Plutselig litt hverdagsidyll – Heilt uventa og fryktelig vanskelig…

 

1m0Yf

 

Hjølpe meg altså.. Snakka om kontrastfulle dagar her i heimen…

Nå har me hatt ett kjør uten like nåken dagar her, og eg stressa rundt så ein gal på jobb idag… For å nå heim te dagens program…

Eldstemann sko på kamp, igjen… Litlajentå sko begynna på barnadans… Og eg såg føre meg at Kånå sjølsagt tok Litlajentå, mens eg blei sittande igjen med resten av kabalen…

Altså, få Eldstemann på kamp, underholda Han i Midten og på toppen av det heila passa på Mini’en…

 

Så når eg parkerte bilen heima spratt eg ut av, i ein heidundrande fart… Spurta inn på badet og spruta nåke vann unda armane, skifta klær fortare enn på lenge og sjekka at håret låg nåkenlunde der det sko…

Og ikkje sto te værs så ein fullblods afrofrisyre…

Bare for å få beskjed av Kånå, mens eg guffla innpå middagen.. Nærmast uten å svelga… At hu tok med seg Litlajentå på barnadans, som eg hadde frykta… Men at hu og leverte Eldstemann på kamp med det samma…

Eg holdt på å setta den halvtygde skinkepaien fast i halsen..

 

” Øhhh… Ka ska eg gjera da…?  Fekk eg sagt, mens skinkepai biten brøyta seg smertefullt ner over i spiserøyret…

” Du får holda fortet her heima du… Svara hu, før hu elegant svingte rundt… Og loffa ut dørå..

 

Ok, tenkte eg for meg sjøl… Tross alt bedre enn igår, kor eg måtte legga alle utenom Eldstemann og absolutt mindre stress enn å gå på kamp med Mini’en og Han i Midten på slep …

Uansett, va jo ikkje nåke aent å gjera nå… Hu va jo gått allerede …

Eg kikka rundt meg…

Mini’en satt djupt konsentrert og såg på ein film på I-pad’en, borte i sofaen … Eg lista meg opp på loftet… Der satt Han i Midten å kosa seg med Lego… Langt inne i sin egen verden han og..

Eg såg ingen grunn te å forstyrra nåken av de, der de satt i kvar sine sysler…

Her va det bare å trø varsomt rundt i huset, så denna uvanlige idyllen ikkje blei brutt…

 

Det e ikkje for ofta man dette borti nåke sånt, her i heimen… Så man må nyta det mens man kan…

Eg laga meg ein kopp kaffi og sette meg med kjøkkenbordet…

Eg kunne forsåvidt ha rydda stuå, men då hadde gjerna Mini’en kommen te seg sjøl igjen…Så eg tok ikkje sjangsen på det… Kunne jo bare sei te Kånå at eg har sprunget itte de i ett sett, fra hu gjekk te hu kom heim igjen…

Uten at det ville virka “unormalt” … Tok samme løysningen når eg kikka på kjøkkenet… Det ville blitt for mye bråk…

 

Så eg satt musestille på kjøkkenet, å kikka i luftå, kun avbrutt av ett toalettbesøk …. Nærmast te Kånå kom heim…

Skrudde av prossesoren og sette hjernen i stand by… Og gjorde … Ingenting..

Då e an sånn bevegelses sensor aktivert… Går nåken forbi så hoppa an ut av dvalemodus og e klar på sekundet…

Men ikkje ei flua føyk forbi, eingang..

Det va egentlig ganske herligt, men dog litt vanskelig og… Men når eg kjenne itte sånn i ittetid, heilt nødvendig…

 

Så for ein gangs skyld så e det skrekkeligen lite å melda om her ifra…

Men eg trur nok at det fort vil endra seg… Ellår eg trur vel ikkje, eg vett…

=D

Edderkoppar, eg og Bodå..

ef-20080703-225919

 

Kånå kom heim igår kveld, med ein superhappy Eldstemann.. De hadde tapt, men han hadde putta 2 i boksen…

Så han for lykkelig te sengs..

Eg endte i “Bodå” … Ikkje bare satt eg å Han i Midten å leka med lego når de kom heim, når han absolutt burde vært i loppekassen..

Men Kånå fekk itte å ha omrymt seg litt, lest seg opp på bloggen..

 

For det fysta…. Så va det ikkje “Sop i hop” me hadde hatt te middag, men gratinerte poteter, stekte grønnsaker og nåke kjøttgreier …

Alle mine forsøk på å forklara at man må ta seg nåken kunstneriske friheter i ny og ne for at teksten ska passa inn, va for døve øyrer… Hjølpe meg..

Joggebukså va definitivt ikkje gammal, og toppen strengt tatt ikkje småsexy…

At eg syns det, telle visst ikkje…

 

Og eg kunne vel for ein gangs skyld, gi ett lite inntrykk av at me va ein “normal” familie…

At eg ikkje ana ka ein “normal” familie e.. Itte å ha levd i detta eg trudde va “normal” familie, i ein god del år nå..

Det va heller ikkje nåke fullgodt argument…

Kånå har heilt klart lest for mange av dei her “perfekte lykkepille familiebloggane”, før hu legge seg..

Me e jo ikkje i nærheten, om me så hadde prøvd knallhardt eingang…

 

Så det va bare å finna soveposen, liggeunderlaget og nøklane te Bodå…

Mens Kånå kosa seg med å lesa Mamma til Michelle, Lykkenermange og VillaPaprika, på sengekanten….

 

Eg låg å telte edderkoppar i bodtaket… Se pilte rundtomkringfallera i spotlighten fra hodelyktå mi…

Grøssss…..

 

Ein perfekt ittemiddag – Ka du trur ?? =D

20160829_195930
Kveldsmat – Kakerester fra helgå…

 

Itte ein travel dag på jobb e det godt å komma heim, og slappa litt av…

Setta seg i sofaen med beinå på puffen, å bare nyta litt harmonisk familieliv…. Flokken leka seg fint på kvar sin kant, eller i sammen… Ingen så flyr i tottane på kvarandre, slåst eller krangla..

Kånå står og kokkelere den flottaste middagen på kjøkkenet, perfekt kledd i ett strøkent antrekk… Mens hu synge på ein eller aen nydelige sang…

Gud…  For ett herligt liv….

 

Sånn kunne ittemiddagen vært… Om det ikkje hadde vært for at Han i Midten fyrte opp Mini’en og Litlajentå inne på rommet våres, og brukte sengå som trampoline… Akkurat i det eg trør inn dørå…

Så det førsta eg måtte gjør, va å skilla galningane inne på rommet…

På kommando fra Kånå så stod og svidde nåke sop i hop på kjøkken… I ei gammal joggebuksa, men forsåvidt småsexy topp… Mens steikjeosen stod rundt hu som ein aura av skogbrann…

 

Eldstemann gjekk å masa om ka tid han sko på kamp… Sjøl om han hadde fått 14 beskjedar om at det va i 6 tiå..

Trioen på rommet va skilt, men for nå og krangla om dei samme lekene … Alle ska alltid ha det den andre har, uansett om de egentlig ikkje har lyst på det…

Og når de enten har nappa det te seg, fått det eller i ett ubevokta øyeblikk sneket det te seg… E det plutselig ikkje så interessant, når den andre finne seg nåke aent…

Då ska de heller ha det…. Gudhjølpe meg…

 

Middagen blir servert og me sette oss rundt bordet, eller ivertfall 1/3 del av oss sitte rundt bordet… Dei resterande 2/3 delane komme som oftast etterhvert…

Og når dei som kom etterhvert begynne å eta, går gjerna dei så satt fra før.. Uten å ha fått landlov…

Dei så nettopp kom blir plutselig mette, meir eller mindre uten å ha rørt maten… Og slår følge med dei så nettopp gjekk…

Igjen sitte eg og Kånå… Håpløst…

 

Plutselig e det full fyr på rommet våras igjen .. Ut å rydda trampolinen … Nok ein gang…

Eg får akkurat laga meg ein kopp kaffi, når Han i Midten trør på foten te Litlajentå.. Ved ett “uhell”…

Eg blir nødt te å forklara at når man gjør nåke ved ett uhell, så stoppe man opp og seie unnskyld… Og springe ikkje så ein flodhest midt i løpetiå, opp på rommet og gjemme seg …

Då blir det ett lite troverdigt “uhell” … Han e til dels enige, men meina an va såvidt borti Litlajentå..

 

Litlajentå, så sjølsagt har øvedramatisert… Kikka på meg når eg komme ner, og seie…

” Du ga an vel klar beskjed nå !!?… Meir kommandere hu, enn spør…

Mens hu har ett flir om kjeften… Det makalause Jack Nicholson fliret… Her har man heilt klart blitt lurt trill rundt igjen… The Queen of Manipulasjon, strikes again…

Den dårlige samvittigheten for han på loftet slår inn… Ufff…

 

Mini’en har imellom tidå bygd togbane… Fra rommet sitt og nesten ut i stuå…

Den formanande talen i forrige uka, om at lekene ska vær på rommet hans e tydligvis glemt…

Jaja… Han e nå ivertfall stille…

 

20160829_201337

 

Eldstemann lura på ka tid han ska på kamp… Får beskjed om å gå å kle seg… Litlajentå klikka når hu forstår at hu ikkje ska få vær med Mammå på kamp…

Han i Midten ete den kalde middagen sin… Mini’en og…

Kånå og Eldstemann går, mens eg leita itte ting å bestikka ei sønderknust Litlajenta…

” Maaaaaammaaaa…. Kauka hu, som om det va siste gangen hu såg na…

 

Igjen e det ett lite øyeblikk av ro… Eg, Litlajentå og Mini’en laga ei tøy ugla av ett sett me fant i skapet…

Han i Midten vil se film… Då ska sjølsagt alle se film…. 3 forskjelige filmar…

Problematikken blir løyst med ein film på I-pad’en, Mini’en ser i stuå.. Mens Han i Midten slår seg te ro på loftet…

Og eg må varma kaffien i microen, for tredje gang…

 

Mens eg sitte i sofaen med ein kaffi så smaka popcorn, har Litlajentå og Mini’en funnet seg restekaka fra bursdagen, te kvelds… Jippi…

Eg har heilt klart hatt eit “hjernen er alene” øyeblikk…

Han i Midten har fortsatt byggingå av togbanen… Han får god hjelp av dei to andre… Så har fortært “kveldsmaten” …

20160829_202932

Tjera vena meg…

 

Ein umiskjennelige snek har parfymert stuå, Mini’en har fullt opp bleiå.. Så eg og han tar oss ein tur på badet, kloakken blir rensa og pyjamasen komme på…

Ett lite tannpuss og litt nattasang, så e nr 1 i seng… Puuh…

Just 2 to go…

Og eg angra så ein småflau hund, så slapp ein gysar midt i sitt eget fjes… På at eg sa te Kånå at bare gå på kamp med Eldstemann du…

Ska ta kvelden her heima eg…

 

Men, sånn uansett… Hadde eg fått valgt mellom det førsta avsnittet, eller resten av den reelle ittemiddagen.. Beskrevet i dei 13 neste avsnittene…

Hadde eg valgt den reelle versjonen anytime  … uten ett snev av tvil…

 

For kim vil vel leva ett kjedeligt A4 liv, uten “Action i Heimen” …  ??

Ikkje hadde det blitt nåke særs spennande Blogg av det heller… Vil eg tru..

 

Og akkurat Facebook sider, Blogger og Instagram kontoer, av det “perfekte” familie livet…

Dei finnes det 100 av på dusinet…

 

Då e det bedre at det e så det e…

Ett fullkomment familie hverdagskaos, satt noenlunde i system… Og levd te det fulle…

Tjooohei… =D

Eg, Svigerfar og dei Blå boksane….

descubre-la-cala-mesquida
Cala Mesquida, Mallorca… Og Blå San Miguel bokser… =D

 

Då va ei bursdagsbonaza helg over, og eg å Kånå har inntatt vertikal hvileposisjon på sofaen.. Meir eller mindre utmattet..

Selskap her heima på fredag og lørdag.. Så i selskap sjå søster te Kånå idag..

Men nå e me heldigvis over den versta bursdagskneikå for i år..

 

Eg la forresten fram ett forslag for Kånå her før helgå, om ikkje me bare sko kjøra ett selskap for heile sulamitten på ein gang…

Ett heidundrande selskap kor me feirte heile gjengen…

Ein dag med totalt kaos, men så hadde me vært ferdig me det… Men hu va ikkje heilt enige… For all del, hu tente på ideen hu og, men va usikker på om Flokken ville akseptera å dela dag med dei andre…

Og eg såg jo den… Og sånn bloggmessigt ville det ikkje vært så smart heller.. Bursdager e jo som ei snopeskål og, for inspirasjonen…

 

Idag f.eks itte tidenes sløvedag i sofaen, før me kjørte i selskap.. Blei det mye lått og løye med bordet….

Eg passa på å ha minst ein mann imellom meg å Tantå te Kånå, itte eg posta ett “flott” bilde av na her tidligare… Kor hu har lovt meg hevn når eg minst venta det…

Om eg syns iltre Kåner va skummelt, sko eg bare vita at småsinte Tanter va barnamat i forhold… Så då e det best å ta sine forhåndsregler.. Sjøl om eg trur hu syns det e litt stas og… ;D

 

Svigerfar va i storslag og drog sjølsagt ein historie om når me va på Mallorca sammen, og eg gjekk på ein liten “spansk” smell…

Eg hadde forsåvidt lasta ner ett sånt spansk kurs på ei usb-brikka, så eg høyrte på i lastebilen før me sko reisa… Men hadde forsåvidt ikkje følgt så godt med…

Egentlig litt vanskelig å få te i ein distribusjons bil og, kor man hoppe inn og ut av bilen heile dagen…

Men litt hadde eg fått med meg..

 

Så mens Kånå og Svigermor for ut på ett shopping maraton, booka eg og svigerfar ett bord på ein pub…

Detta va før me fekk småfolk sammen, eg og Kånå…

Svigerfar hadde jo fått med seg min iver itte å snakka spansk, men va vel ikkje imponert øve mitt repertoar… Så han anbefalte å ikkje gjør så mye ut av det…

Sjølsagt høyrte eg på ka han sa… Så når servitøren kom bestillte eg 2 store øl…

“Dos grande cervezas, por favour… Sa eg, sjølsikkert på klingande spansk…

“Ah… si, si senor… Svara karen, og snudde tvert om…

Men, når han kom tebake med ølå, sette han igang med ein tirade på spansk te meg…

 

Tjera vena meg…

 

Eg satt jo der så ein tosk, og forstod ikkje ett kvekk… Mens Svigerfar humra og lo, så bordet rista…

Servitøren hadde visst spurt kor i Spania eg va fra, for han kjente ikkje heilt igjen dialekten…

” Øhhh… English please.. Va det einaste eg fekk stottra fram…

Så lærte eg meg ei leksa den gangen og… Mens Svigerfar elska å dra den historien fram, såframt han får ein sjangs…

 

Men for all del… Det går jo te fordel meg og, av og te… For på samme turen fekk eg og Svigerfar for oss, at me sko prøva så mange øltypar me kunne…

Så den eine dagen, kor Svigers hadde vært litt før oss ner på strandå…

Og me kom tuslande i mot de nere på strandå, så holde an opp ein blå boks…

” Dei her har me ikkje prøvd Frode… Seie an te meg..

” Kjøpte ein sixpack te oss eg… Blå San Miguel… Fortsatte han…

 

Eg såg ikkje at det stod San Miguel på de, for den sidå han holdt mot meg… Den lyste det bare to tall opp… Nesten øve heile boksen …

0,0 % ….. Stod det…

Svigerfar hadde kjøpt ein sixpack med alkoholfri øl te oss….

Legendarisk vettu…

Eg sko hatt vet nok te å tatt bilde av ansiktet hans, når det gjekk opp for han og… Ubetaleligt…. Men de va goe dei blå boksane og… Me måtte jo drikka de opp…

Så eg pleie å svara med den… Når han drar den med spansken på meg… Eg e ikkje vanskelige eg… ;D .. Me har jo ikkje meir løye, enn me laga sjøl…

 

Jaja… Nå kjenne eg det får bli nok for ikveld… Loppekassen kaller, augalokkå e tunge og kropp og sjel utslitt…

Så god natt, Folkens… ;D

De Aller Beste – Fra Boden…

Bestof

 

Dei aller beste og mest leste – Fra Jeg Gikk Bare i Boden en Tur…

I noenlunde heilt tilfeldig rekkefølge..

Ein liten kavalkade, på ein måte..

=D

 

http://www.fattern.no/2016/05/28/38/

Dagen då livet blei snudd opp ner….

Ett av dei aller mest leste innleggene av alle… Fra oppstarten te nå… Og e ein liten beretning om kossen livet tok ein bråvending, den dagen Mini’en kom te verden…

http://www.fattern.no/2016/05/28/pedagogisk-korrekt-ett-uoppnaelig-luftslott-i-himmelen/

Pedagogisk korrekt – Ett uoppnåelig luftslott i himmelen….

Denna kom ein morgen eg satt og rydda i nåken esker, og fant ei bok Kånå hadde gitt meg… Om barnepedagogikk og lignande… Og rett og slett syntes at den liksom ikkje passa heilt for oss… Liksom..

http://www.fattern.no/2016/05/28/jesus-feis-og/

Jesus Feis Og….

Dei to minste kom heim fra barnehagen, ein barnehage så hadde begynt med “smart mat” .. Sunt og godt… Men alle gode ting, har en bakside… Mildt sagt..

http://www.fattern.no/2016/05/28/turboen-pa-sparkesykkel-hjeeeelp/

Turbo’en på sparkesykkel…

Her blei eg lurt trill rundt, av Kånå og Litlajentå… Heilt sikkert fullt fortjent… =D

http://www.fattern.no/2016/06/28/you-missed-a-spot/

You Missed a Spot…

Årsaken te at det forsåvidt har blitt ein Blogg ut av det.. Og meir eller mindre den første anektdoten fra vår livlige hverdag.. =D

http://www.fattern.no/2016/07/27/svoger-svigerfar-beromta-gulrotkaka/

Svoger min. Svigerfar og den Berømta Gulrotkakå….

Kånå sin favoritt rett og slett… Sikkert fordi det for ein gangs skyld ikkje gjekk på hennas bekostning.. Men bror hennas… =D

http://www.fattern.no/2016/08/08/ei-heimreisa-beste-gikk-boden-stil-and-then-some/

Denna tok rett og slett heilt av… Fra ein heisatur av en ferjetur med Fjordline, heim fra Danmark…

http://www.fattern.no/2016/05/28/hytteturen/

Hytteturen…

Igjen ein av dei aller mest leste … Fra første gang me lånte søster mi si hytta, og før Mini’en kom te verden…

http://www.fattern.no/2016/05/28/45/

The Story…

Ett innlegg så blei laga fordi me i godt lag hos svoger og svigerinne, fant ut eg ikkje hadde nåke Om Oss innlegg…

http://www.fattern.no/2016/06/29/bedre-tider-ma-alltid-hap/

Bedre tider ? – Man må alltid ha ett håp…

Egentlig bare litt om kossen hverdagen foregår… Hos ein “Massebarns familie” …

http://www.fattern.no/2016/07/17/utedassen/

Utedassen…

Ein forretnings ide blir til… =D

 

Lørdags morgen, Mini’en og meg….

20160827_080740

Det e lørdags morgen…  Eg, Mini’en har funnet våre respektive plasser i sofaen…Litlajentå svinsa rundtomkringfallera i stuå, så som hu gjør om morgenen…

Og ubemerka klara hu stort sett å gjør ei nyrydda stua fra kvelden før, om te ett rotehus uten like… Det e nesten så hu lista seg rundt med dukketingå sine, dandere teppene utøve golvet og sprer ting utover… Uten å gjør så mye ut av det…

Og plutseligt, kan man ikkje sjå golvet igjen, pga av all stasjet hu har plassert ut…

Men idag rydde hu faktiskt…

 

For Litlajentå ska feira jentebursdag idag, så då måtte det jo vara presentabelt her… Til og med Kånå har stått opp….!!

Eg trudde ikkje mine egne auger, når hu tusla øve gangen og inn på badet… Og ikkje returnerte te loppekasså, itte endt toalettbesøk… Men for rett på kjøkken for å laga muffins…

Eg å Mini’en bare kikka på kvarandre…

20160827_080742

Wtf… Liksom…

Kånå oppe før klokkå 9 i helgå… E det løye me sette opp nåken småforfjamsa fjes da.. Eg og Mini’en…

Hu pleie jo å nyta skjønnhetssøvnen te langt over 10…

Her gjekk tydligvis “Cowboyfrokosten” våras i dass… Ingen chips te frokost idag, nei… Grovt brød med leverpostei, brunost ellår prim istedet..

Jaja, man skal få ein dag imårå, sang ein vis mann ein gang…

 

Ellers hadde me guttabursdag igår, for Eldstemann og kompisane hans.. Men det trudde eg ikkje sko bli så gale, de e jo så store dei, så de klara jo å oppføra seg…

Men det va verre med Litlajentå og Mini’en…

Han i Midten va reist på ferie te Mormor og Besse, itte streng beskjed fra Eldstemann… Dei 2 og Kånå hadde vært ein tur på Amanda Senteret, kor Han i Midten ikkje hadde fått viljen sin…

Og gått heilt i “Kalle Krakil” modus…

Eldstemann ga klar beskjed om at detta va siste gang han gjekk på kjøpesenter med bror sin… Han va rett og slett dritflau…

Så han måtte vekk igår… Men det hadde han lyst te sjøl og, ville sova der te søndag han…

Eg å Kånå kryssa fingrane for at han får lov…. 😉

 

Men Litlajentå og Mini’en fornekta seg ikkje igår… Litlajentå sikkert nåke småsjalu fordi det fortsatt va ein dag te hennas selskap…  Og Mini’en litt nysgjerrig på alle gutane der oppe…

For de feira i loftsstuå…

Og Litlajentå føyk opp og ner sammen med Mini’en, i ett forrykanda tempo… Det gjekk greit i begynnelsen, men når Jon Blund begynte å melda sin ankomst, begynte det å gå øve i irritering og lignande der oppe..

Så då bar det lukst i loppekasså med hu, Mini’en likeså… Hu gleda seg sikkert så masse te idag… At hu klarte ikkje å styra seg…

Tårer og latter veksla om kvarandre… Før hu slokna så ein stein…

 

Eg har planlagt å klippa plenen idag… Thats it… Jaja, eg må vel hjelpa te litt her heima og…

Men det e enkelt… Det e bare å følga ordre og gå minst muligt i veien…

Så pleie det å ordna seg… Og hvis ikkje………

 

Så blir det vel ….  Ein liten tur i Boden …..  Kanskje..

=D

Mini’en Hos Tannlegen – Og litt te…

FB_IMG_1472203582104

Idag har Mini’en vært hos Tannlegen… Kånå hadde grua seg litt te detta, då tidligare erfaringer med dei andre i Flokken, ikkje akkurat har gått knirkefritt…

Litlajentå drog det vel lengst, når Kånå endte opp i stolen sammen med na..

Hu gjekk ikkje opp i den skumle stolen før Kånå blei med.. Dei to eldste har vel gått noenlunde greit, men de har vel ikkje akkurat “gleda” seg …

 

Men det har Mini’en gjort… Han har gått og øvd i fleire dagar på ka han sko gjør hos Tannlegen…

Nemlig gapa…

Gapa så høgt han kan… Men først, når me fortalte at an sko te Tannlegen, trur eg han forveksla det med legen.. For når me spurte ka han sko gjør hos Tannlegen, så pusta han hardt inn og ut…Mens an geipa tunga…

Sikkert fordi me har vært så mange ganger inne å sjekka astmaen hans…

 

Men alle dystre spådommer blei gjort te skamme, i det han entra dørå inn te Tannlegen…

Tannlegen hadde nærmast ikkje spurt om han va klar, før han gapa opp… 3 meter fra tannlegestolen…

Mini’en va klar.. Klar så ett egg….

Det va det ingen som helst tvil om… Nåke mamma i stolen sko ikkje han ha…

“Ed e store dutt… Sa han, eplekjekt…

Så hu blei forvist bort i ett hjørna sammen med Litlajentå.. Så satt med store auger og betrakta den fryktlause karen..

 

Han klatra opp i stolen, sette seg fint te rette og gapa opp…  Tannlegen, så normalt tar det roligt og forsiktigt og pleie å forklara litt om ka de ska gjør, fant ut at her va det bare å kjøra på…

Denna karen trengte tydligvis ikkje nåke motivering ellår forklaring på ka så sko skje, han gjekk inn i oppgavå på eit overbevisande vis…

I motsetning te ka Fatter’n hans hadde gjort.. Heilt klart..

Til og med Tannlegen va imponert øve den øvebevisande forestillingen Mini’en varta opp med… Og va rimelig rause med komplimentene te pjokken, så satt se ett lys i stolen…

 

Hu sko sett an heima, hadde Kånå tenkt… Mens Mini’en sjarmerte Tannlegen i senk… Då hadde hu gjerna ikkje vært lika imponert øve sjarmøren…

Når han “klatra” opp trappå f.eks…. Og henge dinglande nesten på toppen… På undersiå… Ellår e på “kakeslang” øverst i kjøkkenskapet ståande på ein vaklande kakeboks, oppå kjøkkenbenken…

Og ivertfall ikkje når han sitte ved siå av deg i sengå, klokkå 05:30 å masa itte i-pad’en… Ellår e-Pad’en, så han seie…

 

Det e merkeligt det, egentlig… Kor “snille” ungar me har… Hos Tannlegen, på besøk hos andre uten oss foreldre ellår når de har vært på ferie hos Besteforeldre…

Han i Midten f.eks, så forsåvidt fungere som katalysator, akselerator og oppviglar på dei andre i Flokken…

Han får dei mest utrolige skussmål fra besteforeldre, gjerne itte ei heile helg på besøk aleina … Eksemplarisk oppførsel, står det gjerna på Diplomet…

Bare for å fyra opp stemningen itte 50m, når me har kjørt og e på vei heim…

Heldigvis har de fått sett de i aksjon heima hos oss, våre foreldre… For ei stund trur eg ikkje de heilt trudde på oss, at de kunne ta sånn av…

Men de kan det… I høyeste grad..

 

Alikavel, klara de å styra seg så lenge ikkje me e i nærheten… Men i det sekundet de kjenne snerten av meg eller Kånå, så sette som oftast ragnarokk igang…

Då kan dei to så har lekt så fint sammen heile dagen, plutselig bli bitre fiender… Og e uenige i alt….

Men eg trur det e ein sånn egen uskreven regel i barneverdenen….

Man e snille og greie så lenge man har Mamma og Pappa fri, for så og slippa ut alt innestengt vrede på sine skaperar med ei gang de e innen rekkevidde…

Løye det der… Ellår e det det? … =D

 

Eldstemann og Mini’en va forsåvidt på ferie hos mine foreldre her ei helg, kor de satt ute og huska på kvar si føysa..

Når Eldstemann uten å få med seg at Farmor har kommen ut, seie te Mini’en…

” Nå har me det herligt vel, ikkje sant Maxi ?? … Roligt og fredeligt…

“Ja… Joligt å fedeligt… Svara Mini’en…

Mor mi måtte bare snu i dørå og lista seg inn te “Bessen” og fortella om dei to så satt ute å føysa og kosa seg i fred og ro… Uten den andre halvparten av Flokken…

 

Det e godt dei og kan finna litt harmoni i hverdagen, innimellom… For her heima e det ikkje akkurat “hyllevare”…

Men akkurat den helgå va Litlajentå og Han i Midten, så va heima her med oss.. Faktiskt ganske så eksemplariske, og…

 

Men det e ingen garanti for det … Neste gang me dele de opp… Det e som å vinna i Bingo… Nåken ganger slår det te, andre ganger ikkje..

Men me har glimt av fullkommen harmoni me og, av og te…

Men de passa på at me ikkje blir vant med det…

 

Ha ei flott helg, folkens… =D

Tusen, Tusen Hjertelig Takk … =D

2015-06-10 18.08.05-2
Ett bilde så i høyeste grad, gjenspeile Meg, Kånå og Flokken… Og vårt liv =D

 

Det har gått 10 månader siden eg logga meg inn på Blogg.no, og laga ein blogg…

Jeg Gikk Bare i Boden en Tur….

Eg tenkte ikkje så mye meir øve det den gangen, enn at eg sko samla alle dei utallige Facebook statusane mine på ein plass…

Faktiskt så gjekk det 3 uker fra eg laga an, te eg turte å posta nåke der inne… Eg fekk litt angst øve ka eg hadde gjort, itte eg trykka enter siste gangen… Det va rettt og slett litt skummelt..

 

Kånå fant ikkje ut at eg hadde starta Blogg, før 3 dagar itte eg publiserte dei første innleggene… Eg gidda ikkje høyra på hennas skadefryd om det hadde vært ett totalt mislykka prosjekt…

Då va det bedre og bare sletta heila greiå, før hu fant ut nåke…

Men sånn sko det jo ikkje gå…

Det tok jo heilt av… 200 leserar, 300 leserar og det bare auka på.. Plutselig ringte Kånå meg på jobb og lurte på om eg hadde starta Blogg…

Igjen ett sånn spørsmål så hu visste svaret på sjøl… Hu va ikkje heilt fornøyd i starten…

Men det gjekk seg te… Hu e såpassa oppegåande hu og, at hu klara å sjå humoren i det… Stort sett…   😉

Gjør hu det ikkje, blir det nåken dagar i Bodå…

 

Så begynte familie og arbeidskollegaer å få det med seg… Og eg fekk meg ett kallenavn for første gang i mitt liv… Frode Elise…

Gjerna ikkje akkurat det mest fengande…

Men alikavel så kan man jo ikkje aent enn ta det så ett kompliment… Hu e jo tross Norges “mektigaste” kvinne… Og Blogg verdens ubestritte Bloggdronning… Hu de sikta te… Sophie Elise.

 

Kånå blei til og med litt engasjert og meinte eg burde ha ei Facebook sida te bloggen… Alle andre hadde jo det…

Så då gjorde eg det… Nåke mål om kor mangen eg trudde så ville følga sidå, hadde eg ikkje… Kanskje ett par hundre… Då hadde eg vært storfornøyd…

Nå, 8 månader itte sidå blei oppretta, telle man ca 2730 følgerar…

Det e jo heilt totalt sprøtt… Det har gått så fort at eg har nesten ikkje ord…

 

Me har fått omtale i Sveio-Bladet, for all del… Bare ei litå Lokal nettavis… Men alikavel sinnsykt kult… Syns eg ivertfall…. Kånå va mindre happy når hu fekk beskjed om at me fekk besøk av ein kar fra Sveio-Bladet…

Det der fekk eg bare ta meg av sjøl… Hu sko ikkje ha ett spøtt med det å gjør..

Men når han kom her for hu nå å svinsa i nærheten, og hadde litt lyst på oppmerksomhet hu og…

Hu lika det litt og vett du, sjøl om hu ikkje vil innrømma det…

 

Men ka ska man sei… Når nåke tar ein sånn vending så detta, meir eller mindre totalt uventa…

Man må jo bare ta det te seg og innsjå at ein eller aen plass, så har man truffet ett eller aent så folk lika… Gjerna det at det e så folkeligt og gjenkjennbart.. Og absolutt ikkje nåke “sjå kor flott me har det” blogg…

Heller stikk motsatt nesten…

Det e egentlig stort sett skreven, sånn se det e… Ett hverdagsliv skildra uten filter og med ein god dose galgenhumor og sjølironi…

Stort sett skreven på impuls… Det skjer ett eller annet, så utløyse ein trang te å få det ner på “papir” og ut av hovudet… Ja, litt sjølterapi… På ein måte…

 

Eg klara ikkje å planlegga innlegg… Sånn så mange skrive i sånne Bloggtips… Ha alltid 3-4 innlegg klar, i tilfelle skrive tørke… Eg burde gjerna bli flinkare te det.. Men akkurat det e ikkje lett…

Også ska man ha tid te det og…

Men eg trur gjerna det e ein av styrken te bloggen og… At det som oftast e skreven på impuls… Og e så “ærligt” så det kan bli… Sjølsagt nåke øvedrevet her og der… For å setta ting på spissen…

 

Men den viktigaste drivkraften e gjerna at det e gøy… Eg likar detta… Å storkosa meg med tebakemeldingane fra dåkke leserar… Nåken ganger mange, andre ganger mindre..

Det e over 2730 følgerar på Facebook sidå, men eg har ennå ikkje klart å få dåkke alle engasjert, på ein gang… Men det ska vel litt te, for å klara det, da… =D

Men det inspirere ivertfall te å fortsetta, det e ivertfall heilt sikkert…

 

Så igjen vil eg rett og slett bare takka alle dåkke leserar,

så stikke innom på bloggen ellår Facebook siden…

Lese og kommentere …

Dele videre og tipsa andre….

Tusen, Tusen hjertelig takk =D 

Kånå vs Havfruer …

trailer2

 

Fekk kjeft av Kånå idag itte eg kom heim fra jobb… Me satt i sofaen og snakka litt, mens Litlajentå kikka på Mako Mermaids

Ellår det vil sei eg kikka “bittelitt” på eg og… Før Kånå sette seg ner..

Men me satt nå der og prata… Kånå satt å fortalte om ett eller aent og eg svarte..

Plutseligt hadde eg tydligvis svart feil…

 

For hu satt bare der i sofaen med ett glimt i auga… Og kikka olmt på meg…

” Du følge jo ikkje med på ka eg seie du… Seie hu, irritert..

” Joooo…. Eg jør det…

” Ja … Ka va det me snakka om da..?

” Øhh….

 

Eg blei plutseligt svar skyldig… Og Kånå raste ut på kjøkkenet, mildt irritert…

 

Men helsikke man… Hu eina havfruå hadde forheksa ein gutt, og nå va han blitt heilt besatt av hu andra havfruå…

Og akkurat når Kånå begynte på avhandlingå si, va de mitt inne i ett spennande forsøk på å oppheva forhekselsen…

Det va faktisk ganske … Ehhh… Det va rett og slett… Ja, det va…. Øhh…

 

Forbaska greier altså… Har eg blitt heilt blogg skada nå..??

Hekta på Havfrue serien te Litlajentå, på Netflix

=D =D =D

Skolestart, Matboksar og Stretchlaken

3702_2

 

Det har vært skolestart for halvparten av Flokken, og alt det så følge med det.. Klargjøring av klær, skolesekkar og gymbag …

Og inne på ei sånn foreldre gruppa på Facebook, så la ei smart mor inn ett tips.. Om at nå va gjerna tiå for å ta matboksen fra før sumaren, ut av skolesekken.

Den så gjerna hadde feriert nere i sekken heile sumaren, og skikkelig fått godgjort seg…

 

Men det hadde Kånå kontroll på.. Men ein halvsvett gymbag med ett nåke fuktigt håndkle…

Så har brukt sumaren på å formera seg..

Det vil eg sei e minst lika gale så ein matboks, så nesten går ut av sekken på egen hånd..  Om ikkje hundre ganger verre…

Hadde det vært krigstid og eg hadde vært i motstandsbevegelsen… Hadde det vært ett perfekt våpen for å svimeslå fienden, uten å bruka dødelige midler… Mildt sagt..

Kånå lurte ivertfall på koffår eg låg på vaskerommet å sov… Itte å ha gått på ein smell når eg åpna ein bag, se låg fint dandert inne i ett hjørna…

 

Men det e andre ting så følge med skolestart og… F.eks legging av bokbind på bøker, så meir eller mindre har vært mitt faste bidrag i ein ellers travel hverdag før og itte skolestart..

Eg har forsåvidt gått å gleda meg litt te akkurat detta oppdraget, då akkurat det e ein ting eg e i øvekant flink te…

Og se Kånå ikkje har tålmodighet te, i det heila tatt…

 

Så når kvelden kom og Kånå begynte å finna fram sakene, rydda eg plass i kalenderen og gjorde meg klar…

” Bare slapp av du Frode, eg ska gjør det eg… Seie plutseligt Kånå…

Eg gjekk nesten rett i bakken igjen… Ka i alle dager, ska hu så hata detta så pesten.. Gjør det sjøl??

Eg ska ikkje lyga, men eg blei nesten litt snurten… Nå ska hu jaggu meg ta fra meg gleden eg har med detta og…

Mitt årlige bidrag te klargjøring av skolesaker, overtatt av hu se spurte oss kossen me sko klart oss uten hu, dagen før skolestart…

 

Kor eg egentlig tenkte for meg sjøl, mens hu hoverande stod foran 2 skolesekkar, 2 rader med nyvaska første skoledag klær og 2 par nye sko…

At nå svarte du egentlig på ditt eget spørsmål, heilt av deg sjøl…

For uten hu hadde ikkje detta vært ein problemstilling… Uten hu hadde eg vel vært godt planta ner i ein lenestol i ungkarsredet mitt, med beinå høgt… Og glodd på ein film mens eg spiste chips te kveldsmat, fra ei skål se kvilte oppå ein svulmande ølmage…

Når skolestart meldte seg…

Ikkje at det hadde vært nåke bedre enn livet eg har nå… For all del.. Men det e jo greit de gjerna forstår at de ikkje e uunværlige, dei her Kånene…

Men eg sa det ikkje… Eg har det jo godt, egentlig…

 

Men nå hadde hu altså bestemt seg for å ta denna jobben fra meg … Ein heil kveld med koselig bokbinderi, djup konsentrering og millimeters presisjons arbeid for å få det heilt perfekt…

Rett og slett kuppa foran augene på meg…

Jaja, tenkte eg for meg sjøl, mens eg slukøra sette meg i sofaen igjen og fant fram House og Cards på Netflix’en…

Ikkje kom å spør meg om hjelp ivertfall, når du sitte der og knota å ikkje får det te.. Har du sagt du ska gjør det sjøl, får du jaggu meg ordna opp sjøl….

Og såg føre meg scenarioet når hu innsåg at all feilklippingå, hadde medført at nå va det ikkje nok bokbind igjen…

Mens eg flira litt for meg sjøl… Sjølvaste Jack Nicholson fliret….

Det ein kunstart det der, å ha bokbind på bøker… Tenk..

 

Men akkurat når eg hadde sunket inn i universet te Frank Underwood & Co, sprette Kånå te værs…

Rett foran Tv’en…

Med armane triumferande øve hovudet…

” FEEERDIG .. Kvine hu te….

Herreguuud… Milten sprakk, hjarta passerte adamseple og eg skreik te så ei jomfru i nød ….

 

Ikkje siå eg satt på kino og såg ein skrekkfilm se skremte livskiten ut av meg… Har eg spruttet te værs, såpassa skremt at nå trur eg jaggu meg eg må på badet å skifta undertøy…

Det va omtrent så i samme filmen, kor man i ett forskrekkande tempo, hoppa te anna kvart minutt…

Men kor plutselig trur at nå får man ett lite pusterom…

Fordi i filmen e det plutselig morgen, all skummel musikk har stillna… Og man slippe skuldrene litt ner…

For ka kan vær skummelt når kamera sveipe øve asfalten, og øve på plenen foran huset alt det skumla har foregått i ..

Bare for å spretta himmelhøgt te værs i kinostolen… Når vanningsannlegget te plenen sprette opp…

Peeeetiiiissjjjj…..

 

Sånn va detta og… Her har eg allerede gått på ett nederlag, men innfunnet meg med det og tatt følgene..

Og sitte totalt avslappa og ska te og nyta ein kveld i ro og fred… Mens Kånå styra på nåken timar med deia bøkene..

Så skremme hu livskiten av meg itte bare 10 minutt… Og påstår at hu e ferdig…

 

Gudhjølpe meg..

 

Eg får svelgt hjarta ner fra halsen igjen og forsikra meg om at det e trygt å reisa seg opp…

Ingen våt flekk på joggebukså…

Og konstantere at ved siden av Kånå, står 2 svære rader med perfekt innbunden bøker…

Ka i helsikke…????

Detta går ikkje an… Den haugen der, burde minst sysselsatt na i minst ett par timar… Om hu hadde kunna det…

 

Eg trur ikkje mine egne auger…

Før Kånå med latterkrampå langt ner i knærnå igjen… Hikstande av latter av det utskremte og forfjamsa uttrykket i ansiktet mitt…

Åpna ei bok og vise meg årsaken te sitt triumferande hopp…

Alle bøkene har fått stretchlaken på seg…

Svigermor har handla inn ett slags nymotens bokbind, man bare kler på bokå… Akkurat så ett stretchlaken på madrasså..

Tjera vena meg… Det e jo juks…??

 

Men eg kan ikkje aent enn le litt eg og… Før hu spør om eg ikkje kan hjelpa na me dei siste bøkene…

Dei se har mjuke perm….

Og alle vett jo at å ta ett stretchlaken bare på overmadrasså, det e heilt håpløst.. Då blir det ingenting anna enn ett einaste rot…

 

Men har man sagt A, så får man sei B …

Så eg sette meg ner i sofaen igjen, og trykka pause knappen av…

Og rakk minst 2 episodar te av House of Cards, før Kånå nåkenlunde va ferdig med dei 2-3 siste bøkene….

 

Stretchlaken bokbind… Jaja… Nå har eg sett det og…

 

????????????