånå…
Så me måtte snu… Eg snudde fortare enn Kånå fekk tid te å begynna å klaga på at eg ikkje hadde snudd… Men trur dåkke hu fekk det med seg… Neeeida…
Dagen va allerede gått i dass… Ifølge hu…
Og me hadde jo ikkje vært i Legoland ennå… Gud hjølpe meg, kossen ska detta enda… Tenkte eg for meg sjøl, mens me suste mot huset igjen..
Eg visste at kortene lå på kjøkken øyå, kor eg hadde fått beskjed om å legga de.. Men så eg sjølsagt ikkje hadde gjort og hu ikkje hadde sagt… Men de lå der, banna bein…
Og hu gjorde ett stort nummer av å liksom ikkje finna de, når me kom tebake… Men innrømte nåke motvillig når me satt i bilen på vei mot Legoland igjen.. At det va der hu hadde funnet de..
Te slutt… Liksom…
Me har som nevnt nesten forkasta hjelpemidler som navigering nå, og kjøre heller meir eller mindre på måfå… For å finna fram…
Egentlig ganske greit for då e alltid gleden stor, når me finne fram… Men når me ska heim igjen, prøva eg å huska kor me kom ifra.. For då kan “Måfå” gjerna bringa oss te heilt feil plass,… Ja, gjerna land og..
Men me ankom Legoland fra vest denna gangen, og det har me aldri gjort før… Me har stort sett kommen i fra øst… Så når me nærma oss og såg P-Skiltet te Legoland, svingte eg inn og fant ein dugande plass…
Det sko eg få høyra heile veien te inngangen..
For lengre ifra inngangsportalen te “ein manns verste mareritt”, Legoland, det trur eg ikkje me kunne kommen… Nåke se opp te fleire ganger, blei behørlig poengtert av Kånå…
“Tjera vena meg, måtte du parkera så forbaska langt fra da…??!! … Gneldra hu i ett kvarter, før me kom fram …
Eg hadde heldigvis skrudd på “filteret” og lot det ikkje bita meg i halen så forferdeligt.. Men hu tidde når eg beit tebake og sa hu kunne jo kjørt sjøl…
Då trur eg “Måfå” hadde fått ein ny betydning…
Me hennas stedsans, måtte me vel gått fra København… Eller kanskje Flensburg… Hu klara jo å gå seg vill her i feriehuset… Blei ett himla styr her ein dagen, når hu bomma på dusjen og gjekk rett i badstuå ivertfall..
Men te slutt fekk me nå kommen oss inn… Nåke forsinka ifølge skjemaet te Kånå, så hu uten å gi videre beskjed om hadde store planer om å henta inn igjen…
I år sko me ta rett te høyre når me kom inn, og pløya gjennom alt på den kanten… Hadde hu formant for oss lika itte me hadde entra The Gates of Hel….goland … Men itte å ha passert 5-6 attraksjonar med 40-50 minutts ventetid, endte me opp inne te venstre… Med Duploland…
Det passa egentlig fint…
For Ninjagoland va nytt for oss, og lå lika ved… Så me suste inn der og heiv oss i ein kø, med kun 35 minutts ventetid… Heilt strålande vett du, med ein Flokk uten sans for tålmodighet…
Mini’en klikka itte 10 minutt, hvis ikkje det va før… Litlajentå fulgte på lika ittepå.. Dei to eldste bytta på å fyra kvarandre opp, og fyka i tottane på kvarandre…
Så plutselig, va me frammerst i køen…
For ein gangs skyld va det greit at me gjerna ikkje har verdens roligaste ungar i Flokken, se står se nåken lys i køen.. For me va på ein måte ganske så sysselsatt denna her halvtimen det stod på, så tiå føyk avgårde …
Attraksjonen va super gøy den, dei 4,27 minuttane det stod på… Det va virkelig verdt dei 35 minuttane i kø.. Og Mini’en, så satt med meg og Han i Midten i vognå, tok heilt av…
Me “kasta” virtuelle ninja greier på uhyrer, drager og alt slags skumle ting på skjermane..
Mini’en va i full ekstase..
Og det va egentlig litt synd me ikkje fikk lov å filma der inne…. Det hadde vært ubetaleligt å sett igjen…
Når me igjen stod ute på plassen, sa eg te Kånå at me gjerna burde bestilla tid på bilbanen, der guttane sko ta “Lappen” … Det e alltid ein fordel å gjør så tidligt se mulig, då me holdt på å gå på ein smell sist gang me va her…
Der e det ikkje 40-50 minuttar med ventetid, men fleire timar…
Så der bør man gå og bestilla med ein gang, for sikkerhets skyld.. Kånå hadde begynt å rista av seg detta galloperande humøret fra morgenen, og nikka samtykkande på hovudet.. Mens eg såg blikket hennas mildna godt øve min plutselige evne te å avverga ein katastrofe, på forhånd…
Sånn normalt må me ordna opp i katastrofer, ittepå… Men me komme oss, av og te klare me å vær i forkant..
Det e det man ska gjør som mann og Kåna, setta kvarandre i posisjon… Det e bare så forterande at eg e Verdensmester, i å setta oss i dei merkverdigaste situasjoner… For all del Kånå og, men eg e vel den ubestritte mester i heimen på detta…
Me føyk lavtflyvande videre i ett halsbrekkande tempo, og testa attraksjonar.. Kånå hadde fått blod på tann… Eg og Flokken klarte såvidt å holda følge…
Til og med Flokken måtte te slutt gi beskjed om detta gjekk litt i øvekant fort… Plan B hadde vært å tråla parken itte dei attraksjonane med minst ventetid, for så og utnytta den sista stundå te dei med lang…
Det funka egentlig utmerket.. Med nåken få unntak..
Me gjekk på ein smell på Berg og Dalbanen i borgen, kor me fant ut itte 15 minutts kø… At det kun va 5 minutt te bilkjøring og sertifikat tagning…
Bånn gass ut av køen igjen… Fant Kånå igjen med slottet, kor hu og dei 2 minste så på show.. Suste videre og rakk det akkurat…
Guttane kjørte eksemplarisk, og all vår frykt for at de sko starta det reinasta “Carmageddon” der inne.. Blei gjort te skamme… Stolte se to haner, kom de ut med kvart sitt bevis på godkjent kjøreopplæring..
Eg har egentlig ikkje høyrt om nåken se ikkje har bestått… Men eg hadde ein liten frykt bakerst i ryggmargen om at idag, kunne blitt fyste gang…
Men guuud så herligt å sjå dei to karane gå å diskutera kjøringå si, ittepå… Me klarte til og med å ta ett bilde av de ilag…
Men nå va alle skrubbsultne, så det bar lukst te matstasjonen.. Me valgte buffet’en og sette oss ner… Det e egentlig ganske artigt, å sitta å observera all galskapen se foregår inne i ein sånn buffet sal.. Det e alltid nåken se tar heilt av og tror det ikkje e nok mat te alle…
Så de lesse oppå tallerkene ett så stort lass med mat, at de nærmast kunne ha mata ett middels u-land.. Det e nesten se det e kortslutning i alle hjernetrådane deiras, og te slutt så sitte de i koma av matsjokk…
Ellår hu så stod med den økologiske juice maskinen og prøvde alle sortane, mens køen bak na bare vokste… Eg kunne ikkje aent enn humra litt for meg sjøl… Før Kånå va i gang med nærmast samme operasjon…
Eg ga na ett lite vink om at me kan jo gå fleire ganger, men te ingen nytte.. Jaja, litt rett hadde hu da, for pepperoni pizzaen, se Han i Midten lika så godt.. forsvant nesten før de hadde satt an på bordet.. Og e det nåke me ikkje vil ha, e det ein Han i Midten så e matsur…
Det e ikkje nåke vakkert syn…
Men mette og gode forlot me matsalen, og suste videre.. Nå bar det rett opp te Brannbilane, så me aldri har fått tatt.. Det har aldri vært unna 50 minutt kø der, så me har glatt gått forbi..
Men når me kom opp nå, va det kun 10-15 minutt…
Det har allerede blitt publisert ein video av Mini’en, mildt sagt klar for denna attraksjonen, men her komma an igjen…
Eg e egentlig glad ingen filma oss underveis i slukkingå… For det tok heilt av…
Me kom litt skjeivt ut, men fekk opp ein helsikkens fart ganske så snart… Og entra slukkeområdet med ett smell… Litlajentå og Mini’en føyk veggimellom inni brannbilen… Men de hylte av begeistring..
Dei to eldste stod for siktingå, mens eg og Kånå og dei to minste pumpa vann… Mini’en tok kontroll og styrte dei 2 eldste med jernhånd….
” Slukka brann….. Slukka brann… Messa han… Sikta nå guttar, treffa brannen… Kom igjen… Fortsette han… I full fyr, bokstavelig talt…
Me va ferdig som nr 3 med slukkingå, kom igjen skjeivt ut på vei tebake… Men itte iherdig pumping i brannbilen, tok me heim 3 plassen… Te stormande jubel fra Mini’en…
“Ed slukka brann, Ed brannmann… Jubla han, når me gjekk av…
Her i fra og ut, begynne det å bli litt diffust, både eg og Kånå holdt på å dra på oss hjerteinfarkt med pumpingå av vann, og driften te brannbilen … Me tok nåken bilar inne i ett tempel, kor Litlajentå va livredde at det va skummelt… Men kom ut igjen tøff se få…
“Va jo ikkje skummelt det.. Hoia hu..
Me tok ett sjørøvar skip se Mini’en egentlig va for liten te… Men han hylte av fryd…
Som sagt tidligare, den guten eige ikkje frykt…
Med traff ei prinsessa når alle sko på toalettet… Mini’en lekte med Duplo, og klarte å glemma tutt og kos der… Nåke me ikkje fant ut før rett me sko gå ut… Eg og Han i Midten spurta opp for å finna an igjen…
Og jaggu meg fant me han… Mini’en blei i lykkerus… Eg og Kånå og, ein biltur tebake te huset uten tutt og kos… Nei, det hadde ikkje akkurat vært nåke fornøyelse… Mildt sagt…
Ein “vidunderlige” dag i Legoland, va snart over… På vei nerover sko me ta ett par andre ting, men nå hadde de jaggu meg begynt å stenga de… Kånå tråkka øve sperringå med Flokken og meg på slep… Men me blei avslørt, og kasta fint ut av køen igjen…
Første gang eg har sett Kånå blitt stirra i senk… Men hu har vel prøvd seg på mangen Kåner hu der vaktdamå, vil eg tru… Eg va på nippet te å spør om ett kurs, men gjekk solidarisk ut av køen med Kånå og Flokken…
Det e forskjell på og vær Toskjen og Idiot… Og eg sko tross alt sitta i bilen med Kånå ein time, ittepå..
På maratonet tebake te bilen, va me i “superhappy” heile gjengen…
Og når Eldstemann og Litlajentå proklamerte, at mens eg og Han i Midten hadde vært på leiteaksjon itte tutt og kos… Hadde Kånå vært og oppgradert billettane våras, med ein dag te…
Va det rett før eg eksploderte se ein vulkan i lykkelige omstendighetar ….
Og eg minte meg sjøl på, at eg aldri, ALDRI… Ska la Kånå vær aleina på vingen, med Minibank kortet i Legoland igjen…
Eg sitte i godstolen med ein kopp kaffi på bordet og laptopen i fanget. Flokken ser på film og Kånå ligge å snorka, vel fortjent..
Eg har aldri sett nåken klara å få meir valuta for pengene, i ein fornøyelsespark før igår… Så at hu tar seg ein ekstra Cowboy strekk idag, det e hu vel forunt..
Ett lite referat fra speed surfing i Legoeland, det tar me litt seinare idag… Først litt om ka me fant på dagen før…
Me fekk utdelt noen konvoluttar med masse rabatt billettar av Dansommer sitt servicekontor, og valgte oss ut Blåvand Zoo… Siden me alikavel måtte henta de der..
Den lå ein liten times kjøretur fra der sumarhuset e plassert, så me syns det passa seg fint.. Nåke lengre kjøretur med Flokken, e å strekka strikken litt… Men de kjeme seg..
Når det gjelde navigering har me forkasta smart telefonane som karthjelp… Jaja, ikkje heilt da, eg kikka litt på forhånd og skrive opp nåken små notater..
“Også tar me resten på gefylen, og det har fungert utmerka..
Smartmobilanes evne te å senda oss ut på ekspedisjonar på veier man absolutt ikkje hadde trengt å kjøra på, det gidde me ikkje meir…
F.eks kjørte me rett forbi servicekontoret te Dansommer, der me henta nøklane første dagen når me va på vei te Blåvand… Uten å ta ei mjølkeruta uten like…
Eg holdt på å kasta mobilen min ut vinduet, når eg såg kor enkelt me kunne funne fram, men eg tok meg i det…
An kan vær kjekk å ha for det om an e udugeleg te navigasjon…
Det va ein nydelige dag på mandag, med sol fra nesten blå himmel.. Perfekt te litt dyrepark besøk..
Me ankom Blåvand og blei litt blåst av banen av det yrande livet her, det va omtrent så Haraldsgatå på ein lørdags formiddag..
Ein sumardag i gamle dager… Før Amanda senteret kom..
Det formeligt bobla turistar fram fra kvar ein krok, og det virka som ein utruleg koselig plass… Rett og slett ett muligt mål for neste Danmarks Ekspedisjon, hvis Dansommer sko finna på og vær fornøyd med samarbeidet vårt …
Me fikk henta konvoluttane, se egentlig sko vær nåken ryggsekkar te kidsa, men de va dessverre tom for dei..
An va hverken for stor eller for liten, med ein flott blanding av dyr… Ein høydare va når Mini’en fekk mata ein kamel, så ingen av dei andre i Flokken turte…
Sjølsagt tok fryktlause Mini detta på strak arm…
At den karen ikkje har ett fnugg av frykt i seg, e ikkje vanskelig å sjå… Dei andre i flokken blei rett og slett fryktelig imponert… Men turte fortsatt ikkje å kopiera tøffingen…
Me durte rundt og kikka på dyrene, mata litt her og der og lekte i dei flotte lekeplassane så va rundt omkring..
Gårsdagen blei brukt te å landa litt, rett og slett få litt orden på kaoset.. Eller ivertfall satt kaoset sånn noenlunde i system..
Det e ikkje bare fryd å gammen å vær på tur med 4 spinnville ungar.. Man blir nesten tappa for krefter kvar dag, sjøl om man e på ferie… Nesten meir når man e på ferie, enn når man e heima..
Det har ivertfall vært sånn for oss, så me har jo opparbeida oss litt rutine og har visse ting me vett kossen me ska løysa..
Men det kjekka me ferie e jo at ingenting blir som man trur, det e alltid noen uforutsette ting man aldri kan planlegga for.. Ting man ikkje heilt hadde sett føre seg..
Derfor meina eg me ska planlegga minst mulig, men ta visse forhåndsregler istede..
F.eks kunne me ikkje vita at det allerede va “leigeboere” her på sumar huset, før me kom.. Me kom ut for nåke lignande for 2 år si, nede i Nordborg når me leigde hus der..
Der va det svalereir overalt…
Med ei herlige Litlajenta på 3 år den gangen, se va øve gjennomsnittet pratesjuk… Og ikkje kunne sei F, foran visse vokaler.. Istede blei de te P…. Så va det skikkelig morosamt ja…
Fuglereir, sommarfugl og fugleungar blei jo heilt feil… Spesielt når hu hjalp Eldstemann med å fanga sommarfugler, og sprang rundt og ropte sommar…. Ja, nettopp… Det blei litt flaut, på ein måte…
Men i år va det heilt andre ting, me heilt uforutsett kom ut for… Nemlig Edderkopper…
I bunn og grunn ikkje akkurat det størsta problemet i verden, sånn isolert sett… Men når de samla seg i flokk så blir det nåke aent…
Gud hjølpe meg…
Det satt ein “liten” Eddy, rundtomringfallera overalt, og kikka forveten ner på oss…
Eg e ikkje akkurat så ufattelig glad i dei her småkrypå, og når de va såpassa store i størrelsen at Eldstemann heller ikkje ville ta i de…
Så forstod eg at her må me gå hardare te verks..
For all del, eg ser jo fordelen med at de e her… For de tar jo meir eller mindre knekken på alt aent så e av småkryp her… Men det holde at de gjør det utforbi… Liksom…
Eg gjekk ivertfall amok med støvsugaren her i går… Og renska heila huset, 2 ganger…. For alt eg kunne finna av dei her ufyselige skapningane…. Nåken va faderina meg svære se 5 kroningar …
Kånå gjekk bare å rista på hovudet av meg… Men itte ett toalett besøk med ett påfølgande skrik, blei eg hyra inn med støvsugaren inn på badet…
Lika øve hovudet hennas, hang ein durabelige 7 beint peruviansk sugeedderkopp, se leve av hjernen te mennesker… Rett og slett livsfarlige under rette omstendighetane…
Det va ivertfall det Eldstemann hadde sagt te na, før hu skreik…
Eg holdt på å detta om av latter når hu forklarte ka det va… Og Eldstemann lå på golvet i latterkrampe ute i gangen… Eg og han har jo lest Dr. Proktor bøkene, av Jo Nesbø.. Kor akkurat denna her 7 beinte peruvianske sugeedderkoppen dukka opp …
Ittepå gjekk Kånå amok med støvsugaren på terrassen i 2 etg… Så va meir eller mindre bedekt med spindelvev…
Når det va noenlunde orden på kaoset og Eddisane va tatt hånd om, fant med ut at me sko leita opp ei dugande strand… Så Flokken fekk kjølt seg litt ner…
Først gjekk me litt rundt her i distriktet med sumar huset, men her va det bara siv og myraland… Så langt auga kunne sjå…
Så me stua flokken i bilen, og suste avgårde på leit… Destinasjonen va Hvide Sande, rett vest for oss… Men me måtte kjøra inn te Ringkøbing, så ta mot Søndervig og når me kom der te tok me te venstre rett mot Hvide Sande…
Ein liten fiskerlandsby, så langt vest man komme i Danmark, meir eller mindre …
Eg lar bildene tala for seg, om det va ein suksess…
So long, for today…. Eg høyre rykter om at ei kalde ei..
Det va ikkje lett å få samla troppene å plassera de i bilen igjen, itte ein lang dag i bilen… Men me va nødt te å ha litt mat, og gjerna spisa litt middag..
Flokken va aldeles ikkje fornøyd me detta, og meinte i fullt alvor, at det kunne Kånå ta seg av, aleina… Så kunne me vær her på huset og leka….
Når eg sleit me å finna fram i detta virvaret av veier…
Trur eg ikkje me sko slippa Kånå laus, hu har lika god stedsans så ei forvirra vegglus med alsheimer.. Hadde hu kjørt avgårde aleina, trur eg dessverre det hadde vært det sista me såg av hu… Før me sikkert måtte henta hu på ambassaden..
Men de ga seg te slutt.. De så heldigvis nødvendigheten av å få litt mat i skrotten, og litt bestikkelser om snop hjalp og…
Nå trur eg me hadde landa litt, heile gjengen, for det va tilnærma harmonisk stemning i bilen..
I ca 3-4 minutt..
Det nya spørsmålet de hadde utvikla i baksetet va nå..
“E det langt te me e framme.. ? …
Eg holdt på å svara “snart” .. Men tok meg i det, eg trur det ordet va brukt opp for dagen.. Og heilt klart mista heile sin betydning…. Ingenting va snart meir..
Snart va nå ensbetydande med ein halv dag i bilen..
Men Kånå hadde ikkje tenkt det samma… Så hu svara snart, før eg fekk fundert ut ett smart svar, se hadde gitt forsamlingen i baksetet trygghet og ro på at Fatter’en igjen snakka sant…
Egentlig lika greit…
For nå blei all vrede og irritasjon, retta i Kånå sin retnng… Hylekoret sette igang for fullt igjen..
Eg lukka igjen øyrene, sånn se bare me mannfolk kan… Og nøyt utsikten av den flotte naturen rundt meg…
Flat vei, flate ekrer og litt sjø…Sjølsagt flat den og..
Eg kikka på Kånå, men høyrte ingenting.. Hu va i full munnhuggeri med baksetet, eg såg munnen gjekk opp og igjen… Men det einaste eg høyrte va suset fra det halv åpna vinduet og litt musikk fra bilstereoen…
Akkurat det der e ein herlig egenskap, i ny og ne…
Veien ut av denna tilstanden, e ikkje alltid lika herlig… Det smalt i skulderen og ein strøm av smerte skaut fart mot hjernen og ropte ” Froooooode….. ??!!!”
Kånå hadde gitt opp dei diplomatiske forhandlingane med baksetet, og hadde retta oppmerksomheten mot meg.. Så satt i min egen underfundige verden, og nøyt tilværelsen…
Det hadde Kånå og fått med seg, og hu vett at snaraste veien ut der i fra … Det e ett lite sjokk av ett eller aent slag…
Denna gangen ett knyttneveslag i armen, lika nedenfor skulderen…
Hu har og med årenes løp, utvikla egne metodar for å motvirka oss mannfolks egen evne te å stenga ute omverdenen..
Og har for mange år siå, funne ut at verbal tiltale e som å prøva å slå inn ein 10 tomms spiker med ei knappanål… Hardare skyts må te…
Eg kom ut av dvalen, og nå hadde Kånå og slengt seg på hylekoret fra baksetet…
” Kor e denna her butikken ellår byen du snakka om da ? Spurte hu, mildt sagt nåke strengt…
Eg hadde jo ikkje peiling, det va jo første gang eg sette mine bein her og.. Men akkurat som når man vinne på ett skrapelodd, dukka ein Kiwi opp i horisonten…
” Der borte ser du vel… Svara eg med triumf i stemmen…
Kånå blei ikkje imponert, men det blei nå stille.. Både i fra hu og baksetet…
Butikk besøket ska eg ikkje gjenfortella her…. Men for dei se har følgt med ei stund, så vett dåkke kossen ett butikkbesøk med heile sulamitten foregår…
Det va ikkje nåke unntak denna gangen…
Lettare miljøskadd sette me oss i bilen igjen, itte at handlingå va øve… Me suste videre..
Eg hadde sett ett skilt med “Centrum” med ei pil på, rett før me svinga inn på Kiwi’en.. Så eg tok den veien… Eg trudde ikkje at ein McDonalds sko plutselig dukka opp av seg sjøl..
Men ein eller annen form for spisested, va det vel nødt te vær der inne…
Itte litt trasking, fant me ein koselig plass… Middag blei fortært, litt spankulering i gatene utført før me sette oss i bilen og suste mot sumar huset igjen…
Kidsa fekk leka seg litt, før me begynte leggerutinene…
Kånå slokna med Mini’en, mens eg hadde min fylle hyre med dei andre 3… Eldstemann gjekk i hi rimeligt raskt..
Men dei 2 i midten va ein aen utfordring… De sko dela rom, og om det va det smartaste me hadde funne på.. Det e eg usikker på…
Gudhjølpe meg for ein kamp…
Eg sette meg på kjøkken, itte ei stund va det full rulle inne på rommet deiras… Eg rusla inn, men der ligge de se nåken lys og “sove” …
Eg går ut igjen…
Full kviskrestorm inne på rommet, før det eskalere i rabalder igjen…
Eg går inn igjen… Samma synet møte meg, dei 2 håpefulle ligge søtt i sengene å “sove” … Eg rusla tebake te kjøkkenet …
2 minutt ittepå e det full romstering der inne igjen… Og eg skjønne koffår Kånå tok Mini’en og stakk på loftet for å legga han…
Nå storma eg inn, ga klar beskjed om at neste mann se laga lyd måtte sova i bilen… Då komme det fra Litlajentå…
” Åhhh… Pappa… Kan du slutta å komma inn å vekka oss…. Mens hu flira mot meg.. Ett Jack Nicholson flir…
Eg ga opp… Fant ei kalde ei… Gjekk på loftet og sette på ein film… Det e ferie…
Eg slokna i sofaen med den kalda i eine neven, mobilen i den andra… Og våkna av den kalda så nå va blitt lunken, ikkje lå oppi boksen sin meir… Men i fanget mitt…
Bedre beskjed om at nå e det leggetid, kan man ikkje få…
Så eg tuttla meg inn te Kånå og Mini’en og datt om…
Ein dag i Danmark…. Og eg va allerede totalt utslitt av å vær på ferie…
Men det e vel sånn det ska vær… På ferie med Kånå og Flokken..
Eg kjenne ivertfall ikkje te nåke aent…
Følg med videre… Under her, komme litt bildedryss av gårsdagen… Og seinare sikkert ett innlegg om det og…
