Heilt te eg å Kånå fant ut me sko spela mot kvarandre, i detta utroliga spelet Kinasjakk….
Det begynte forsåvidt fint med koselig samtale over brettet.
Eldstemann lå i badekaret , Mini’en i vippestolen, Han i Midten såg barnetv å Littlajentå satt å tuttla me duplo’en sin…. Og eg vant ein knusande seier i første spel ……
Itte ein liten pause, med litt foring av Mini’en (Steven Tyler) , Eldstemann fiska opp av badekaret , Littlajentå stelt og fått pysj på seg og Han i Midten satt fortsatt og så på barne tv…
Så va me klar for et spill te…
Det Kånå ikkje va klar øve e jo at kinasjakk, det har eg nærmast fått inn med morsmelkå. For når Kånå satt å spelte Sega foran tv’en å koste seg i barndommen…
Va eg sannsynligvis plassert foran ett kinasjakk spel med farmor mi, som motstander i min barndoms verden …
Hadde hu levd idag så hadde ikkje Magnus Carlsen spillt Vm kamp i India .. Nei då hadde han gjerna sittet i stuå te na farmor, og blitt grust ner av tronen me ett tindrande
“Nei , nå skiiiiine d øve… eg vant visst” …. (sjakk – kinasjakk.. jaja.. sjakk e sjakk)
Men joda , sjøltilliten va på topp , og spel nr 2 va igang… Itte nåken trekk ser eg, at Kånå har hatt ein bratt læringskurve, og har festa ett lite grep om spelet..
Hmm .. Nei, det e best å setta inn nådestøtet, tenkje eg for meg sjøl.. Og gjør ett sinnsykt lurt trekk, trudde eg…
Men plutseligt fyke kånemor over brettet se ein tyfon, eg prøve febrilsk å stoppa framgangen hennas, men taktikken min e lekk, se ein rusten russisk reketrålar fra 60 tallet..
Han i Midten mase om kveldsmat, Littlajentå trenge hjelp me duplo’en, Sølvstrupen e igang med ein ny konsert og Eldstemann har sin fulle hyre med å dempa volumet på Van Halen i vippestolen, mens han prøve å få kontakt med sine skaperar ..
Men der e det ikkje hjelp å få ..
Eg sitte me svetteperlene rennande nerøve pannen, Kånå har fått ett halveis løye flir om kjeften, hu har oppdaga at hu har ett kraftigt øvetak..
Konserten fra vippestolen e snart høgare enn to lavtflyvande F16 på tokt , men husmor ting e satt på vent …
Eg ser ein liten åpning, kor eg muligens kan kjempa meg inn i spelet igjen ..
Flytte klinkekulå ..
Flire te Kånå e nå breiare enn grillen på ein lastebil, og eg innser for seint at det va det dummaste eg kunne gjort ..
Tapet e grusomt ….
Hu triumfere inn te ein overlegen seier…
Slukøra må eg ta resten av leggingå.. Gi Ozzy Osborne melk. Mens eg slenge nåken sånne
“Joda, må jo få vinna litt du og” kommentarer…
Men greit, kjære Kånemor..
Eg innrømme det …
Eg lot deg ikkje vinna alikavel. Du gruste meg, se eg aldri har blitt grust før, i Kinasjakk..
Skummelt…. Sko sjekka om det va meir vann igjen, og holdt på å få det midt i fleisen… =D
Mini’en gjekk amok idag.. Han fant fyst ut kossen dei her syden lekene, se guttane har kjøpt seg virka. Sånne se virka nesten se ei sykkelpumpa, du drar inn vann, også trykke du for og spruta det ut igjen…
Han plasserte seg strategisk, midt oppi badebassenget. Sånn at “lading” kunne foregå kjapt… Eldstemann hadde besøk av to kompisar, og dei syns jo det va storveis å leka vannkrig med Mini’en… Te hans store begeistrelse.. Verre va det for oss, når me hadde tenkt å hanka an inn te leggetid…
Bare om me så mye nærma oss, va an kjapt nere å “lada”, og sikta seg inn med ein gang… Til og med dei her store vannkanonene te guttane, fant han linksen med… Og skjøt vann itte oss, der me febrilsk prøvde å få tak i han, uten å bli kliss bløt …
Han hadde absolutt ingen planer om å legga seg… Han hadde det jo gøy..
Te slutt fekk me rampen inn, søkk gjennomvåt… Men stolt som ein hane, for å ha fått lov te å leka med dei “store guttane” ..
Og når han sank sammen i loppekassen, trur eg han nærmast slokna før han traff putå, igjen…
Me mannfolk gjør møkje løye… Av og te e det med vilje, nåken gånger pga. mangel på vilje (“Jaja, ei øl te skada vel ikkje”) og ein gang i ny og ne så e det rett og slett fordi me ikkje visste bedre…
Men nåken ganger gjør me heilt uforklarlige ting se ikkje nåken sko trudd me kunne funne på av oss sjøl, i det heila tatt….
F.eks på lørdag så satt me i ett lystigt lag og koste oss med reka, øl og goe vin.. Det gjekk forholdsvis fint for seg, så ingen endte opp me blåveis, kutt øve aua ellår andre arbeidsuhell…
Undringen va då stor når naboen sendte ein melding, dagen derpå…. Om at han hadde betalt påmeldingen for oss alle, og at me bare kunne overføra tebake te hans konto nr…..
Sjå der du, tenkte eg for meg sjøl….. Har endeligen ein av oss tatt mot te seg og meldt oss på ein sånn guttatur??? … Lura på om det blir fotballtur te England, mon tro…..
Eg velta meg ut av sengå og kikka meg i speilet, hmm, såg ut se den gryande carporten øve littlekaren hadde est litt ut, jaja, får eta litt mindre ei stund då, sa eg formanande te meg sjøl før eg tussla opp på kjøkkenet.
Der sto kånå og såg skrekkelegen friske ut, hu hadde hatt vet nok te å tatt tidlig kveld…..
Sikkert fordi hu på fredagen, ikkje hadde hatt det, hu sko bare øve te naboen på et glass vin og sko ikkje vær seine…. Men kom seilande inn dørå, långt på natt, og forlangte både det eina og det andra.
Men falt om som ei løvinna me ei bedøvelses pil i stumpen, me ein gang hu traff madrassen….
Jojo, kansje neste helg…..
Kåna hadde diska opp me ein herlige frokost, omelett å greiår… Eg sette meg ner å heiv innpå… Eta mindre e jo kje lett når du får så goe mat servert… Får begynna neste helg… Typiskt..
“Ska du kjøpa dg sånne tights o nå???” Seie kånå me ett ertande flir….
Eg kikka på na, har det rabbla heilt for na nå… Eg såg bak meg, nei, det va meg hu snakkte te…
“tights???”
“Ja, nå se dåkke har meldt dåkke på Djupadalten, så må du vel ha treningstøy???” ………..
Eg holdt på å setta omeletten i halsen, tjera vena meg…..
“Djupadalten???”
“Ja, å ikkje den littla løypå hellår, det sko vær skikkelige saker, sa dåkke jo igår”…….
“Skikkelige saker????”
“E det ekko her ellår!!?” Sa hu, å durte ner trappå me ei korg me kler…..
Eg satt skrekkslagen igjen på kjøkkenet, hendene skalv ein smule, hovudet va meir ellår mindre tomt og omeletten låg på tallerken, å flirte meg midt i fjeset….
Så slo det inn som ein tsunami…. “Ka i svarten har eg gjort????” tenkte eg, der eg satt i sjokktilstand, mens eg tvinga fram minnene fra det svarta djupet i hjernen, om ka me hadde blitt enige om igår…
Ikkje bare sko me springa Djupadalten, men me sko trena minst 3 ganger i ukå o……
Herregud, eg tenkte på den gangen eg hadde sagt ja te min kjære svoger, om å bli me på ein liten sykkeltur…. Kor eg låg strøken i ei veka ittepå, og måtte ha badering unna rævå, i lastebilen….
Kånå kom opp igjen å kikka bekymra på meg….
“E du dårlige Frode? , du ser så bleike ut…
“nei, nei” svara eg spakt…
“Ska du kje ha omeletten din?? , eg lagde an sånn se du lika så godt vettu” fortsatte hu…
Eg kikka på den flirande omeletten, så på kånå, så på omeletten igjen…..
Eg kjente tårene pressa på, å brukte min siste viljestyrke te å holda di igjen….
“Jojo…..” , “sikkert bare litt slakke itte igår” sa eg, reiste meg å ga na ein klem før eg gjekk ner i sengå, la meg i fosterstilling og pakka meg unna dynå..
For det va vel bare å innsjå det, midtlivskriså e ett faktum… Eg har gjort nåke eg ikkje trudde i heila mitt liv eg sko gjør… Så ka aen grunn kunne det vær???
huset vårt. Fargen me valgte heter BurmaTeak, og mye av grunnen te at me valgte den, va fordi me ville ha ein farge se stod litt te
naturen, her me bor..
Og eg kan ikkje sei nåke aent, enn at me ivertfall e storfornøyd.. Strålande service fra Raglamyr – Maling Gulv Tapet, herligt maler vær og ein utslitt Fatter’en
begynne å se slutten på detta prosjektet. Så eg legge ved nåken bilder av før og etterpå…
Før
Etter
Ska du og mala huset, så e det meldt strålande vær denna ukå…
Og gjør du som oss, så stikke du innom Raglamyr – Maling Gulv Tapet, og handle …
Der får du alt du trenge, og på toppen av det heila, så levere de strålande service…
Bildet over, det e tegnet på at det har vært ei vellykka helg… Når Mini’en uten innvendingar, krype opp i loppekasssen klokkå sju… Totalt utslitt.. Det e nesten så at eg å Kånå spretta ei Champagne flaska, men me hadde jo 3 igjen…
Litlajentå hadde og gitt alt idag, ellår forsåvidt heila helgå… Så hu slokna lika ittepå, plutselig hadde me bare 2 igjen, og dei legge seg forsåvidt sjøl.. Så nå sitte både eg og Kånå, se nåken slakt her i sofaen.. Men gud, kor herlige denna helgå har vært..
Eg legge ved litt bilde maraton idag… Ikkje fordi eg ikkje har nåke meir å fortella, men fordi eg dessverre har gått på ein solfaktor smell… Så eg trur eg må leita itte ein after sun Aloevera greia, me har ein eller annen plass…. For nå begynne det å svi litt… På ein måte…. =D
Ein nydelige morgen..
Lørdagen, så blei resten av inngangs siå malt…
Blå himmel , så langt man se…
Og idag, fikk eg nesten malt ferdig nederste del av sista siå… =D
Litt kaffi, innimellom slagene…
Et herligt rot…
Hage idyll…
Og bak der, kan dåkke skimta Bodå… =D
Dett var dett, for denna helgå… Ha ein strålande søndag videre…
Hu fikk ikkje lov å vær med Han i Midten ut, klokkå sju… Det va jo snart leggetid…
– Neeei… Eg ska ikkje legga meg… Eg ska flytta ut… Eg ska bo ute
– Nå går eg… Så kan dåkke bare sitta der inne å grina, når eg har forlatt dåkke… Fortsette hu, meget bestemt…
Eg stod på badet, Kånå satt i sofaen… Han i Midten hadde lovt at hu sko få vær med… Det hadde ikkje me… Så når hu ikkje fikk lov, gjekk hu i fistel… Hu satt fyst i trappå og raste… Før hu fekk det for seg at hu sko flytta ut..
– Jammen, det e heilt greit det… Høyrte eg Kånå svarte…
– Ska eg finna soveposen te deg.. ? … Fortsatte hu…
– Pøøh… Bare ikkje tru på meg du… Eg ska flytta eg altså… Dåkke e jo verdens verste foreldre... Kontra Litlajentå..
Det begynte å bli interessant… Ein ny maktkamp, mellom alfahunnene i heimen… Det kan ikkje aent enn bli underholdande.. Til og med Eldstemann stoppa opp i det han holdt på med, for å følga med på utfallet…
– Ska du ikkje pakka nåke ? …. Spør Kånå …
– Du bryr deg ikkje du… Du e så lite glad i meg… Eg e store jenta eg … Eg ska vær ute me guttane…
– Ellår, eg ska flytta te ein aen familie … Så du aldri får sjå meg meir… Då blir du lei deg då… Fortsatte kruttønnå..
Før hu raste ut dørå, og for opp over veien… Men stoppa itte 4-5 meter… Eg hadde tusla stille ut i gangen, og kikka ut dørå på Sinnataggen.. Hu stod oppe i bakken, å så litt mindre bestemt ut nå… Eg lurte fram mobilen, og zooma na litt inn, der hu tvilande sto og trippa lett, i ei tynne jakka, 17 Mai skonå og ein sommar tights… Derfor litt uklart bilde..
Før Kånå suste forbi meg, for opp i bakken mot Litlajentå… Se i samme øyeblikk som meg, forstod kim se hadde vunnet maktkampen….
Kånå tok na bestemt med seg inn, plasserte na i trappå og låste dørå… Mens Litlajentå, se forsåvidt hadde forstått at kampen va over, men likavel måtte pøsa ut av seg, sin siste vrede øve urettferdigheten her i huset..
– Detta e såååååå urettferdig asså… Guttane hadde sagt eg sko få vær me… Freste hu, med sine siste krefter… Før hu indignert gjekk opp trappå… Kleiste igjen dørå på rommet sitt, med ett smell…
Eg kikka på Kånå, se hadde satt seg i sofaen igjen, og så forsåvidt fornøyd ut… Eg kikka bort på Eldstemann, se kikka tebake… Før me unisont nikka diskre te kvarandre, med ett blikk se sa… At detta, det ska ikkje me blanda oss opp i…
Då va barnedåpen te Mini’en unnagjort i helgå.. Og den blei feira akkurat så perfekt se eg va redd for…
Opp tidlig på søndagen , spiste ein god frokost … Stelte dei to ungane me hadde heima.. Dei to eldste øvenatta sjå kvar sine besteforeldre , for sikkerhets skyld…
Tok oss ein dusj…. Kvar for oss sjølvsagt… Tar ingen sjangser for tiå, har ikkje tenkt å ha fleire barnadåpar…
Fekk dåpskjolen på Mini’en, bunad på Litlajentå… Dressen passet fremdeles, såvidt…. Men ikkje belte, det hadde heilt sikkert krympa på vei heim fra Tyrkia .. Men Kånå smaug seg inn i bunaden, med eit fornøyd fjes…
Kjørte te byn og sette oss i forværelset, bak alteret … Klokkå va hverken meir ellår mindre, enn hu sko vær … 7 dåpsbarn va booka inn idag og me va der først !! ..
Så det va to rimelig fornøyde foreldre se satt der med jubilanten… Som sov så søtt og viste seg fra si besta sia.. Mens det eina stressa paret itte det andra kom inn, og stod i kø for å få dåpskjolen på gullet sitt…
Eg må jo innrømma at me satt der og følte oss litt rutinerte og ovanpå..
Men….
Murphys lov har jo sin trang te gjør seg gjeldande, stort sett når an minst e venta, som alltid…
For vår lille stolte Mini, hadde ikkje tenkt å la presten få preika i fred… Han hadde tydeligvis planlagt audition for Sølvguttane (ellår Metallica), istede..
For konserten han sette igang med, før stumpen hadde rukket å bli varm på kjerkebenken, va det galnaste eg har hørt siå litleguten kom te verden ..
Jaja, rutinerte som me fortsatt følte oss , fiska me opp ei flaska med forvarma melk ..
Av me korken….
Den følelsen…
Me har glemt å ta på flasketuten… !!!
Gudhjølpe meg…. Men det gjorde han sjølsagt ikkje…
Sjøl om eg hadde lagt inn aksjer så det holdt på SøndagsSkolen i barndommen, va det null utbytte, akkurat i dag…
Men midt i uflaksen så va me ivertfall først opp te presten me vår lille vokalist fra Judas Priest….
Va rett før dåpsfontenen sprakk når presten døpte an…
Og mens dei andre i rekkå itte oss, fekk dyppa håvet sitt… Lurte eg meg ut sidedørå, raste hjem, og henta ei flaska, med tut … Og redda stumpane av resten av gudstjenesten…
Me jogga ut av kjerkå og suste heimøve, får satt igang kaffi kokingå, ordna det sista, se sko ordnast før gjestene komme inn dørå…
Men når smørbrødene komme opp på kjøkkenet i isoporboksar, og eg observere at Opp lappen e på siå og ikkje på toppen, som eg trudde an sko vær…
Får eg i panikk ett innfall, og snur begge boksane…
Ka i den vidlaste fantasi eg tenkte på ellår med, det vett eg kje, men hovudet kan det ikkje ha vore….
For sjølsagt stod smørbrødene på brett i hyller, inne isoporkjøleskapet… Og sko tas ut fra siå.. Og boksen sko stå sånn se an kom opp trappå, med pilen oppover ..
Tjera vena meg….
Begge Scud rakettane te Kånå gjekk av… Og eg skimta “Bodå” i det fjerna….
Mine brødre hjalp meg så godt di kunne å ommøblera di tebake…
Og den einaste som kommenterte nåke, det va svigermor se lurte på om smørbrødene ikkje såg litt løgne ut..
Neeeeida.. svara eg…
Men gjestene fekk ivertfall ein herlige potpurri av smørbrød…
Laks med rødbeter, rekesmørbrød med stekt løk, karbonader med sitron osv….
Så jepp… . !!
Detta va nok den siste barnedåpen her i huset ja…
Synd eg ikkje har fått isolert denna bodå ennå forresten. ….. Kaldt ikveld.. !!
[su_animate type=”fadeInUpBig” duration=”3″ delay=”1.7″]Det e egentlig litt stort det… Å ha klart å hanka inn ein såpassa stor Aktør te samarbeid med Bloggen… Men, så igjen.. Det e jo ett lite tegn, på at bloggen vår e av god kvalitet, interessant for annonsører og populær blant sine leserar … Og om eg kan få lov te å sei det… Så e eg ikkje så reint lite stolt idag… Men…. Det e dåkke leserar eg kan takka detta for, fordi dåkke lese, like og dele så mye som dåkke gjør… Så 1000 millionar takk, te dåkke … Ja …. DU.. Som lese bloggen min… Dåkke e supre altså… Ps.. Meir om detta samarbeidet, komme heilt sikkert, i nærmaste framtid… =D [/su_animate]
[su_divider text=”Gå til toppen… ” size=”6″ margin=”20″]
Nok ein herlige dag har åpenbart seg her nede i ferielandet Tyrkia. Om enn nåke tidlig … Me reiste ein liten tur inn til Gamlebyen i Side å spiste middag igår. Kor me fant ein fin restaurant med god mat, Flokken va i storform og Mini’en blei raskt kompis, med ein av servitørane …
Servitøren hadde nettopp blitt pappa og meinte han hadde ett usedvanlig godt barnatekke, ifølge seg sjøl …
Han tok med seg Mini’en te lekerommet og sa te oss at alt va under kontroll … – Just enjoy your dinner, I have control on the kids … sa han …
Jojo, tenkte eg for meg sjøl … Kontroll øve Mini’en ? … Større øvedrivelse har me vel ikkje hørt, siden den famøse pressesjefen te Saddam Hussein stod på tv og sa man hadde full kontroll, et par timar før palasset blei tatt …
Men han skal ha kred for god sjøltillit, denne her servitøren …
Litt ut i middagen våras sko Kånå te å reisa seg, for Mini’en va på vei ut av lekerommet i full fart … – No no, just sit, I take him. Seie servitøren, mens han flyr forbi for å fanga inn rømlingen og slenge an opp på skuldrene … Mini’en hyle av begeistring, mens ferden går mot lekerommet igjen …
Inn i lekerommet med rømlingen, før servitøren flyr tebake for å ta imot fleire gjester …
To minutt ittepå, så e Mini’en på tokt igjen … Samma greiå gjentar seg, servitøren flyr i fra et bord han nettopp har tatt imot og hanka inn rømlingen igjen … Mini’en hyle av fryd og servitøren likeså … Heilt klart på samma bølgelengde disse to karene …
Itte fjerde gangen seie Kånå. – Nei Frode, nå får me ta guten, stakkars mann …
Eg ser på Kånå, så på Mini’en og hans nye kompis før eg seie. – Nei, hjølpe meg, la nå maen få ett lite innblikk i ka an har begitt seg ut på, han e jo nettopp blitt pappa jo …
Kånå ser på servitøren med medfølelse, men gir itte … Det e jo ikkje alle forunt å få ein slik tornado av eit barn, som me har fått med Mini, så strengt talt kan det gjerna bare bli bedre, når hans egne vokse opp. Liksom …
Itte ei god stund, kor Mini’en har fått hilst på han i baren, kokken i restauranten og et par andre servitørar … Så ser eg at servitøren begynne å henge litt me hovudet, skrittene e ikkje lika energiske og hvilepuls trur eg det e lenge siden fyren har vært i nærheten av…
Det tar ikkje lang tid, før fyren komme med tunge skritt, svetten rennande fra pannen og levere ein euforisk Mini tebake te oss. Før han seie. – I think he needs to change a diaper !? …
Tjera vena meg … Bleieskift ska sjølsagt fyren få slippe, det må tross alt utførast på omhyggelig planlagt vis, skal man ha et håp om å få utført jobben på skikkelig vis og uten større arbeids uhell …
Men noe bleieskift e det ikkje behov for her, det lukta ikkje fis av Mini’en ein gang … Det va nok bare ein fin måte å sei at detta blei i øvekant mye, for ein servitør, nybakt pappa med høg sjøltillit og sjølerklært godt barnetekke …
Mini’en sette seg fornøyd ned i barnestolen og vinke te sin nye kompis … Som med lettelse vinke tebake og går og tar seg ett kvarters pause …
Me så i hvert fall ikkje fyren igjen før det hadde gått et kvarter, men gudhjølpe meg, ett velfortjent kvarter om eg må få sei det sjøl …
Det va på tide å gå videre så eg betalte regningen, før me reiste oss og rusla videre … Litlajentå oppdaga ein sånn tyrkisk kjole med masse dingeldangel i ei sjappa, og e solgt før me får sjangs te å summa oss …
Eg har ikkje fått kalibrert prutekunsten min ennå, siden det e første kvelden her i Tyrkia og får kjeft av Kånå … Hjølpe meg …
Guttane finne seg også kvar sin leketing, og Mini’en legge sin elsk på et lite fly fra Planes filmen …
Nå har Kånå tatt over prutingen og itte første pristilbud, så tar hu flyet lukst fra Mini og legge heile sulamitten på disken
– No, to much … We buy it another place … Seie Kånå, med bestemt stemme.
Mens hu går sakte ut av sjappå, med ein hylskrikande Mini i vognå, som kikka febrilsk på Dusty flyet … Kånå tar ein liten kunstpause når Mini’en når et skingrande crescendo, før hu fortsette sakte mot utgangen …
Den litt eldre damen i butikken ser med skrekk på Mini’en, som nå e i ferd med å gå lukst gjennom lydmuren … Eg står lika utenfor sjappå, e dritflau men observere at mange i gatå har snudd seg mot oppstandelsen …
Det har damå i butikken også observert, der blikket hennas flakker mellom Van Halen i barnavognå og publikum på utsiden …
Det e jo sjelden dei i disse sjappene tar hensyn te kunder, og står stort sett på sitt, men denna damå har innsett at hu har møtt sin overkvinne … Ikkje minst vil eg tru at dårlig rykte gjerna betyr litt der nede i sydenland …
For damå gir itte for Kånå sine krav, og komme løpende te Mini’en med flyet … Mini’en tier på sekundet og Kånå sende meg ett tilfreds blikk …
Watch an Learn … Lyse det fra augene hennas … Eg bøye meg i støvet for Gudinnen av Pruting og overtar vognå, mens eg kikka medlidende på den eldre damå i sjappå, når me går …
Me rusla videre litt rundt i gamlebyen å kikke, med et sterkt håp om at Mini’en ska slokna …
Nåke som sjølsagt han ikkje har tenkt … Han sitte som et lys med det nye Dusty flyet i fanget, og kikka med stor forundring på det yrande folkelivet i gatene, drar sikkert inn disse nye eksotiske duftene og kose seg glugg i hjel …
Itte ei stund går me opp te der taxiene står, og hyre ein tebake te hotellet. Flokken leka litt med lekene de har fått, mens Litlajentå stolt prøve kjolen sin. Før det altfor seint e klar for leggetid … Jaja, de sove sikkert lenge imårå, tenke eg og Kånå samtidig. Sjøl om me vett bedre …
Når Flokken har slokna rekke me et lite glass vin på takterassen, før me må gi itte for dagens strabaser og finne loppekassen …
Klokkå halv seks, våkna eg av ein liten krabat som akkurat har klart å rømma fra reisesengå, og dumpa ned i vår … Guten slumre i et lite kvarter, før han går komplett bananas, der i midten …
Me blir begge forvist ut på terrassen, for å ikkje vekka resten av Flokken og slik at Kånå får sin dyrebare skjønnhets søvn …
Jippi!!!
Så her sitte me … Eg og Mini’en, å kosa oss med kaffi, kjeks og eplejuice på terrassen … Her nede i sydenland … Mens fuglane kvitra, solå står sakte opp og resten av hotellet snorka i kor …
Ellår eg såg ivertfall på tv… Kånå satt me nasen ner i laptopen sin……
Men, itte ei stund, så oppdaga eg, at eg satt og såg på Disney Channel… Mi dyrebara voksentid, brukt på barne tv… Miles from Tomorrow….
Eg prøvde å tenka tebake, på koffår eg ikkje hadde skifta kanal, men det va bare ett stort hål i hukommelsen.
Sannsynligvis, har eg hatt ein liten “Restart” … Fysst full “Shutdown”….. Så ein “System Reeboot”
Kan ikkje forstå nåke aent.. ..
Alle med meir, enn mot normalt med ungar i heimen, kan nok relatera seg te det…
Trur eg…..
Det e akkurat se ein sånn “Jordfeilbrytar” se slår inn, før det blir full “Breakdown” i operativsystemet…
Ei litå “Hjernen er alene” stund…..
Ellår “Lyset e på, men ingen e hjemma” øyeblikk om du vil..
Det e sunt med sånne små justeringar av og te, ellår nesten påkrevd…
Hvis ikkje kunne man endt opp med formatert harddisk, og gjedna blitt henta av dei med kvite frakker …
Men, det kan faktisk vær ganske så skummelt, med sånne “øyeblikk” innimellom og….
F.eks hvis man har ei pratesjuke Kåna.
Då kan det vær på grenså te farligt, om man ikkje passe seg…
Alle har vel “slukt lyset” ein gang, mens Kånå e inne i ein laaaaaang avhandling om nåke, for henna, infernalsk viktigt.
Men for deg, totalt uinteressant.
For så og våkna te ett spørrande fjes, rett føre deg, se vente på “rett” svar…
Ett svar, se du ikkje har den fjernaste aning om ka bør vær…
Du prøve å skru tiå tebake, men det e tomt…
Uansett kossen du prøve å komma deg ut av den knipå , så går du på ein smell av uante dimensjonar….
Men gjennom årenes løp, har eg opparbeida den rutinen, at eg lagre stikkord underveis, når Kåna sette igang med, for meg, meiningslause tirader av informasjon, i ny og ne…
Og når det plutseligt blir stillt, å hu har satt det spørrande fjeset imot meg…
Klara eg for det mesta og svara på tenærma korrekt vis….
Men tebake te igår…
Eg satt altså i sofaen, og lurte på kor eg hadde vært, den sista stundå…. Kånå va det ingen vits å spør, hu va heilt opppslukt me pc’en…
Miles from Tomorrow va opptatt, ein eller aen plass i universet… Ungane sov…. Jaja…..
Eg tenkte at eg burde gjedna oppdatera bloggen… (E gale og, EG bloggar…..Eg har jo meir ellår mindre tatt ett omdømmemessigt selvmord i Yrkessjåfør miljøet..)
Men det va tomt…..
Abslolutt null skrivekløa…. Kikka litt på nettet itte ide’ar, men fant ingenting….
Klara ikkje å skriva nåke , bare for å skriva hellår….
Lurte litt på om eg va “tømt” for kreativitet itte “reeboote”n” …
Om det rett og slett hadde forsvunne nåken “drivere” te den “hardware’en” …
Men så slo det meg….
Ka har skjedd idag…. Eller i går då, forsåvidt….
Eg våkna, sto opp og gjekk på jobb…… Blei ferdig på jobb…. Kjørte hjem…… Spiste middag….. Hjalp litt te med lekser….
Spiste kveldsmat…. La ett par ungar…. Sette meg foran tv’en…. Blackout…..
Det hadde absolutt ikkje skjedd nåkenting….
Ingen Mini vekkt om morgenen…
Ingen ravsinte Kåner….
Rett og slett ingenting , utover normalen…. Eller unormalen…
Det har bare ikkje skjedd nåke av betydning, se har vekka inspirasjonen i meg….
Hjølpe meg….
Men sånn alikavel… Eg har ikkje heilt truå på at det e vedvarande….
