Venterommet …

 

 



 

Kapittel 1 – Venterommet …

 

Georg satt på venterommet hos urologen. Georg Strand og Sigrid hadde vært gift i snart tyve år. På disse årene hadde de fått fire barn sammen. Derfor satt Georg hos urologen akkurat nå. Fordi Sigrid enstemmig hadde vedtatt at nå var det Georg sin tur. Forresten så gikk spiralen til Sigrid snart ut på dato. En perfekt anledning for Georg til å ta ansvar, hadde Sigrid sagt.

Sigrid var enkel sånn. En ilter, småsint men stort sett snill kone. Rettferdig og rettskaffen. Men også sta. Sta som ambolten. Der ambolten gir motkraft til den kraften man påfører den, og former et avtrykk på alt man lager. Som Georg sin viljestyrke når den tydde til motstand, og kanskje argumenterte mot Sigrids ytringer.

 

Skjønt, skulle man se litt objektivt på saken, kunne man jo si at Sigrid sitt ansvar hadde gått lukst i dass. Sigrid hadde jo vitterlig født fire barn i sin periode. Kanskje hun burde tatt ansvaret sitt noe mer alvorlig hadde Georg nesten sagt den kvelden temaet kom opp. Men, for en gangs skyld hadde Georg brukt vettet i rett tid og på rett sted. Og ikke etterpå og ute i boden.

Georg elska barna sine og ville ikke vært en eneste en av dem foruten. Allikevel satt han her på venterommet, for en gang for alle å utelukke muligheten for flere.

Han satt å veide for og imot. Eller aller helst for. Ved å tenke bakover i tid. På hvordan åra hadde gått. Hvor raskt de eldste, hadde blitt store. Og hvor store de minste var blitt, så raskt.

Fredrik var seksten år snart og skulle begynne på videregående etter sommeren, en klok fyr med en klar plan for fremtiden. Leif var tretten, familiens bohem og en livsnyter av sjeldent kaliber. Han skulle starte på ungdomskolen. Tilde var ti år og en atombombe forkledd som en søt, yndig og stort sett smilende jente. Men, Georg visste annerledes, Tilde hadde mye fra sin mor. Også hadde vi Max. Selveste minstemann. Født nesten to måneder for tidlig, kronisk utålmodig og alltid på farten med sprell av ulikt kaliber.

 

Da Sigrid ble gravid med fjerdemann hadde de satt seg ned å snakka sammen. Ville de virkelig ha et barn til? Svaret kom ganske raskt, og praten ble ikke lang. Selvsagt skulle de beholde barnet. Hvor mye verre kunne det bli med fire, kontra det å ha tre barn. Tilde hadde jo vært et usedvanlig behagelig vesen, sine først leveår. De hadde jo nærmest ikke merket at de fikk nummer tre. Eller Tilde.

Noen ganger i livet tar man feil, andre ganger får man rett. Og fra den natta Max kom til verden, så hadde Georg og Sigrid saktmodig fått erfare, at mer feil, det hadde de aldri tatt i hele sitt liv.

Og nå satt Georg på et sterilt venterom for å sette punktum. Han satt for seg selv borte i en krok og funderte på avgjørelsen, mens han irriterte seg litt over det ene lysrøret i taket. Det som blinka litt i tide og utide. Slik som det røret på værelset Sigrid hadde hatt, når minstemann Max kom til verden …

 



 

Jøje meg … Nå va det gjort …

Nå e det sikkert mange som lura på ka i all verden detta e for nåke. Sånn egentlig, så lura eg litt selv også. Men, for å gjerna pressa meg sjøl te å holda fokus på et prosjekt eg har påstarta, så dele eg det her på bloggen.

Detta e første kapittel på det som kan bli en bok. Et slags utkast, på ein måte. Det finnes enda tjue kapitler til. 

En bok om Georg og Sigrid. Lett inspirert av noen man gjerna drar litt kjensel på, vil eg tru.

Så nå spør eg egentlig bare rett ut …

E det noen som kunne tenkt seg å lest meir av dette ?

Kanskje kommer kapittel 2 ut her på bloggen også, om responsen slår til … 🙈🙈🙈

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg