Bleieskiftet, på en måte …

 

Som en liten finale på dagens bokteaser, kommer kapittel fire. Men, nå er det stopp …

Resten får man få med seg når eg har kommen i mål. Satser på at nysgjerrigheten nå e nok vekka, til at dåkke lesere vil ha mer.

Ha ein strålende søndags kveld, Folkens.

Over og ut, fra meg og bokmas, for ei stund …

 



 

Kapittel fire – Bleieskift

 

Georg lå på sofaen og døset etter en travel dag på jobb. Sigrid var oppe på loftet i deres eminente rekkehus de nesten hadde vokst ut av og rydda rommene til de to eldste. To gutter som var ute å lekte i gata for fulle mugger, mens Tilde på litt over to år satt i stolen sin og titta på en film. Barbie og den magiske skoen, eller noe slikt. Det var en lun, fin og harmonisk ettermiddag, og Georg lå på sofaen med en snodig følelse innabords.

En følelse av noe som ikke stemte. Slike følelser man som forelder alltid får, når omgivelsene ikke helt svarer til det man forventer. Og lune, fine og harmoniske ettermiddager. De var virkelig av sjeldenhetene, etter at Max hadde kommet til verden. Men, nå lå minstemann og sov som en stein i babynestet sitt.

En slik krybbesak med himling over, som var så populært og Sigrid selvsagt måtte ha. Det var dette med å kjempe sine kamper, ambolten og slikt igjen.

Det var ikke før Georg langt bak i underbevisheten hørte noen merksnodige lyder, at denne ettermiddagen tok en vending mot normalen. Georg letta på det ene øyelokket og titta mot der lyden kom fra. Klukk, klukk, klukk. Lyden var nett som når man heller ut en flaske med vann i vasken. Tilde stod i en merkelig stilling midt på en annen av Sigrid sine nye innkjøp.

Det langhårede gulvteppe som omringa sofaen, og stuebordet hvilte sine ben på. Og der stolen til Tilde stod foran tv’en.

Tilde hadde fått en snodig knekk i knærna og et mildt forskrekka uttrykk i ansiktet. Georg åpna det andre øyelokket og så nøyere på seansen som hadde oppstått. Det begynte å knitre i bleietapen da Georg plutselig forstod hva som foregikk. Han spratt opp av sofaen for å redde Sigrid sitt nyinnkjøpte langhårede teppe, og for å få Tilde ned på badet, før bleien eksploderte oppe i stua.

Tilde hadde hatt en lei og løs mage det siste døgnet. Og bleiene hadde vært deretter.

Men, nå så saken ut til å ta en ny og dramatisk vending, der bleia var fylt til randen og bulte til alle kanter. Georg tok tak i Tilde under hver arm, og løfta henne lynkjapt opp med strake armer. Før han løp mot trappa. Tilde skvatt av både Georg sitt uventa tigersprang og dette uvanlige løftegrepet, og satte i et durabelig skrik.

Bena gikk som trommestikker og Georg var redd bleia skulle ryke når som helst.

Sigrid hadde hørt hylet til Tilde, som igjen hadde vekka Max og nå kauka de i kor, så det sang i husets fire vegger. Tump, tump, tump. Sigrid kom løpene ned trappene og kikka sjokkert bort på Georg. Der han bar Tilde med strake armer langt over bakken, i stormskritt mot trappa. «Men, hva i helsikke er det du gjør, Georg?» Kvein Sigrid til, og nappa til seg Tilde som strigråt av både sjokk og denne uvanlige behandlingen.

«Neeeee eee ei … .. .» Lengre kom ikke Georg i advarselen sin, før Sigrid trødde Tilde inn i et realt hoftefeste. Slik man normalt bærer små barn.

Barn med bleier som ikke er på randen til å eksplodere, som en granat med dritt midt i trappeoppgangen. For nå skjedde saker og ting så kjapt, at når det hele var over stod Sigrid igjen å lurte på hva i himmelens navn som hadde skjedd.

I samme sekund som Sigrid smalt Tilde inn i et solid hoftefeste, eksploderer bleia i et salig inferno av dritt som spruter overalt. Men mest, nedover hele høyre side på Sigrid’s lekre smekre legemet. En snek av sjeldent kaliber la seg i trappehullet, og Georg begynte å brekke seg i ren og skjær refleks.

«Men, for svarte salte bananer, Georg!» Utbryter Sigrid, og ser med vantro rett i øynene til Georg. «Hvorfor sier du ikke i fra da, din forbaska sosemikkel»

Georg så tilbake på Sigrid, og innimellom smågulp og brekninger forsøkte han å skjule ei latterkule som kom krypende fra tærna og opp. «Men, kjære vene meg da, Sigrid» begynte Georg. «Jeg. Si ifra!?». Fortsatte han, og skulle til å si mer. Men, Sigrid hadde allerede trampa videre nedover trappa og inn på badet, med en brun fartsstripe liggende i dragsuget.

Det var sikkert like godt. Georg hadde en mistanke til at uansett hva han hadde sagt, der og da, så ville ingenting virket formildende.

Trappa så ikke ut, heller ikke veggene. Georg ramla ned på at det eneste som kunne ta luven av denne klasebombe episoden, og muligens redde resten av kvelden. det var at han fant frem vaskebøtta, klor og en haug med filler. Og satte i gang med en real vaskejobb. To timer senere var trappa like hvit, som den dagen Georg og Sigrid overtok rekkehuset.

En katastrofe var et faktum, men en annen var mer eller mindre avverget. Som en liten grand finale, skar Georg vegg akrylfugen mellom trappa og veggen, og la en ny.

Akrylen viste seg noe vanskelig å gjøre ren.

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg