Biltur i Danmark, Flokken og Oss – Jakten på Servicekontoret…

Dansommer

Innlegg i samarbeid med Dansommer og Jernia Aksdal

 

20160730_125129
Igjen ett forsøk på å samla Flokken for ett bilde, men det blei som mot normalt… =D

 

Me va kommen forbi Ålborg, itte ein heilt nødvendig Pitstop på ein rasteplass utenfor Ålborg.. Og nå suste me avgårde på motorvegen i godt driv..

Me va rett og slett kommen i seget… Se far min alltid sa i gamle dagar…

 

Eg huska ein biltur me hadde i dei gode gamle dagar, når ferie blei utført i bil kvar sumar… Sydenturar va for direktørar og kongefamilien..

Eg trur me sko te Stavern eller nåke lignande…

Midt oppå fjellet måtte bror min tissa… Men det va heilt uaktuelt, for far min sa me va kommen i seget… Kunne ikkje stoppa då… Han fekk utdelt ei tom brusflaska og beskjed om å tømma tanken der…

Problemet va vistnok at det tok omtrent 25 minutt, for å komma i seget med den bilen me hadde den gangen…. Ein mørkerød 77-78 modell Peugot 505 med 7 seter og gir på rattet …

Så far min tok ingen sjangser… Bror min holdt seg te me stod på toppen av ein kilometer lang nerøvebakke…

Mor mi meinte at me glatt va kommen i seget igjen, før me traff bunnen av bakken…

 

Jaja… Me va i seget på motorvegen i Danmark, så historie får vær historie.. Me skreiv ny historie itte kvart se milå gjekk…

Og gud hjelpe meg for ein historie det blir…

Vårt vidunder av ein bil, har ikkje sånn nymotens navigasjons utstyr så mange flotte moderne bilar har .. Men me har jo sånne smart telefonar begge to… Så planen va å ty te dei…

Kor smart det va, ska eg ikkje sei… Men me havna nå av motorvegen nåken mil før Århus og inn på nåke se i starten minna om norsk 2 felts motorveg… Det varte bare i ett kvarter…

Tidspunktet for ankomst blei stadigt flytta seinare ut på dagen, og vegen blei smalare og smalare… Tyske bobilar blei bytta ut med danske traktorar, se va umulige å komma forbi…

De tok jo heile vegen…

 

Flokken begynte å våkna te liv, ein itte ein… Man sko jo trudd at de va utsovne og blide nå… Men der tok me kraftigt feil, de begynte heilt klart å bli leie av å sitta innestengt i ein bil…

På jakt itte Servicekontoret te Dansommer

Litlajentå va den se først meldte sin aukande misnøye med tilværelsen… Hu fekk kjapt Mini’en med seg på laget… Han gjentok kvar einaste kommentar fra Litlajentå, dobbelt så høgt…

Snart hadde me ett hylekor av uante dimensjonar, bak i vidunderet våras…

Gud, kor herligt… Sjøl den flotte Dab Adapteren eg fekk av Morten, på Jernia Aksdal måtte gi opp å overdøyva konserten fra ulvaflokken i baksetene… Eg sko heilt klart ha valgt den Tiny C5’en med mye bedre lyd, enn Tiny C3 se eg valgte ..

An har 3 ungar han Morten på Jernia Aksdal og, så han snakka vel av erfaring…

 

Jernia Aksdal

 

Me såg oss nødt te å finna ein dugande Pitstop plass, men dei fantes ikkje akkurat rundt kvar ein sving her i Danmark… Kor den fantastiske Google map  sin navigering hadde sendt oss…

Ikkje va det svingar heller, forsåvidt…

Så kossen med sko finna ein rasteplass rundt ein sving, det lurte eg lenge på… Så, va det plutseligt ein by i enden av ei lang sletta.. Istedet for ein ny bakketopp…

“Jaja, det får duga som ein rasteplass, sa eg te Kånå… Hu kikka løye på meg, men va forsåvidt enige…

Eg trur det egentlig va heilt det samma kor me hadde stoppa nå… Flokken va på randen av mytteri, så me va nødt te å lufta de…

 

Det gjekk greit å komma seg inn i byen å oppdriva ein parkeringsplass, men itte me hadde rusla rundt og kikka i denna koselige byen… Va det verre å finna ut av an igjen…

Gps’en på min mobil slo seg plutelig vrang, og fant ikkje signal… Kånå sin fant ikkje byen me sko te, eller ivertfall ikkje addressen te Dansommer sitt service kontor…

Me rota sikkert rundt i ein halv time, før me fant rett veg ut fra denna byen…

Det vil sei, rett veg fant me ett kvarter før.. Men me kjørte jo feil vei på an…

Hadde ikkje Eldstemann vært oppmerksom og sagt at her hadde me kjørt før… Hadde me vel endt opp i Hirtshals igjen… Heilt utroligt….

Og eg se pleie å ha så god stedsans…

 

Det tok ikkje lang tid, før stemningen begynte å synka i baksetet igjen… Setningen ” E det langt igjen , pappa… Begynte å komma oftare…

Me hadde fått slått inn adresså på Kånå sin mobil te slutt… Så me va nåkenlunde på rett vei nå.. Men ikkje meir enn nåke minuttar før me va framme… Va hu tom for strøm…

Det kunne egentlig ikkje vært meir typisk hu…

Flaks i uflaksen va at min fant Gps signal igjen.. Og me parkerte endelig i Nørre Nebel og fekk utlevert nøklane…

 

Det kjørte inn 3-4 bilar rett før oss… Så eg stressa meg inn på den snaraste plassen og hoppa ut av bilen, med leiebeviset i handå… Sjekka baklommå om lommabokå va der, når eg høyre ett hyl fra bilen…

Den va plutselig på vei full fart fremøver… I farten har eg jo glemt å dra håndbrekket te…

Bakhjulet rulla nesten øve fotbladet mitt, men Kånå får nappa i brekket før katastrofen e ett faktum…

Egentlig symptomatisk på ein  krisesituasjonar i vår heim… Eg får geitastyren, Kånå går te handling…

 

Dansommer

 

Eg kom ut i bilen igjen med nøklane te hyttå, og ein million brosjyrer om ting å gjør i Danmark… Eg prøvde å sei at me bare sko vær ei veka… Men alle måtte vist ta imot detta her…

Så eg takka bare fint, og ga det te Kånå…

Flokken va på gang igjen, sultne se nåken fullvoksne uttarma ulvar… Og ga lyd ifra seg der itte… Fatter’n va heilt klart ein løgnar, va den einsamde dommen i fra baksetet…

Eg hadde sagt at me snart va framme, halve dagen… Og nå hadde eg mista troverdigheten fra baksetet…

 

At det ikkje va min feil, at nøkkel utleveringen va ein halvtime forbi sumarhuset, hadde de absolutt null forståelse for..

Så stemningen nådde frysepunktet, når me kjørte den samme vegen tebake…

Jaja, ikkje heilt den samme da…

Eg klarte jo sjølsagt å kjøra feil, når me for fra Service kontoret… Så for oss tok det 45 minutt te, for å finna sumar huset sin lokasjon… Og ikkje 30 minutt, se smart telefonen hadde gitt beskjed om…

 

Der ska dei her nymotens Navi systemene få litt “Kred” … For kjøre man feil med dei aktiverte, komme det ei skrekkelegen streng dama øve høytalarne i bilen… Og gir klart beskjed om at nå har du gjort nåke gale…

“You missed a turn… Take a U-Turn…. Seie hu, med øve gjønå snittet myndig stemme…

Det e ikkje tilfeldig, at de har valgt ei dama te den jobben heller… Ikkje ett mannfolk i verden, hadde klart å fått ein mann, se i sin egen verden e verdensmester i alt, når det gjelde bilkjøring .. Te å lya øve høytalerane …

Men med ein gang ei myndig “Helga” fra høytalarane, gir beskjed om ein feil, så lya me mannfolk se nåken hunda valpar, se venta på belønning ….

 

Men te slutt fant me fram… Parkerte i innkjørselen, stua ut flokken… Se føyk ut på plenen, se våryre sauer så fekk komma ut på markå fyste gang, itte vinteren…

Me tømte bilen, ordna det viktigaste før me kommanderte Flokken i bilen igjen…

Me måtte handla og finna oss nåke og spisa…

 

 

Kor populært det va… Ein liten oppsumering av reisedagen og ka me har funne på idag…

Det får me ta imårå….

Nu ska eg spretta ei kalde ei…

Ha ein strålande søndags kveld , folkens…

Og på gjensyn…

Innlegg i samarbeid med Dansommer og Jernia Aksdal…

Dansommer

Fergetur te Danmark, Flokken og oss – Ja!! .. Det blei verre

Dansommer

Innlegg i samarbeid med Dansommer

20160730_070755

 

 

Me va kommen te ferjeterminalen i Kristiansand… Flokken sov som nåken uskyldige søte små og både eg og Kånå fekk blunda littegrann, før det va på tide å kjøra ombord..

Bilen vår va litt for høg te å kjøra inn først, så me måtte venta litt når me kom fram te båten… Kånå blei nåke småtrekte, for det va nå høgare bilar se kjørte ombord…

Eg va redd for at an meinte høg i ein aen forstand, fordi Flokken hadde våkna.. Og det va alt aent enn stille i baksetene….

Kanskje ryktet hadde kjørt forbi oss, ein plass på vegen… Ikkje vett eg..

 

Men så blei det vår tur… Te Kånå sin store glede, forsåvidt min og.. For hadde hu klaga seg meir øve han karen så har detta te jobb, kvar dag.. Hadde eg spent hu ut te han, så kunne de gjort det ilag…

Istedet fekk me kjøra ombord… Heldigvis…

Eg huska ein gang når me hadde leigd bil på Mallorca, og tenkte me sko spara penger på veien tebake te PalmaNova..  Fordi det kosta 6 euro å kjøra gjennom ein tunell, fra Port de Soller …

Så då kjørte me heller over fjellet, og mista nærmast retnings sansen halveis opp te toppen… Eg trur det va 92 hårnål svingar på vei te toppen, og hadde det vært ein te trur eg me måtte hatt ein pause… Va jo lika svimmel så grisane te Emil, som hadde spist godt gjera plommer…

 

Sånn va det nesten her og, bare ein del mindre svingar… Og halvparten av plassen tilgjengeligt.. Den ein svingen måtte eg nesten ta i ein 2 gang… Men det gjekk..

Stod ein halvgalen danske å dirigerte meg opp… Mens Kånå satt å peip “Pass…Pass…. PASS…..!” ..  På siå av meg …

Mens eg slura halve clutchen i fillebitar, og prøvde å konsentrera meg…. Trur ikkje dansken blei imponerte av vidunderet våras, men det har eg ikkje lagt opp te heller, eg.. Egentlig va eg ganske så glad for at me ikkje hadde ein flott splitter ny bil… Sånn se de stua oss i hopa, der inne ..

Ei stund blei eg litt redd for bilen foran oss, for me har ikkje verdens beste håndbrekk.. Bare eit sånn heilt ok, hvis du drar skikkelig te… Men så sendte de han litt lengre fram, og oss endå lengre opp..

Når me va ferdig stua, gjekk me rett fra bilen og inn i ferjå… 10 meter fra bilen te sitteplassane…

Heilt genialt egentlig, når me e den gjengen me e…

 

Siden me va såpassa tidligt ombord, fekk me oss nåken bra seter… 3 foran og 3 bak… På rekka og rad…

Hadde me visst kossen ferjeturen sko utarta seg… Trur eg me hadde plassert Flokken på eina siå, og meg å Kånå på andra…

For hjølpe meg…

Han i Midten hadde lada kraftigt opp, og gjekk meir eller mindre av hengslene på ferjå… Han va overalt… I taxfree’en, oppe i kafe*en, på lekerommet… Så i Taxfree’en igjen…

Det gjekk i ett…

 

Mini’en likeså, itte de inngikk ett kompaniskap… Eg prøvde å roa de med snop fra Taxfree’en… Då tok Litlajentå og Eldstemann av og..

Sjølsagt visste eg at snop va toskje… Men det kunne jo vært at de gjerna hadde roa seg såpassa lenge, at eg å Kånå klarte å komma ovanpå… Men når de allerede va høge så fly, av reisespenning.. Blei det omtrent så å gi flybensin te 10 hyperaktive apekattar på speed…

Det va det galnaste eg har sett… Og eg har sett mye, fra den Flokken der….

 

Planen va at eg sko blunda litt på båten, så eg va opplagt te kjøringå når me kom i land…

Det gjekk jo rett i dass…

De hang opp unna taket, føyk rundt se villkattar på jakt og pløyde øve alt se sto i veien.. Til og med 30 hardbarka “Biker’ar” fra Tyskland, skygga banen…

De så på Flokken med frykt i augene, og på oss med medlidenhet…

 

Når dørå te dekket gjekk opp, og det va lov å gå i bilen igjen… Satt me fint parkert i bilen, før luft svisjet fra dørå va ferdig svusja og dørå kommen seg i hvileposisjon…

Hvis dåkke meina ka eg forstår…

 

Me kunne ikkje ha kommen oss fort nok ut av båten, å så langt vekk fra ferjå enn me gjorde… Plutselig passerte me Ålborg, og eg spant inn på ein rasteplass…

2 voksne sprang te skogs å slapp ut litt villskap i skogen, før det hadde implodert i bilen… Då e det bedre å eksplodera litt, i den danske skogen…

1 par danske trær kikka dumt på oss… Før de gjorde det danske trær gjør …

Flokken hadde gått i dvale igjen, og lada seg opp i bilen…

 

Men, det gjorde godt for kropp og sjel å få ut litt damp…

 

Neste etappe va å finna Service kontoret te Dansommer

Men det får dåkke venta te itte kvelds med, når flokken har sovna ikveld…

Nå må de luftast…

Både Kånå og Flokken….

På gjensyn..

 

Dansommer

Innlegg i samarbeid med Dansommer

Biltur te Danmark, Flokken og Oss – Kan det bli verre nå ?

Dansommer

Innlegg i samarbeid med Dansommer...

20160730_134532

Det e ein nydelig morgen.. Flokken sove ennå og klokkå e langt øve normal oppvåkningstid, her i Dansommer huset..

Skjønt, hadde de ikkje sove ennå, itte gårsdagens elleville strabaser e det ein viss fare for at både eg og Kånå hadde blitt innlagt på post 1, psykiatrisk avdeling…

For makan te oppvisning av sitt endalause repetoar av fantaskap, det har me aldri opplevd..

At alle sammen i flokken synkront slo inn høygiret, overdrive’n ellår ut i full blomst.. Og ramp, trass og fantaskap kom som perler på ei snor…

Fra me gjekk ut dørå heima, te alle sov søtt i loppekassane, igår kveld.. Her i Danmark…

Det hadde me ikkje sett føre oss…

Det starta egentlig når me tok fysta ferjå øve Boknafjorden og Mini’en gjekk amok, når dei andre sa me ikkje va i Danmark ennå…

Han hadde tatt store ferja, og i sitt “stille” sinn, kjørt i land i Danmark…

Nåke aent blei blankt avvist som løgn..

Når me passerte Kongeparken gjekk an nesten i fistel.. Fordi me hadde kjørt forbi Legoland.. Han hadde jo sett bilder på data’en og for all del.. Det kunne jo ligna litt.. Med Berg og Dalbanen ruvande på toppen der…

Heldigvis ga det seg når me passerte Lyngdal..

20160729_192924

Men utenfor Egersund hadde dei andre begynt å masa om ka tid me va framme…

Om ett par timar, snart ellår om ei litå stund va alle ufullstendige nok, te at det ikkje blei godtatt.. Ikkje eit av medlemmene i Flokken va fornøyd med våras forsøk på å forklara tidslinjå på denna kjøreturen…

Og når det gjekk opp for Mini’en at me fortsatt ikkje va i Danmark, slengte han seg og på…

“E me framme snart ?? …. Gjekk på repeat, loop og som ett hakk i platå, te de sovna i nærleiken av Mandal ..

Tjera vena meg…

Kånå og eg trakk ett lettelsens sukk i Søgne og parkerte som nr 2 i køen på ferjekaien når me kom fram..

20160730_001820

For at detta ikkje ska bli eit innlegg , lika langt se Ringenes Herre bokå..

Blir det delt opp..

Fordi det tar litt tid å komma seg ovanpå, itte gårsdagens strabaser ..

Og la det synka inn…Så følg me i ittemiddag…

Når neste del komme… ????????????

Dansommer

Ild i torvå… Eller ikkje… ??

 

 

Her kommen ein te, rett fra arkivet…

For nå e det ikkje lenge før det e avgang te Danmark … Og Ferie… !!

Og eg har ikkje hatt tid te å skriva nåke idag, for eg har pakka i bil, sprunget ærend og skrudd på bil….. Men følg med fremover…

Nå kan det gjerna bli nåken godbiter fremover…

For Eg, Kånå og Flokken ska ut på Ekspedisjon te Danmark… Juhuu… =D

Men unna her… Litt pauseunderholdning… =D =D =D

 

 

Eg kom hjem fra jobb idag, spratt inn dørå og rett i armane på…..

Åneeei du…

Ikkje Kånå…

Men Mini’en, han e min notoriske velkomst komite…. Kvar dag .. Når eg komme heim fra jobb…

 

Prøve Kånå å snika seg foran, ja då får hu hørra kor skapet ska stå, for og sei det mildt…. !

 

Men Kånå satt foran ovnen, og forbannte seg øve kvaliteten på både ovn, ved og oppfyringspapir…

Ikkje tal om, om hu fekk fyr i ovnen… Eg har ikkje nåke problem med å forstå koffår, for hu eige jo ikkje tålmodighet…. Ikkje ett sekund ein gang…

 


(Eg fekk fyr, med ein gang… ;-D)

 

Det e jo ett under at hu egentlig har overlevd alle dei her årå med meg. For eg ska vær den fyste te å innrømma at eg ikkje alltid rir den dagen eg sala… På ein måte..

Ikkje andre dagen hellår, forsåvidt….

Eg kan godt handla inn nåke te hus, bil ellår lignande, så me sko hatt fått gjort. For så og ha det liggande te ett passande øyeblikk av arbeidslyst dukke opp…

Eg trur ikkje eg e aleina i verden der…. Ellår, eg vett eg ikkje e det..

 

Men, det meina Kånå…. ALLE andre menn te Kånene se hu kjenne, rundtomkringfallera… Gjør alltid det Kånene ber de om med ein gang…. Punktum..

 

Jojo… God dag mann, økseskaft….

 

Kall meg gjedna ein krakk men trur hu, Kånå mi.. At eg e så toskjen at ikkje eg snakka med dei her mennene te Kånene rundtomkring, ellår ??

Trur du ikkje eg har sittet der og høyrt på de når de skryte om alt de sko hatt gjort, men ikkje har gjort…

Gudhjølpe meg, eg har nå vel sjøl til og med, lagt ut om mine syndelister heima eg..  I ett godt lag med andre arbeidssky mannfolk…

Også ler me litt ilag. Mens me dela røvar historiar..

Men egentlig… Så småskjemst me litt øve kor toskjne me e…. Se gjør sånn, nesten med vilje…

 

Eg trur det e oss mannfolk sitt svar på Kånenes vondt i hodet tematikk… Når Kånå slenge nåke du ikkje lika, te deg… Og du vett at hvis du svara sånn se du har lyst å gjør, så e ragnarokk laus…

Så istede gjør me det bare ikkje…. Det Kånene vil me ska gjør… Punktum…

Ein slags “Stille Protest” mot maset te hu Kånemor…

 

Det e jo ein kjennsgjerning at det e sjelden me mannfolk får muligheten… Jaja, velge den muligheten, e vel gjerna meir korrekt å sei…

Te å sei te Kånå… Når hu plutseligt får “ild i Torvå” ein kveld, og e klar for litt heftige tigersprang i loppekasså.

At nei, eg trur ikkje eg orka ikveld, eg har vondt i hodet…

Eg vil gå så kraftigt te verks, å sei at det på ein måte ikkje får heilt den samme tyngden.

Om me mannfolk prøve det… Rett og slett…

 

Det e ett virkemiddel, se ikkje virka , på ein måte…. For oss mannfolk

 

Så derfor tar me hellår å ikkje gjør, det me egentlig sko hatt gjort…  Ja til og med gjedna det me har lovt at me sko gjør…

Fordi me e irritert på Kånå… Og synes me e kjempesmarte…

Haha, liksom, der fekk du den…..

 

Me seie jo at me ska gjør det, men så har me ein million unnskyldningar då, når me ikkje har fått gjort det…

Akkurat se Kånene har av og te. Når me mannfolk plutseligt får “ild i torvå” og e klar for litt humpi bumpi…

 

Men om me mannfolk gjedna har tenkt på at Kånene sine maktfulle avvisningar, te våre amorøse forhåpningsfulle tilnærmelsar….

 

Gjedna komme av at,  me ikkje har gjort, det me sko gjør, ellår til og med hadde lovt og gjør…

 

Nei, det trur eg ikkje me har tenkt på…..   ;D

 

 #ildiTorvå #familie #hverdag #kos #blogg #pappa

1 April spøken… Se nesten gjekk for langt…..

10 - 21 juni 058

Itte forrige innlegg…. Så kom eg forresten på ein aen gang me skremte Kånå…

Det va bare såvidt me ikkje gjekk på ein smell der… Hu va gravid i 7 månad me Litlajentå…

Ikkje heilt gjennomtenkt… Forsåvidt…

Men GUUUUUD ka hu stokk…..

=D

Ein Fantastrek som endte i Stjernesmell..

I går kveld,  då holdt eg på å havna i bodå.. Nesten heilt uten grunn.. Ja, eg va faktiskt utforbi og gjorde ett heilt nødvendigt ærend.. Nåke som Kånå ikkje hadde gidda å gjort tidligare, og ikkje turte å gjør igår kveld..

Nemligt å henta ved ute i Carporten..

Eg gjekk ut på trappå for og trekka litt “frisk” luft, og nyta ein kopp kaffi.. Når eg fant ut at eg burde gå å henta ein sekk ved, når eg va ferdig med kaffien og den “friska luftå”..

Det e bare ein myte det at me mannfolk ikkje kan gjør fleire ting, på ein gang..

 

I gåtå som går forbi huset e det fleire lysstolpar, men dei har vært ute av drift i fleire veker.. Så når man runda hjørna på huset e det bekmørkt.. Kånå har ringt og gitt beskjed om saken fleire ganger, og te slutt kom de på igjen..Men sjølsagt så va det mørkt som i graven igjen, 2-3 dagar ittepå..

Men det e vel sikkert nåke sånn kommune byråkrati.. De har sikkert så mye Julalys på nede ved kommune huset, at de må spara det inn andre plasser.. Vil eg tru..

Jaja, eg følte meg fram der ute i mørket og fant vedsekkane.. Og tenkte for meg sjøl at her bør ivertfall me investera i lys, når anledningen byr seg.. Men, eg rusla tebake mot inngangs dørå, og det va då dramatikken sette igang.. Kånå hadde ikkje fått med seg at eg gjekk ut, men det hadde Mini’en gjort.. Og sjølsagt vært så snill, at han hadde låst dørå itte meg..

Kånå hadde vært inne på rommet våras, og prata med Svigermor på telefonen.. Så når hu va ferdig og kom tuslande ut i stuå, la jo sjølsagt hu merke te at nåken tok i dørå..

 

Tjera vena meg..

 

Her i distriktet har det vært ein haug med innbrudd, og masse advarsler i aviså og på nett.. Om nåken tjuvradder som for og kjente på dørene rundt omkring i distriktet.. Det hadde til og med vært ein svær politi akjson, lika i nærheten av her me bur.. Så når Kånå såg at dørhåndtaket blei tatt i, gjekk hu i full unntakstilstand der inne..

Eg høyrte hu hysja på Flokken før hu lavmælt ropte på meg, med ett snev av panikk i stemmen.. Kidsa sendte hu inn på våras rom før hu durte ut mot vaskerommet, sikkert for å sjekka om det va låst der..

Mens hu fortsatte å ropa på meg med dempa røst, nå med litt stigande desperasjon i stemmen.. Eg såg heilt klart muligheten for å kjøra ein liten skøyarstrek på Kånå.. Så eg luska meg rundt hjørna te vaskeromsdørå, og tok i dørhandtaket der og, når eg høyrte Kånå skritta inn..

Kånå gispa te der inne, og spant ut i stuå igjen..

 

Eg skyndta meg videre rundt hushjørna og mot terrasse dørå, å sko akkurat te å kjenna litt på den og.. Men då såg hu meg ute i mørket, før eg fekk nådde fram.. Ellår det vil sei Kånå såg ein krumbøyd skygge i nattens mulm, og stivna te som ein stokk, midt i stuå .. Armane røyk opp te kjeften før hu slapp ut ett lite desperat skrik..

 

 

Eg innsåg sjølsagt alt for seint, at nå hadde eg muligens dratt denna spøken litt for langt.. Så eg skyndta meg mot inngangs dørå våras, og banka på.. Me har jo ringeklokka, men eg tenkte at den skingrande ringeklokkå kanskje hadde blitt for mye akkurat då, i den tilstanden Kånå va i..

Men eg trur ikkje akkurat det va ett sjakktrekk, for det blei musestille der inne.. Så eg gjorde meg te kjenne og prøvde å sei at det bare va meg.. Maen hennas..

Gudhjølpe meg.. At detta gjerna va langt over middels på skalaen av ka som e greit, når man kjøre ein liten fantastrek på Kånå.. Det formeligt lyste ut av augene på Kånå.. Eg hadde vel egentlig forstått det allerede utenfor vaskerommet.. Men i iveren itte å ha det litt skoi, hadde den fornuftige hjernedelen slått seg av.. Eller blitt overmanna av den irrasjonelle delen..

For det va lenge siå eg har sett Kånå så sint.. Kanskje ikkje siå den gangen når eg farga alle Lucia klærnå te Kidsa rosa.. Kvelden før Lucia feiringå i barnehagen, for nåken år siå.. I iveren itte nåken bonus poeng, i ein ellers travel hverdag..

Eg måtte dyrt og hellig lova å aldri, ALDRI, finna på nåke lignande.. Då kom hu te å riva pongane av meg, ittepå..

 

Det va ikkje anna å gjør, enn å legga seg flat som ei pannekaka..

Mens eg med den eina håndå på hjarta, måtte lova å aldri skremma hu sånn igjen..

Mens den andra håndå, bakom ryggen..

 

Lagde ett diskret lite lygekors.. Det e jo best å ta sine forhånds regler.. Man vett jo aldri når ein god mulighet te litt humor i hverdagen, byr seg..

 

Siste Dansen på Haugar huset….

Bildet fra Haugar sine sider…

 

Eg sitte med Han i Midten og ser på ein serie han lika så godt… Det handla om ein familie med 4 barn… Good luck Charlie, trur eg han hette…

Nå har me sett 3-4 episodar, og det slår meg at det e nærmast ein blåkopi av livet her i heimen.. Sikkert derfor Han i Midten sitte her og humra og ler.. Fordi han kjenne seg kanskje igjen..

Eller kjenne oss andre i familien igjen..

 

F.eks når fatter’n i familien seilte ner trappene, med baby’en flagrende i luftå… Han rakk akkurat å redda seg inn i bånn av trappå.. Og fanga den flyvande baby’en..

Det minna jo mistenkeligt om når Kånå seilte ner trappene med Litlajentå i fanget, hu klarte heldigvis å sikra Litlajentå.. På bekostning av ryggen og skinkesteikjå…

Ellår når babyen gulpa mitt i fleisen på eldsta jentå i hus… I serien på tv… Så e akkurat som når Eldstemann fekk seg ein kraftige gulpedusj, når han holdt Mini’en ein av dei første gangene…

 

Det e jo litt herligt å kunna le litt av seg sjøl, og alt det galna se skjer rundt oss… Og det mangla ikkje på det her i huset.. Nå har det jo blitt såpassa gale, at me har hatt ein journalist på besøk og…

Og fått ein artikkel i Sveio Bladet om Bloggen

Det e jo heilt sprøtt… Kånå klikka jo i vinkel når eg sa at ein journalist ville komma og snakka med oss… Det kom ikkje på tale at hu stilte opp på nåke sånt… Detta fekk eg fint stå for sjøl, siå eg holdt på med denna her hersens bloggen…

Men hu mjukna litt når hu høyrte at det va Sveio Bladet, og ikkje Haugesunds Avis , ellår nåke større…

Men fortsatt fekk eg stå for det sjøl…

Men det gjekk nå greit.. Hu for nå her å svinsa og svansa når journalisten va her…

Ein flott artikkel blei det og… Men eg må jo innrømma det eg og, det har tatt litt meir av enn eg nåken gang hadde drøymt om…

2450 følgerar på Facebook siå har det blitt nå, masse flotte kommentarer og nå ein artikkel i Media…

 

Det hadde eg aldri førespeilt meg når eg begynte med detta her… Men det e jo kjekt og, eg ska vær så ærlige å innrømma det.. Man blir litt “hekta” på gode tall…

Altså mange leserar, mye “likes” på Facebook og gjerna nåken delingar og kommentarer og…

Men eg kjenne eg e litt meir avslappa nå, enn i begynnelsen… Kor eg itte ein toppnotering, gjerna fekk heilt angst… Og lurte på kossen i all verden eg sko overgå det innlegget, se gjerna tok litt av…

Og gjerna endte opp med å tvinga fram ett halvslarve innlegg, se ikkje ligna nåkenting og ikkje akkurat va så voldsomt bra… Men man lære så lenge man leve, så hvis eg mista litt fatningå nå, tar eg det heilt med ro…

Plutselig så komme innleggene, så perler på ei snor…

Norsk Lek og Park

Man vett jo aldri heilt ka så tar av ellår ikkje heller … Det e litt som når siste dansen kom på Haugar huset i ungdommen, og man febrilsk begynte å tråla lokalet itte hu man hadde ett godt øya te…

Nåken ganger traff man blink, og fant na før nåken andre gjorde det… Og gjerna endte opp med fast forhold ei uka eller to…

Mens man andre ganger va litt sein i avtrekket, og endte opp med hu høga, så man ikkje rakk lengre enn opp te puppene på…

Sånn e det med innleggene og… Nåken tar av med eingang… Mens andre bare fade ut i internettets skyggedal…. Som mørket i salen på Haugar huset…

 

Men igjen…. Og det blir nesten ein klisje detta… Men eg må jo bare få takka alle dåkke leserar, se stikke innom, blir følgerar på  Facebook og kommentere og dele på innleggene…

Nåken har til og med tipsa Sveio Bladet… ;-D

Så Tusen Hjertelig Takk…. Igjen…

Te dåkke alle…. Dåkke e heilt fantastiske…

Mvh Han i Bodå…

 

Svoger min, Svigerfar og den berømta Gulrotkakå…

1b457fe8b4998bbd59d416e0fbc43415
Bildet fra www.godt.no

″Me vil sjå film….  Ropa de i baksetet

Me va på vei te byen i selskap igår, i den “nye” gamle bilen vår… Flokken digge an, eg har skrudd meg ihjel på an og Kånå bare klaga på an… Sjøl om hu ikkje har kjørt an ennå…

Det e ein -97 mod. Grand Voyager med kaptein stolar og dvd spelar i taket, det e det flokken lika.. Men an e mørkegrønn metallic, har kremfarga interieør og ein bulk her og der..

Nåke eg ikkje e heilt sikker på at Kånå e så fornøyd me…

Men hjølpe meg, me ska ikkje vinna konkurransar med an. Den ska frakta oss fra A te B …

For all del, eg ska ikkje legga skjul på at det gjerna ikkje e nåke smykke… Men an starta kvar morgen ( Te nå…) , går så ei klokka og bruka masse bensin…

Sånn e det… Man kan ikkje få alt i ein bil, se ska romma meg, Kånå og heile Flokken ..

 

Men me sko jo i selskap, det va det eg sko fortella om… Ellår ikkje akkurat om selskapet.. For det foreløp seg så alle andre selskap pleie å gjør, for vår del…

Ganske kaotiskt, på ein måte.. Men det gjekk nå forsåvidt skrekkelegen greit igår, egentlig… Flokken va ikkje heilt på styr, sikkert fordi me mangla Eldstemann så e på ferie hos Farmor å nyte ungkarslivet…

 

Jaja, me hadde jo nesten ikkje kommen inn dørene.. Før min kjære svoger begynte å fortella om kakå han hadde laga…

Gulrotkaka til og med…

Det følgte jo med ein heile forklaring på forskudd om koffår han hadde baka denna her kakå … Nåke om loddtrekning og jobb.

Eg fekk det ikkje heilt med meg…

 

Nesten før han hadde begynt denna her stolte beretningå om kakå, forstod eg kossen resten av kvelden kom te å bli, for meg…

Et evigt ” Jaja, Frode… Sjå ka han der svoger’n din kan !!” både i vokabulær og blikk form, fra Kånå…

Og eg hadde ikkje tenkt på det eingang, før det kom…

″Ja … An kan det, han der svogeren din Frode… Sa Kånå ..

″Kan ikkje huska at du har baka, dei siste 10 årå ..? … Gneldra hu videre…

Eg satt der me kjeften fulle, men det rant heldigvis ikkje øve..

Det kunne blitt stygt…

Når man har høyrt på ein tirade i fra heimante og te byen, om denna her “Bilen” hu ikkje akkurat e heilt fornøyd med … Så kjente eg det begynte å bli varmt i toppen… På ein måte…

Og eg har “blikk” eg og…

Så eg sendte Kånå ett ” Hvis ikkje du tia nå, så blir det ikkje julakvelden på deg på leeeeenge… ” blikk….

Så sjølsagt virka akkurat lika godt, som eg hadde trudd …

Eg fekk et blikk i retur ….  Nakkahårå reiste seg, hjernebarken frøys te is og frostrøyken stod ut av kjeften på meg, mens tennå fekk klapperslange refleks ..

Når eg kom te hektene igjen, gjekk eg og satte meg ved bordet, langt fra Kånå…

For sikkerhets skyld..

Eg havna ved siden av Svoger min, se va i god gang med å legga ut om denna her berømta Gulrotkakå si…

″Ja, gjekk med ein kg gulrøtter vettu… Fortalte han ivrigt øve bordet, te Tantå te Kånå..

Svigerfar satt på siå av hu, og fulgte sånn halveis med…

Eg helte kaffi oppi te meg sjøl, og sendte an videre te Svigerfar… Sjølsagt kunne eg spurt om han ville ha, og skjenka oppi te han..

Men det har eg gjort før, for nåken år siå …

Den gangen smila han så fint te meg og sa

″Ja. takk ska du ha… Du e nå flinke og du Frode…

″Jojo, takk takk og værsego… svara eg, øverraska av detta uventa komplimentet …

″Ja .. Du hadde vært ett godt kåneemne te ein homo… repliserte han… Mens latteren humra heilt i fra knernå og opp…

Så itte den gangen, får han skjenka seg kaffi sjøl… Eg e enkel sånn… Eg e ikkje langsint… Eg syns bara det e te pass te han…

Skoyar han der svigerfar…

 

Men Svoger min satt altså der å la ut om baking, fremgangsmåte og oppskrift med Tantå te Kånå…

Se følgte interresant med…

Hjølpe meg, her sitte han å diskutere bakverk, så om han e reine mesterbakaren…

Det e jo tross alt bare ei Gulrotkaka..

Kor vanskeligt kan det vara da?? .. Det e vel ikkje nåke hokus pokus… Nåken ingridienser oppi ei bolla, litt omrøring før man skuffa na inn i ovnen…

Sko jo trudd det va årets begivenhet..

Det e jo ikkje det… Alle vett jo at han e flinke i heimen..

 

Det hadde vært ein mye større sensasjon om eg hadde surra i hop ei kaka… Så ikkje har baka på minst 10 år…

I følge Kånå…

Då burde man liksom fått litt “kred” for å ha fått te nåke… Når man gjør nåke uventa..

Jaja, det ska jo ikkje alltid handla om meg.. Må jo gå an å tåla at andre og fremsnakka seg sjøl litt.. Det e jo ikkje som om eg og svoger min har nåke konkurranse om å vær best liksom…

Ikkje i det heila tatt…

Uansett har eg slått an ner i sokkane når det gjelde å laga ungar..

Så nåke e nå eg og best i… Uten tvil .. Tenkte eg for meg sjøl…

 

Mens eg tok ett stykke av denna her allerede godt fremsnakka gulrotkakå..

An legge jo liksom listå høgt og då, sitta der å legga ut om denna kakå, så han har baka…

Fallhøgden blir jo bare større og større, jo meir han legge ut om na.. Spør du meg..

E jo lov å vær litt ydmyk.. På ein måte..

 

Eg sette skjeiå i kakebiten og putta an i kjeften… Og begynte å tygga…

Gudhjølpe meg og herrens hærskare…

Eg fekk nesten umiddelbart ein sånn euforisk smaksopplevelse i munnen… Kakebiten smelta som smør på pannå i kjeften…

Eg sleit med å skjula gleden øve smaken av ei perfekt  gulrotkaka… Bakt av svoger min..

Aldri før har eg smaka ei gulrotkaka, se smaka så godt… Kremen på toppen satt perfekt te resten av kakestykke…

I iveren klarte eg ikkje å hindra nåken godlydar slippa ut innimellom tyggingå..

Hu smaka så godt, at eg turte nesten ikkje sjå opp eingang… Å eg så egentlig nesten ikkje likte gulrotkaka, eingang…

 

″E det godt, Frode… Spør svoger min…

Eg kunne prøvd å lata som om hu va heilt middelmådig, men kvart muskeltrekk i fjeset hadde fortalt sannheten…

Det va ikkje aent å gjera, enn å ta nederlaget så det va… Å innrømma at den gulrotkakå va nåke av det besta eg har satt tennå i, på kakefronten.. På lang, lang tid…

 

Og innimellom fjuskingå te “god”bilen på vei heimøve, mens Atlantis gjekk øve “storskjermen” i taket og flokken begynte å siga inn i dvalemodus…

Tinte Kånå opp igjen og… Der hu satt og så mismodigt på det kremgula interiøret…

Når eg snudde meg mot na, smilte og sa…

″Eg bare tulla med det “Julakveld” blikket , altså….

Myggen…

Satt å leste litt på den gamla bloggsiå, når eg kom øve denna…

Så i dissa myggtider, komme det ein liten oppfordring, ellår huskeregel …


 

Gammalt visdoms ord fra Karmøy, se eg høyrte frå an Kristian Valen….

“Det e ikkje før ein mygg landa på rognposen, man skjønne at ikkje alt kan løysast med vold”

Ha ein strålande mandag….   ;-D

På tur te Ebeltoft i 2013 – Når Kånå lå på NyFødt post…

//Innlegg i samarbeid med Dansommer.no

E4387A

Det nærme seg ein ny Danmarks tur… Og idag har me mimra litt om når me va på tur uten Kånå… Me hadde nemlig booka feriehus i Danmark gjennom Dansommer, her for 3 år siden…

Me sko bo i Ebeltoft, itte å ha tråla sidene te Dansommer for å finna ett ok feriehus, te ein ikkje altfor stiv pris…

Me landa på detta huset her, like utenfor Ebeltoft. Her va det bare 5-6 minutt hvis man sko kjøra inn te Ebeltoft og med 2 minutt gange, så va man på stranda…

Rett og slett ein idyllisk plass… Huset lå fint te inne i ett lite skogholt, men alikavel va det godt med sol… Det lå mange feriehus her, men man lå liksom ikkje oppå kvarandre.. Det va godt med “space” rundt huset..

BeFunky Collage

Det va litt av ein tur nedover te Danmark, med Flokken i storform… Eg hadde heldigvis tatt med meg han eg har fra før, se va 17 år den gangen..

Sjøl om det bare va 3 galne ungar, den gangen… Og ei Litlajenta se stort sett va som ett gull, rekna eg ikkje med at det kom te å bli nåke dans på roser, og eg prisa meg lykkelige øve at han va med.. Spesielt i Legoland… Og ikkje minst når me va i Ree Park Safari..

Det e ikkje så mange se har høyrt om den.. Men an ligge bare ca ett kvarters kjøretur i fra Ebeltoft..

Danmark 2013

Og e bare ein heilt fantastisk Dyrepark… Man komme sinnsykt nærme dyrene, og så hadde de til og med Geparder… Som man fekk se når de mata de… Då kjørte de ett “bytte” på ei slags lina, se de sendte avgårde i opptil 70 km\t …

Den tok Gepardene opp jakten på, og fekk på den måten jakta litt sånn se de gjør i virkeligheten… Ellers var det mange områder, kor man fikk gå fritt rundt med dyrene … Flokken koste seg glugg ihjel, i denna parken her…

Og anbefalast på det sterkaste ..

Collage danmark 1

Sjølsagt va me den obligatoriske turen i Legoland… Eg hadde egentlig nærmast grua meg ihjel, te denna turen her te, men det gjekk jaggu meg absolutt strålande.. Me va gjerna heldige med at det ikkje va stappfullt akkurat den dagen me va der…

Så Flokken slapp å stå så voldomt lenge i kø..

Alt i alt blei det ein super dag.. Og Kidsa storkoste seg.. Av alle ting, va de Duplo land se blei den store vinnaren av alle attraksjonane. Der fikk de springa litt fritt rundt uten at “Hønemor” (les Pappa) gjekk heilt i fistel..

Eldstemann fikk tatt “lappen” på kjøreskolen, mens me andre stod og heie på an… Va ikkje alltid det gjekk heilt itte “bokå” , men lappen fekk an uansett..

Ninjago lego va og ein “Hit” denna sumaren…

collage danmark 3

Sånn ellers koste me oss veldig i Ebeltoft, eller Boeslum strand se detta området kor huset lå hette… Ein morgen, mens me koste oss i bassenget, satt det plutselig ein svær Harepus og kikka på oss, utenfor vinduet…

Te Flokkens store glede.. An satt sikkert og kikka i 5-6 minutt, før an stakk te skogs igjen..

Ein aen kveld, når me hadde oss ett lite kveldsbad… Før leggetid.. Sko pappa visa fram sine svømmekunstner og sette igang med litt lett “krål” svømming i bassenget…

Med vekslande hell…

Eg tok ett tak for mye, og kjørte handå rett i bassengkanten… Det smalt … Og plutselig stod den eine fingen, i ein fin vinkel se heilt klart ikkje va normal…

Tjera vena meg…

Eg tenkte at nå e det gjort… Nå må eg på legevakten med brukket fing og… Men, itte litt konsulering med Han eg har Fra før, blei m enige om at an bare va ute av ledd…

Det gjekk det jo tross alt an å fiksa sjøl, meinte me… Og som sagt så gjort…

Itte litt styr, og sannsynligvis nåken kraftsalver smelt av, inni meg… Fekk eg nappa fingen på plass igjen… Nåke øm va an resten av turen… Og når me ringte heim te hu mor den kvelden…

Va det jo sjølsagt det fysta Kidsa måtte melda i fra om… Kånå rista sikkert bare glatt på hovudet, der hu satt på sjukehuset med Mini’en, men priste seg vel lykkelige øve at det ikkje va verre…

Som f.eks at Litlajentå hadde fått sjørøvar tatovering…. 😉

collag danmark 4

Te slutt va ukå øve… Me hadde hatt ein strålande ferie i Danmark, på ett av feriehusene te Dansommer.. Og me sette snuten heimøve for å treffa nye prinsen i heimen…

Me va ein tur innom Hjørring på veien heim.. Og fant igjen den skulen Pappa lå på, når han i barndommen va på Dana Cup med fotball laget.. Rett bak den skulen lå det ein nydelige park..

Kor me gjekk og koste oss litt, siden me hadde god tid før Danmarksbåten gjekk ..

Og dagen itte me kom heim, fekk me endelig hilsa på Mini’en… Se hadde blitt så godt passa på av Kånå på Nyfødt-posten på sjukehuset…

Nina Iphone

Me har brukt Dansommer hver gang me har vært i Danmark og leigd feriehus, og har vært strålande fornøyd hver gang… Nå ska me avgårde igjen om ikkje lenge.. Så følg med på Bloggen framøve…

Når Jeg Gikk Bare i Boden en Tur blir til Vi Kjørte Bare til Danmark en Tur…

 

Her kan du bestille det huset me hadde i Ebeltoft…

[su_button url=”http://www.dansommer.no/danmark/boeslum-strand/feriehus-10-personer-e4387?utm_source=fattern&utm_medium=blog&utm_campaign=fattern2016-no” target=”blank” style=”3d” center=”yes” radius=”round”]Feriehus på Boeslum strand [/su_button]

Og her kan du se om det e andre kjekke hus i samma området…

[su_button url=”http://www.dansommer.no/danmark/djursland?utm_source=fattern&utm_medium=blog&utm_campaign=fattern2016-no” target=”blank” style=”3d” center=”yes” radius=”round”]Feriehus i Djursland[/su_button]

//Innlegg i samarbeid med Dansommer.no