17 Mai.. Det va igår det, heile Noregs nasjonaldag.. Ein dag fylt opp med ett øredøvande folkehav, kaos lignande tilstander og køgåing av stort kaliber..

Dagen me trør i oss pølsa og is, te den store gullmedaljen.. Forsere fremover i gågaten, skolegården eller i kafeen med minimal hastighet, mens man tar halsbrekkane unnamanøvrer med barnavognå.. Manøvre man sjelden gjør ellers.. Nåken ganger e det umulig å manøvrera vognå forbi ei gruppa med folk, som står som støpt midt i sildastimen.. Og ikkje har truffet kvarandre siå sist 17 Mai..

De har heilt klart ikkje tenkt å flytta seg med det førsta.. De treffes jo bare her i gågatå kvart år, og e lika øverraska kvar gang..

Då glømmast sjølsagt alle fornuftige tankar om å holda flyt i 17 Mai trafikken, gjennom ei nærmast sprengt gågata.. Man klemme, håndhilse og kikka som oftast skikkelig irritert på den stakkars Fatter’n, som forsiktig dunka vognå diskret borti foten på 17 Mai kø proppen.. Ein propp som ikkje har nåke formeining om at man nå har stoppa heile flyten, av ett myldrande folkehav..

Gågatå står bomstille fra nord te sør.. Proppen står og konversere der gatå e smalast..

 

Fatter’n har ei ilter, småstressa men stort sett snill Kåna med seg og 3 ungar hengande itte som ein hale.. Han vett at får han ikkje åpna gjennomferdselen rimelig kjapt, e statsproblemene te Donald Trump barnamat i forhold.. Han kjenne allerede varmen fra Kånå sitt blikk i nakken, og tør ikkje snu seg av frykt for å bli gjennombora av Kånå sine varmesøkande Scud Missil, skjult bak smaragdgrønne auger, med ett hint av brunt i seg..

17 Mai.. Dagen man ska feira grunnlovsdagen.. Men kor nærmast alle fedre går på nåler og ikkje kunne vært lengre fra friheten.. Men, det e bare ein gang i året, så man lide seg gjennom den saktegåande torturen..

I visshet om at det ett år te neste gang..

 

Det va forsåvidt ikkje så gale i år, heller ikkje ifjor når me feirte på landet.. Med minimalt med folk, sånn sett i forhold te byen.. Me starta dagen grytidlig, nærmare bestemt i kvart over 6 tiå.. Både Litlajentå og Mini’en hadde kommen inn for lengst, når klokkå te Kånå ringte.. Kånå hoppa i dusjen, kidsa stakk opp i stuå og eg fikk nåken minuttar te å vakna på..

Når eg kom sluntrande opp i stuå, i bare joggebuksa og ei slitt t-skjorta.. Kikka Kånå oppgitt på meg..

– Har du ikkje kledd deg ennå du..? .. Spurte hu skingrande..

– Neeei, ska bare laga meg ein kopp kaffi, tenkte eg.. Svara eg avbalansert og avslappa..

Eg fikk “blikket” av Kånå og nappa te meg kaffien så nettopp va ferdig, og jogga ner trappå.. Hjølpe meg, her va det best å få fart i legemet, Kånå har tydligvis blod på tann i dag.. Og eg huska planen me la igår, om å prøva å vær litt i forkant i år.. Istedet for å kava mot klokkå i siste liten, som me stort sett har pleid å gjør kvart einaste år..

Dusj, barbering og klesskifte gjekk unna i ein fart.. Og eg rusla fornøyd opp te Kånå igjen, som sjølsagt ikkje va imponert.. Hu hadde kledd 4 ungar og rista bare på hovudet av min lille triumf, og stakk ner for å ordna seg sjøl..

 

Dei 2 eldste sko møta opp klokkå halv 10, og normalt så hadde me sprunget mot tiå øve gangbruå, itte å ha parkert ett par kilometer fra sentrum.. Men i år stod me ferdig parkert ved biblioteket i sentrum, klokkå halv 9.. Med hadde altså over ein time på å levera dei to eldste, finna oss ein dugande plass å se på toget og gjerna hanka te oss ein kopp kaffi..

Og her sko man jo trudd at det eina hadde tatt det andra, og at me blei utsatt for endalause uforutsette hendelser..

Men ikkje ein ting smalt i andletet på oss, foruten 17 mai toget som gikk i hytt og pine i år.. Plutselig kom de ner ei gata de aldri har gjort før, og me stod jo ikkje der.. Så eg nappa opp kameraet, og rakk ett par bilder av ryggane te gutane våras.. Når eg kom tebake kunne Kånå sjølsagt fortella, at de kom forbi oss om ikkje så lenge.. Det va visst nåke nytt detta..

For å korta ner på tidsforbruken.. Visstnok.. Eg vett ikkje..

 

Ei stund stod til og med toget bom stille i ca ett kvarter, uten å bevega seg så mye som ein cm.. Men det va nå egentlig det mest uforutsetta som skjedde, ska eg vær heilt ærlig.. Han i Midten viste ingenting anna enn eksemplarisk oppførsel denna dagen, Litlajentå, Mini’en og Eldstemann likaså.. Me va rett og slett ett dydsmønster av ein massebarnsfamilie, te ein forandring..

Litt småkjekling va det jo, men ikkje i nærheten av ka me e vant med..

Så både eg og Kånå va nærmast blenda av denna plutselige idylliske harmonien, som hadde lagt seg over oss.. Også på 17 Mai da.. Kanskje det va ein slags rettferdighet i himmelen, som nå endelig hadde funnet fram te oss..

Itte barnatoget gikk me ei litå stripa ner i byen, før Kånå sko bort på Rådhusplassen og henta dei 2 eldste..

Der fant me jaggu meg ett ledigt kafebord og.. Midt i byen.. På 17 Mai.. Ufatteligt..

 

Eg sa det te Kånå at nå får me bare huska å spilla Lotto idag, for nåke sånt som detta har aldri me opplevd før.. Kidsa fortsatte med sin sjarmerande oppførsel, til og med itte ein is og to va fortært.. Eg har ikkje vært vitne te lignande utenomjordisk oppførsel, siå .. ja … Ever.. Det sko rett og slett ikkje vært mulig, at me på 17 Mai, sko væra så finjustert inn på “rolige omstendighetar” ..

Normalt hadde gjerna både eg og Kånå, allerede vært i både fistel og forbannelse opp te fleire ganger..

Men, me hadde ikkje vært i nærheten, ikkje såvidt ein gang.. Sko detta vær vår 17 Mai, den syttende Mai’en kor me banebrytande endra offisiell opptreden..? .. Neppe.. Men, hjølpe meg kor herligt det va, me va heilt klart fortsatt i forkant.. Ingen tvil om det.. Itte ei stund suste me heimover for å laga te grillmaten, før gjestene kom..

Idyllen og harmonien vedvarte..

Selskapet blei ein skingrande affære, og alt hadde gått som smurt.. Ikkje ett einaste feilskjær hadde me hatt te nå, på denna triumferande ferden mot total suksess.. Me trudde nærmast ikkje våre egne auger, hverken eg eller Kånå.. Kidsa va fortsatt i strålande form, samarbeidet gikk som eit velsmurt maskineri.. Og gjestene va mette og fornøyde.. Til og med Svigerfar..

 

Me suste nedover mot byen igjen, for å få med oss folkatoget og russatoget, som va slått i sammen.. Egentlig likagodt, for russatoget e ikkje i nærheten av ka det ein gang va.. Ivertfall ikkje her i byen.. Politiske satirer, latterbefengte parodier av lokale kjendisar og gode slagord på plakater, det har ikkje vært å se på mangfoldige år..

Det e som om dagens ungdom ikkje har nåken spesielle budskap.. Som de gjerna vil fremma med humoristiske virkemidler..

Her for nåken år siå så va russatoget her i byen, meir lignande ett opptog for Paradise Hotel enn dei gode gamle russa togene.. Dei som bugna over av strålande godt planlagde stunt, og som man gjerna stod og humra og lo av i lange tider ittepå.. Det va vel derfor man måtte ha med seg russatoget, fordi man lurte på ka de hadde funnet på i år.. Ja, rett og slett for å sjå deia kreative påfunnene russen hadde pønska ut..

Nå tedags bare rava de forbi i halvfuddlå, slenge rundt på russakort te dei minste mens nåken gjerna rauta ett eller anna ut i luftå.. Man blir ikkje akkurat imponert, sånn som man gjerna gjorde for 10-15 år siå..

Jaja, nok om det.. Det va nå bare ein liten betraktning..

 

Om eg ska nevna nåke så kunne minna om ein smell, fra gårsdagens 17 Mai feiring, må det vara når me sko gå te bilen igjen.. Itte me hadde sett på russatoget, og skippa overgangen for å ta ein snarvei øve Haugesunds mest traffikerta gata.. Det hadde jo gått greit når me kom.. Litt verre va då når heila byn sko heim på ein gang.. Typiskt..

Men som ein engel fra himmelen, kom plutselig ein kompis kjørande så sjølsagt stoppa for oss..

The hits just keep on coming, sang Kånå mens hu vandra i lykkerus mot bilen.. Eg nynna litt med eg og.. Det hadde nesten vært ei feiring øve all forventning.. Hverken meir eller mindre.. Me suste heimover og fant fram kaker og kaffi, og venta på gjestene.. Eg rakk til og med ein bitteliten cowboy kvil på fanget te Kånå, mens me venta på gjestene.. Kidsa va ute og lekte litt i gatå..

 

Ikkje så lenge før me satte oss med bordet, og gjestene kom inn dørene.. Så nevnte eg for Kånå at det hadde nå jaggu meg gått over all forventning idag.. Hu kikka på meg, men sa med ei ettertenksom grimasa om andletet..

– Jojo, men du må ikkje ta heilt av ennå, å jinxa heila greiå..

– Tjera vena meg… Nå må du vel klara å gleda deg littegrann øve ein velstrøken dag.. For ein gangs skyld.. Svara eg optimistisk..

– Joda.. Sjølsagt.. Sa hu bare kort..

Ikkje så lenge ittepå strøymde gjestene på, og me satte oss ner ved bordet.. Praten gikk lett og ledig og kakene gikk ner på høykant.. Svigermor hadde laga ei aldeles herlige kaka, med blåbær, bringbær og massa krem dandert oppå ein marengs form.. Pavlova meina eg nåken sa den hette, forsåvidt heilt likegyldigt for meg ka navnet på kakå va, så lenge den smaka så godt..

Så, mens eg sitte i min egen lille lykkerus øve vel utført 17 feiring, og nyte ein godbit av “Pavlova’en” te Svigermor..

Så ryke dørå opp nere i gangen, og ein skingrande stemme runge opp gjennom trappahålet..

– Uææææ… Eg har fått hål i dressjakkå… Kauka ein sønderknust Han i Midten..

 

Herreguud.. Planen fra 16 mai når jakkå blei handla inn, gjekk ivertfall rett i dass.. Kor me ville handla ei jakka han kunne ha te jul, istedet for å handla ei så passa akkurat nå.. Gutalarven hadde styrt på med skateboard når det hadde gått gale..

Kånå sitt blikk sa ingenting og alt, eg hadde heilt klart jinxa heila greiå..

Hullet lyste glorete og flussande imot oss, guten blei sendt på rommet sitt og eg satt lettare oppgitt igjen nere i stuå.. Men itte ei litå stund gjekk eg opp og hadde meg ein liten prat med ulykkesfuglen.. Han va jo skikkelig lei seg, så me blei enige om at sånt kan jo skje.. Men at det gjerna ikkje va så smart å skate i 17 Mai klærnå..

Me får se om me kan finna ein slags kul lapp me kan sy eller stryka på..

 

Så te slutt kom smellen.. Men tross alt, det kunne vært så mye verre.. Ei jakka med hål i kan man øveleva, sjøl om det va nåke fortærande..

Og va ifølge Kånå, nærmast min feil..

Men, men.. Galnare ting kunne skjedd, og har forsåvidt skjedd tidligare år.. Alt i alt, så hadde me ei strålande flott 17 Mai feiring..

Og som eg skreiv igår.. Me slokna som nåken slips, i halv 10 tiå igår.. Heile gjengen..

=D