Rognposen …

Foto : aleris-hamlet-fertility.dk

Slik, der dukka jaggu meg kapittel tre opp også. Nå satse eg på at folk begynne å skjønne tegningen, og kanskje har lyst te å lesa heile beretningen om Georg og Sigrid.

Sleng gjerne med en kommentar om ka dåkke synast om det dåkke har fått lest til nå. Og om det frister til å gå til det skritt å kjøpe en bok …

Jøje meg, altså …

 



 

Kapittel tre – Rognposen …

 

Georg satt å smilte lett for seg selv på urologen sitt venterom. Og gjenopplevde starten på deres nye liv. Livet etter minstemann kom til verden.

Georg hadde ikke time for sent på dagen. Men, han hadde tatt fri hele dagen og møtt opp fra morgens av, for å være sikker på at rett avgjørelse ble tatt. Selv om Sigrid hadde bestemt den saken allerede, var det fortsatt Georg som hadde siste ord i saken. I hvert fall likte Georg å tro på det.

Det var tross alt hans rognpose som skulle sprettes opp og snittes i. Slik tok man ikke enkelt på.

Hva om manndommen tok uopprettelig skade av et slikt inngrep? Ville det gjøre vondt? I så fall hvor mye og hvor lenge? Og hva i all verden ville skje i ettertid, i siste fase av en god omgang med ild i torva?

Spørsmålene bygget seg opp i hjernebarken til Georg, men noe svar ville han sikkert ikke få. Ikke før etterpå. Eller inne hos urologen. Georg hadde fortsatt mange timer foran seg til å veie for og imot. Før det var hans tur og fremtidige bleieskift på egne barn ble en saga blott.

Bare ordet bleieskift burde nesten ene og alene vært nok, for at Georg nærmest kunne løpt inn til legen, slengt seg villig ned på benken, spredt bena og kauka høyt ut «Kutt strengen for helvete, kutt den nå!»

Skjønt, det var ikke slik at bleieskift i seg selv var det han hadde kraftige aversjoner mot. Han hadde mer enn gjerne tatt sin tørn når det måtte til. Det var disse mer eller mindre ti årene med sammenhengende bleieskift som gnagde på Georg sitt sinn. Skulle man slengt en etterpåklatt til på slutten av karrieren her nå, så ville man jo sømløst gått over til barnebarn.

Man kan godt ha en slags karens periode på noen år, før man sitter med barnebarn på fanget. Som plutselig må skiftes på. Georg nikka for seg selv der han satt, før et stort flir bredte seg i ansiktet hans.

En helt spesiell bleieskift episode trengte seg frem fra glemselens slør langt bak i minnebanken. Og før Georg visste ordet av det, satt han der på urologen sitt venteværelse, og humret høyt for seg selv.

 

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg